Pressemelding, 15.05.2009

Nr.: 48/2009

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Status: Arkivert

Nye hovedtall i det reviderte budsjettet for 2009:

Finanskrisen rammer Norge mindre enn andre land

For å dempe oppgangen i ledigheten foreslår Regjeringen å øke bruken av oljeinntekter med ytterligere 9,5 milliarder kroner. – Samlet bruker vi nå nesten 130 milliarder kroner fra oljeinntektene for å sikre folks arbeidsplasser. Vi styrker kommuneøkonomien, vi øker antallet studieplasser og setter inn flere arbeidsmarkedstiltak, sier finansminister Kristin Halvorsen.

Den internasjonale finanskrisen har bidratt til en kraftig forverring av utsiktene for internasjonal økonomi. Også norsk økonomi påvirkes, men det økonomiske tilbakeslaget ventes å bli mindre omfattende hos oss enn i mange andre land.

– Budsjettet for 2009 er det mest ekspansive på over 30 år, og impulsene fra finans- og pengepolitikken er sterkere i Norge enn i de aller fleste andre land. Vi har handlet raskt og kraftig for å dempe virkningene av finanskrisen og det internasjonale tilbakeslaget på produksjon og sysselsetting. Vi må likevel regne med at ledigheten kan øke til 3¾ prosent som gjennomsnitt for inneværende år og opp mot 4¾ prosent neste år, det vil si om lag 120000 arbeidsledige. Dette innebærer en klar oppgang i månedene framover, mens utviklingen neste år blir mer stabil, sier finansminister Kristin Halvorsen.

Krisen i internasjonale finansmarkeder i fjor høst slo også ut i Norge. Raske og omfattende tiltak fra norske myndigheter har bidratt til å stabilisere utviklingen i de norske markedene og til å bedre tilgangen på nye lån for norske banker, husholdninger og bedrifter.

– Finanskrisen har smittet over på realøkonomien, og Norges handelspartnere rammes hardt. Dette påvirker også norske eksportbedrifter og norsk økonomi. Vi er nå inne i en utfordrende tid for norsk økonomi. Regjeringens aktive økonomisk politikk, gunstig næringsstruktur og en stor offentlig sektor med gode fellesskapsløsninger bidrar til at utslagene ser ut til å bli langt mindre i Norge enn i mange andre land, sier finansminister Kristin Halvorsen.

Bruken av oljeinntekter øker med 55 milliarder kroner fra 2008 til 2009, tilsvarende 3 prosent av BNP for Fastlands-Norge. Også pengepolitikken er nå svært ekspansiv. Siden oktober 2008 har Norges Bank senket styringsrenten med til sammen 4,25 prosentpoeng, til 1,5 prosent. Dersom rentenedgangen slår fullt over i bankenes innskudds- og utlånsrenter, vil dette isolert sett bidra til å øke husholdningenes inntekter med over 30 milliarder kroner på årsbasis. Norges Bank har signalisert ytterligere rentenedsettelser ned mot 1 prosent gjennom 2009. Den ekspansive økonomiske politikken trekker i retning av at husholdningenes etterspørsel vil ta seg opp utover i 2009 og i 2010. For 2009 anslås det likevel en nedgang i BNP for Fastlands-Norge på 1 prosent, mens aktiviteten forventes å øke med rundt ¾ prosent fra 2009 til 2010.

Hovedtrekkene i Regjeringens forslag i revidert budsjett for 2009 er:

  • Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 130 milliarder kroner, som er 39 milliarder kroner over forventet fondsavkastning, og som tilsvarer 5,7 prosent av fondskapitalen ved inngangen av året.
  • Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet utgjør 7,2 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge, en økning på 3,0 prosentpoeng fra nivået i 2008. Ifølge denne indikatoren framstår budsjettet for 2009 som klart mer ekspansivt nå enn etter Stortingets behandling av tiltaksproposisjonen, da impulsen ble anslått til 2,4 prosentpoeng. I det opprinnelige budsjettforslaget fra i fjor høst ble impulsen anslått til 0,7 prosentpoeng.
  • En reell økning i statsbudsjettets underliggende utgifter på 6¾ prosent regnet i forhold til regnskapet for 2008. Dette er om lag dobbelt så høyt som i det opprinnelige budsjettforslaget.
  • Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2009 kan anslås til om lag 117,6 milliarder kroner. Underskuddet dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond ­ Utland. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge øker det oljekorrigerte underskuddet fra 0,7 prosent i 2008 til 6,5 prosent i 2009. Den store økningen i det oljekorrigerte underskuddet må ses i sammenheng både med den ekspansive innretningen av budsjettet og med virkningen av svakere konjunkturer på offentlige inntekter og utgifter (automatiske stabilisatorer).
  • Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 261,4 milliarder kroner i 2009.
  • Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond kan anslås til 237,4 milliarder kroner.
  • Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2009 anslås til 2 494 milliarder kroner, hvorav kapitalen i utenlandsdelen utgjør om lag 2 400 milliarder kroner. Til sammenlikning anslås verdien av allerede opparbeidede rettigheter til alderspensjon fra folketrygden til 4 529 milliarder kroner ved utgangen av 2009.
  • Kommuneøkonomien styrkes med 1 milliard kroner i Revidert nasjonalbudsjett i form av økte rammeoverføringer til kommunene. Realveksten i kommunenes samlede inntekter fra 2008 til 2009 anslås etter dette til 9,5 milliarder kroner eller 3,3 prosent.Veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 4,9 milliarder kroner, tilsvarende 2,4 prosent. Veksten er regnet ut fra anslag på regnskap for 2008. Den finanspolitiske pakken fra januar inneholdt flere tiltak rettet mot kommunene, blant annet et midlertidig vedlikeholdstilskudd på 4 milliarder kroner i 2009 og økte inntekter fra momskompensasjon på 800 millioner kroner. Disse inntektene er holdt utenom ved beregning av inntektsveksten i kommunesektoren.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 foreslås også noen mindre tekniske endringer i skatte- og avgiftsreglene som har liten betydning for statsbudsjettets inntekter i 2009.

