Pressemelding, 13.10.2009

Nr.: 70/2009

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Status: Arkivert

Nøkkeltall i budsjettet for 2010

Den internasjonale finanskrisen og tilbakeslaget i verdensøkonomien har stilt norsk økonomi overfor store utfordringer. Myndighetene i mange land møtte krisen med omfattende tiltak. I Norge har vi svart med målrettede og kraftfulle tiltak i finansmarkedene, og ved raskt å dreie den økonomiske politikken i ekspansiv retning.

Forholdene i penge- og kredittmarkedene er vesentlig bedret. Det er også klare tegn til at den økonomiske aktiviteten er på vei oppover igjen, etter en svært svak utvikling mot slutten av 2008 og inn i 2009. For 2010 anslås det en vekst i BNP for Fastlands-Norge på vel 2 prosent, etter en nedgang på 1 prosent i år. Den anslåtte veksten i 2010 er lavere enn trendveksten i økonomien, og ledigheten ventes å øke noe også fra i år til neste år. Regjeringen har derfor funnet det riktig å legge opp til et svakt ekspansivt budsjett for 2010.

Finanskrisen og tilbakeslaget i verdensøkonomien ble møtt med omfattende tiltak fra myndighetene i mange land. Det ligger likevel an til at 2009 blir det svakeste året for Norges handelspartnere siden andre verdenskrig. Situasjonen har imidlertid bedret seg de siste månedene, og nedgangen i den økonomiske aktiviteten hos våre handelspartnere kan bli snudd til oppgang tidligere enn antatt.

Også i Norge var Regjeringen og Norges Bank raskt ute med tiltak for å stabilisere finansmarkedene. I tillegg ble den økonomiske politikken lagt om i ekspansiv retning. Norges Bank har redusert sin styringsrente med hele 4,5 prosentpoeng til 1,25 prosent, mens finanspolitikken i 2009 er den mest ekspansive på over 30 år. Myndighetenes tiltak har bidratt til at tilbakeslaget er svakere i Norge enn i de fleste andre land. Nedgangen i produksjonen har vært klart mer begrenset enn hos våre handelspartnere, og vi har den laveste arbeidsledigheten i Europa.

Regjeringens budsjettforslag for 2010 innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 148,5 milliarder kroner. Dette er om lag 44,6 milliarder kroner over anslaget for forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland, og en økning på om lag 14,6 milliarder kroner i forhold til anslått strukturelt underskudd for 2009

Den foreslåtte økningen i bruken av oljeinntekter i 2010 tilsvarer om lag ½ prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge. Makroøkonomiske modellberegninger tilsier at den ekspansive virkningen av 2010-budsjettet er svakere enn det som isolert sett antydes av denne indikatoren. Blant annet skyldes over 6 milliarder kroner av økningen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet fra 2009 til 2010 lavere utbytteinntekter til staten. Slike inntektsreduksjoner har normalt en mindre ekspansiv virkning enn en tilsvarende økning i utgiftene. Statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst anslås til om lag 1¾ prosent i 2010. Dette er lavere enn den trendmessige veksten i fastlands-BNP, og også lavere enn den anslåtte veksten i BNP for Fastland-Norge neste år.

Handlingsregelen for budsjettpolitikken er en plan for en gradvis økning i bruken av oljeinntekter, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning – anslått til 4 prosent - av fondskapitalen ved inngangen til året. Samtidig åpnes det for at bruken av petroleumsinntekter det enkelte år kan avvike fra 4-prosentbanen, for å bidra til å jevne ut svingninger i økonomien. Finanskrisen og det kraftige internasjonale tilbakeslaget har gjort det nødvendig å benytte denne handlefriheten, slik at finanspolitikken har kunnet bidra til å stabilisere utviklingen i norsk økonomi.

Hovedtrekk i budsjettforslaget for 2010

Hovedtrekkene i budsjettforslaget for 2010 kan oppsummeres slik:(alle beløp er oppgitt i 2010-kroner):

  • Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 148,5 milliarder kroner, som er 44,6 milliarder kroner høyere enn forventet fondsavkastning i 2010.
  • Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet anslås å øke med 14,6 milliarder kroner fra 2009 til 2010. Målt som andel av trend BNP er økningen om lag ½ prosentpoeng (se boks 3.2 i Nasjonalbudsjettet 2010).
  • Samme skatte- og avgiftsnivå som i 2009.
  • En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på om lag 1¾ prosent fra 2009 til 2010.
  • En reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra 2009 til 2010 på 2,6 prosent, eller om lag 8 milliarder kroner. Kommunenes frie inntekter øker reelt med i overkant av 4,2 milliarder kroner, tilsvarende 1,9 prosent. Veksten er da regnet i forhold til inntektsnivået i 2009 slik det ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2009.
  • Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2010 anslås til knapt 154 milliarder kroner, en økning på knapt 36 milliarder kroner fra 2009. Lavere skatteinntekter og økte utgifter til ledighetstrygd som følge av svakere konjunkturer (såkalte automatiske stabilisatorer) bidrar med 25 milliarder kroner av denne økningen. Målt i forhold til trend-BNP for Fastlands-Norge utgjør det olje­korrigerte underskuddet 8,1 prosent i 2010, mot 6,5 prosent i 2009 og 0,7 prosent i 2008.
  • Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til om lag 220 milliarder kroner.
  • Netto avsetning i Statens pensjonsfond – Utland, der overføringen til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet er trukket fra, anslås til i underkant av 67 milliarder kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond, det vil si inklusive renter og utbytte på fondskapitalen, anslås til vel 172 milliarder kroner.
  • Markedsverdien av Statens pensjonsfond – Utland ved utgangen av 2010 anslås til om lag 2 824 milliarder kroner, mens kapitalen ved utgangen av inneværende år anslås til 2 597 milliarder kroner. Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond, som også inkluderer innenlandsdelen av fondet, anslås ved utgangen av 2010 til om lag 2 931 milliarder kroner. Til sammenlikning anslås statens forpliktelser til alderspensjoner i folketrygden til 4 771 milliarder kroner ved utgangen av 2010.

Tabell 1 Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond. Milliarder kroner

Regnskap

Anslag

2007

2008

2009

2010

Totale inntekter

1 030,1

1 182,6

1 022,8

974,1

1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet

337,4

437,7

290,5

244,8

1.1 Skatter og avgifter

191,2

245,2

170,9

123,8

1.2 Andre petroleumsinntekter

146,3

192,5

119,6

121,0

2 Inntekter utenom petroleumsinntekter

692,7

744,9

732,3

729,3

2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

632,9

680,4

674,2

677,0

2.2 Andre inntekter

59,8

64,5

58,1

52,3

Totale utgifter

715,1

778,6

876,2

907,5

1 Utgifter til petroleumsvirksomhet

21,1

21,8

25,8

24,4

2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

694,0

756,7

850,4

883,1

Overskudd på statsbudsjettet før overføring til
Statens pensjonsfond – Utland


315,0


404,1


146,6


66,6

- Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

316,4

415,9

264,7

220,4

= Oljekorrigert overskudd

-1,3

-11,8

-118,1

-153,8

+ Overført fra Statens pensjonsfond – Utland

2,8

8,4

118,1

153,8

= Overskudd på statsbudsjettet

1,5

-3,4

0,0

0,0

+ Netto avsatt i Statens pensjonsfond – Utland

313,6

407,5

146,6

66,6

+ Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens
pensjonsfond


78,4


103,1


108,4


105,6

= Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens
pensjonsfond


393,5


507,2


255,0


172,2

Memo:

Markedsverdien av Statens pensjonsfond – Utland1

2 018,5

2 279,6

2 597,3

2 823,8

Markedsverdien av Statens pensjonsfond1

2 135,8

2 367,4

2 697,9

2 930,9

Statens alderspensjonsforpliktelser i folketrygden

3 955

4 257

4523

4771

1) Ved utgangen av året.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

 

Hovedtrekk og nøkkeltall for den økonomiske utviklingen

Den internasjonale nedgangen kan bli snudd til oppgang tidligere enn antatt

Etter et kraftig tilbakeslag mot slutten av fjoråret og inn i 2009, tyder løpende informasjon på at nedgangen i aktiviteten hos våre handelspartnere stoppet opp i 2. kvartal i år og ble snudd til moderat oppgang i 3. kvartal. Situasjonen i finansmarkedene er vesentlig bedret, og råvareprisene har økt. Det legges til grunn at veksten hos våre handelspartnere tar seg videre opp framover. Som følge av den svært svake utviklingen mot slutten av 2008 og inn i 2009 anslås BNP likevel å falle med 3½ prosent fra i fjor til i år, mens det til neste år anslås en vekst på 1¼ prosent for handelspartnerne samlet. Anslagene for 2009 og 2010 er henholdsvis ¼ og 1 prosentpoeng høyere enn tilsvarende anslag i Revidert nasjonalbudsjett 2009. Gjennomsnittlig arbeidsledighet hos våre handelspartnere anslås til 8 prosent i 2009 og 10 pst. i 2010.

Usikkerheten knyttet til den videre utviklingen i internasjonal økonomi er betydelig. Det er fortsatt store ubalanser i internasjonal handel. Videre vil de kraftige finanspolitiske stimulansene etter hvert måtte reverseres. Økt privat sparing i USA og enkelte andre land kan også komme til å dempe veksten i samlet etterspørsel framover. På den annen side kan høyere innenlandsk etterspørsel i framvoksende økonomier bidra positivt til veksten i internasjonal økonomi framover.

Situasjonen i finansmarkedene er vesentlig bedret

Bedringen i finansmarkedene har kommet etter at myndighetene i mange land har satt i verk omfattende tiltak. Også i Norge var Regjeringen og Norges Bank raskt ute med å iverksette målrettede tiltak for å stabilisere finansmarkedene. I likhet med utviklingen internasjonalt har risikopremiene falt og kredittflyten tatt seg opp i penge- og obligasjonsmarkedene. Lånetilgangen for husholdninger har holdt seg stabil gjennom de siste kvartalene, og Norges Banks siste utlånsundersøkelse viste at bankene ikke planla ytterligere innstramminger i kredittpraksisen overfor ikke-finansielle foretak. Utviklingen i renter og aksjekurser tyder på at markedsaktørene nå ser lysere på den videre økonomiske utviklingen.

Aktiviteten i norsk økonomi ventes å øke framover

Så langt har den internasjonale finanskrisen og tilbakeslaget i verdensøkonomien slått klart mindre ut i Norge enn i de fleste andre land. Arbeidsledigheten er fortsatt på et moderat nivå, og nedgangen i produksjonen har vært klart mer begrenset i Norge enn hos våre handelspartnere. Denne forskjellen må blant annet ses i lys av at mange oljeserviceselskaper og deler av både industrien og tjenestesektoren fortsatt nyter godt av høy aktivitet i petroleumsnæringen. Videre har vi relativt sett mindre produksjon av industrielle ferdigvarer enn for eksempel Sverige og Tyskland, som har blitt vesentlig hardere rammet av fallet i internasjonal etterspørsel enn Norge. Ettersom norske husholdninger i hovedsak har lån med flytende rente, slår dessuten lavere styringsrente relativt raskt igjennom i norsk økonomi. En stor offentlig sektor og en ekspansiv budsjettpolitikk bidrar også til å dempe tilbakeslaget i norsk økonomi.