 

Nøkkeltall for norsk økonomi


Norges handelspartnere rammes hardt av finanskrisen
Etter flere år med sterk vekst har store vanskeligheter i finansmarkedene bidratt til en kraftig forverring av utsiktene for internasjonal økonomi. Både produksjon og sysselsetting falt dramatisk i industrilandene i 4. kvartal i fjor, og nedgangen fortsatte i 1. kvartal i år. Også framvoksende økonomier i Øst-Europa og Asia er hardt rammet.

I de fleste land har myndighetene iverksatt omfattende tiltak for å stabilisere finansmarkedene og dempe tilbakeslaget i økonomien. Sentralbankenes styringsrenter er redusert til svært lave nivåer, og i flere land er virkemiddelbruken i utøvelsen av pengepolitikken blitt utvidet til å omfatte kjøp av statspapirer og private verdipapirer. I tillegg brukes finanspolitikken i de fleste land aktivt for å dempe konjunkturnedgangen.

Omfattende penge- og finanspolitiske tiltak i mange land ventes å få gradvis større effekt i månedene framover, men det ligger likevel an til at de tradisjonelle industrilandene i 2009 vil oppleve det sterkeste tilbakeslaget siden 2. verdenskrig. Nedgangen i aktivitet hos våre handelspartnere ventes å avta i styrke gjennom 2009, for så å snu til moderat vekst gjennom i 2010. I tråd med anslag fra IMF, OECD og Europakommisjonen legges det i Revidert nasjonalbudsjett til grunn at BNP hos våre viktigste handelspartnere vil falle med om lag 4 prosent fra 2008 til 2009. Fra 2009 til 2010 anslås vekst nær null.


Klart mindre nedgang i den økonomiske aktiviteten i Norge enn hos handelspartnerne
Også norsk økonomi påvirkes av finanskrisen og av det internasjonale tilbakeslaget, men det økonomiske tilbakslaget ligger an til å bli mindre markert hos oss enn i mange andre industriland.

Norsk økonomi passerte en konjunkturtopp allerede ved årsskiftet 2007/2008. Omslaget ble forsterket av den internasjonale finanskrisen og svikt i etterspørselen etter viktige norske eksportprodukter. Redusert inntjening og vanskeligere tilgang på finansiering har bidratt til nedgang i bedriftenes investeringer.

Penge- og finanspolitikken bidrar nå med meget sterke impulser til økonomien, samtidig som investeringsaktiviteten i petroleumsnæringen ventes å holde seg godt oppe gjennom 2009. Rentereduksjonene til Norges Bank gir betydelig vekst i husholdningenes kjøpekraft og er ventet å bidra til at husholdningenes etterspørsel tar seg klart opp gjennom året. Selv om den svake utviklingen i internasjonal økonomi rammer konkurranseutsatte næringer, ligger det an til en bedre utvikling i Norge enn i de fleste andre land. BNP for Fastlands-Norge anslås å falle med 1 prosent i år, for deretter å øke med ¾ prosent i 2010.


Klart økende ledighet og tegn til lavere sysselsetting
Så langt i år har sysselsettingen falt noe, mens arbeidsledigheten har økt. Det er i første rekke personer med bakgrunn fra industrien og bygg og anlegg som melder seg ved arbeidskontorene. Sysselsettingen anslås nå å falle både i 2009 og 2010, og arbeidsledigheten anslås å stige fra 2½ prosent av arbeidsstyrken i 2008 til 3¾ prosent som gjennomsnitt i 2009, for så å flate ut på i underkant av 4¾ prosent i 2010.


Lønnsveksten er på vei ned
Den gjennomsnittlige årslønnsveksten i 2008 anslås av Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) til 6 prosent, som er den høyeste årslønnsveksten siden 1998. Svakere økonomiske utsikter og oppgangen i ledigheten bidrar nå til lavere lønnsvekst. Basert på resultatene så langt i årets lønnsoppgjør anslås gjennomsnittlig årslønnsvekst i 2009 til 4 prosent.