Løpende statistikk viser at aktiviteten i norsk økonomi nå er på vei opp, og oppgangen ser ut til å kunne komme noe raskere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2009. Husholdningenes etterspørsel øker, og oljeinvesteringene har utviklet seg sterkere enn ventet. Samtidig kan oppgangen i veksten internasjonalt bidra til at eksporten tar seg raskere opp enn tidligere lagt til grunn. Som følge av svak utvikling rundt årsskiftet 2008 - 2009 anslås BNP for Fastlands-Norge likevel å falle med 1 prosent i 2009. For 2010 anslås en vekst på 2 prosent, som er en oppjustering på 1¼ prosentpoeng siden Revidert nasjonalbudsjett.

Utviklingen i arbeidsmarkedet har vært bedre enn tidligere ventet

Etter at sysselsettingen i fastlandsøkonomien gikk noe ned mot slutten av 2008 og inn i 2009, har den holdt seg relativt stabil de siste månedene. Samtidig har arbeidsledigheten ligget på i overkant av 3 prosent av arbeidsstyrken. Gjennomsnittlig ledighet for 2009 anslås nå til 3,2 prosent. Med vekst under trendvekst ligger det an til en viss økning i arbeidsledigheten neste år, og gjennomsnittlig ledighet for 2010 anslås til 3,7 prosent. Dette er klart lavere enn gjennomsnittet for de siste 20 årene. Anslagene innebærer at AKU-ledigheten vil utgjøre om lag 90 000 personer ved utgangen av 2009, for så å flate ut på i underkant av 100 000 personer i andre halvår 2010.

Usikkerheten er fortsatt stor, men risikobildet synes noe mer balansert enn tidligere

Faren for en negativ spiral, der en stadig svakere utvikling i finansmarkedene og realøkonomien gjensidig forsterker hverandre, framstår nå som betydelig redusert, og risikobildet er mer balansert enn da anslagene til Revidert nasjonalbudsjett ble utarbeidet i mai. Usikkerheten knyttet til den videre økonomiske utviklingen er imidlertid fortsatt betydelig, og trolig større for enkeltnæringer enn for økonomien sett under ett.


Tabell 2 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før 1

Mrd kroner2

2008

2008

2009

2010

Privat konsum

991,4

1,4

0,3

4,0

Offentlig konsum

490,2

3,8

5,6

2,1

Bruttoinvesteringer i fast kapital

529,3

3,9

-5,9

-1,0

Herav:Oljeutvinning og rørtransport

122,2

6,6

7,0

3,0

Bedrifter i Fastlands-Norge

202,1

6,8

-16,4

-2,6

Boliger

99,6

-8,1

-12,0

0,5

Offentlig forvaltning

78,0

5,8

13,2

-2,0

Etterspørsel fra Fastlands-Norge3

1 861,4

2,2

-0,3

2,4

Eksport

1 225,8

1,4

-6,5

0,1

Herav: Råolje og naturgass

620,5

-1,5

-4,4

-2,1

Tradisjonelle varer

324,2

4,8

-11,0

1,6

Import

732,7

4,4

-4,9

2,4

Herav: Tradisjonelle varer

477,6

2,7

-7,1

1,9

Bruttonasjonalprodukt

2 548,3

2,1

-2,1

1,3

Herav: Fastlands-Norge

1 829,9

2,6

-1,1

2,1

Fastlands-Norge uten elforsyning

1 771,9

2,5

-0,7

1,9

Andre nøkkeltall:

Sysselsetting, personer

3,1

-0,4

-0,4

Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)

2,6

3,2

3,7

Årslønn

6,0

4

Konsumprisindeksen (KPI)

3,8

KPI-JAE

2,6

Råoljepris, kroner pr. fat2

536

375

425

Driftsbalansen (pst. av BNP)

19,5

12,0

12,2

1) Beregnet i faste 2006-priser
2) Løpende priser.
3) Utenom lagerendring.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.