Lavere konsumprisvekst
Høy vekst i husleiene og en betydelig oppgang i prisene på importerte konsumvarer bidro til at konsumprisene justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) økte med 2,8 prosent fra 1. kvartal 2008 til 1. kvartal 2009. Det anslås nå at årsveksten i KPI-JAE avtar fra 2,6 prosent i 2008 til 2,4 prosent i 2009. Lavere vekst i KPI-JAE ventes sammen med en nedgang i energiprisene å trekke veksten i de samlede konsumprisene (KPI) ned fra 3,8 prosent i fjor til 1,8 prosent i år.


Oljeprisen mer stabil
Det økonomiske tilbakeslaget internasjonalt har ført til nedgang i etterspørselen etter råolje. Dette bidro til at oljeprisen falt fra 740 kroner per fat i begynnelsen av juli i fjor til litt over 275 kroner per fat ved årsskiftet. Hittil i år har utviklingen i prisen på nordsjøolje vært mer stabil. Fram til midten av mars var gjennomsnittlig oljepris på vel 300 kroner per fat. Etter dette har oljeprisen steget noe, og den er nå i overkant av 360 kroner per fat.

I Revidert nasjonalbudsjett er det lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 350 kroner per fat i 2009, det samme som i tiltaksproposisjonen fra januar i år.

Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond. Mrd. Kroner1

 

    Regnskap

Anslag

2007

2008

2009

Totale inntekter

1 030,1

1 182,6

1 021,9

1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet

337,4

437,7

288,4

   1.1 Skatter og avgifter

191,2

245,2

164,5

   1.2 Andre petroleumsinntekter

146,3

192,5

123,9

2 Inntekter utenom petroleumsinntekter

692,7

744,9

733,5

   2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

632,9

680,4

674,6

   2.2 Andre inntekter

59,8

64,5

58,8

Totale utgifter

715,1

778,6

878,1

1 Utgifter til petroleumsvirksomhet

21,1

21,8

27,0

2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

694,0

756,7

851,0

Overskudd på statsbudsjettet før overføring til
Statens pensjonsfond – Utland

315,0

404,1

143,8

-  Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

316,4

415,9

261,4

=  Oljekorrigert overskudd

-1,3

-11,8

-117,6

+  Overført fra Statens pensjonsfond – Utland

2,8

8,4

117,6

=  Overskudd på statsbudsjettet

1,5

-3,4

0,0

+  Netto avsatt i Statens pensjonsfond – Utland

313,6

407,5

143,8

+  Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond1

78,4

103,1

93,6

=  Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond

393,5

507,2

237,4

Memo:

Markedsverdien av Statens pensjonsfond – Utland2

2 018,5

2 279,6

2 400,0

Markedsverdien av Statens pensjonsfond2

2 135,8

2 367,4

2 493,5

1) Statens pensjonsfond ble opprettet 1. januar 2006 som en overbygning for Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet.
2) Ved utgangen av året.

Kilde: Finansdepartementet.

 

 

Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før1

Mrd. kroner 20082

2008

2009

 

 

2010

Privat konsum

992,3

1,5

0,0

. .

Offentlig konsum

489,0

3,7

5,7

. .

Bruttoinvesteringer i fast kapital

527,2

3,3

-6,3

. .

   Oljeutvinning og rørtransport

122,8

7,1

5,5

. .

   Bedrifter i Fastlands-Norge

201,9

6,6

-16,1

. .

   Boliginvesteringer

99,0

-8,9

-12,0

. .

Etterspørsel fra Fastlands-Norge3

1 859,9

2,1

-0,4

Eksport

1 196,3

0,9

-5,3

. .

   Herav: Råolje og naturgass

590,8

-2,3

-4,5

. .

   Tradisjonelle varer

324,2

4,8

-7,3

. .

Import

731,4

4,2

-2,4

. .

   Herav: Tradisjonelle varer

480,0

3,2

-4,0

. .

Bruttonasjonalprodukt

2 537,9

2,0

-1,9

. .

   Herav: Fastlands-Norge

1 842,5

2,4

-1,0

¾

Andre nøkkeltall:

   Sysselsetting, personer

3,2

-1

-1½

   Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)

2,6

   Årslønn

6,0

4

. .

   Konsumprisindeksen (KPI)

3,8

1,8

. .

   KPI-JAE

2,6

2,4

. .

   Oljepris, kroner pr. fat

527

350

402

   Driftsbalansen (pst. av BNP)

18,4

9,8

. .

   Tremåneders pengemarkedsrente4

6,2

3,0

. .

   Konkurransekursindeksen4

97,1

101,2

. .

   Husholdningenes sparing, pst. av disponibel inntekt

2,1

. .

1) Beregnet i faste 2006-priser der ikke annet er angitt
2) Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser.
3) Utenom lagerendring.
4) Anslag for tremåneders pengemarkedsrente og konkurransekursindeksen er basert på hhv. terminrenter og terminvalutakurser i mai.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.