Pressemelding, 06.10.2011

Nr.: 40/2011

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Status: Arkivert

Et godt skatte- og avgiftsopplegg for næringslivet

Regjeringens skatte- og avgiftsendringer slår positivt ut for næringslivet med samlede lettelser på 1,1 milliarder kroner påløpt i 2012. Vårens evaluering av skatterefomen følges opp og bidrar til forenkling, økt likebehandling og tetting av skattehull. Samtidig vil næringslivets rammebetingelser bedres av en del andre endringer i skatte- og avgiftsreglene.


Evalueringen av skattereformen 2006 i Meld. St. 11 (2010-2011) følges opp med forslag i årets budsjett om å oppheve reglene om korreksjonsinntekt, avskjære fradragsrett for tap på fordring mellom nærstående selskaper og begrensninger i treprosentregelen i fritaksmetoden.

 

Oppheving av reglene om korreksjonsinntekt
Reglene om korreksjonsinntekt foreslås opphevet. Reglene skal sikre at inntekt som et aksjeselskap deler ut som utbytte, er skattlagt på selskapets hånd. Korreksjonsinntekten reverseres når overskuddet kommer til beskatning etter ordinære regler, og reglene påvirker derfor i hovedsak bare tidspunktet for skattlegging.

Reglene er svært kompliserte og legger store byrder på selskapene og ligningsmyndighetene. En oppheving av reglene om korreksjonsinntekt vil derfor innebære en betydelig forenkling. Det foreslås at korreksjonsinntekt som er beregnet til og med inntektsåret 2011, skal reverseres i løpet av en overgangsperiode. I 2012 er den påløpte skattelettelsen 300 millioner kroner.


Avskjæring av fradragsrett ved tap på fordring mellom nærstående selskaper
Forskjellen mellom beskatning av aksjeinntekter etter fritaksmetoden og de alminnelige skattereglene kan gi muligheter for tilpasninger. Selskaper kan foreta investeringer gjennom datterselskap som etableres med lite aksjekapital. Hoveddelen av innskuddet i datterselskapet gjøres i form av lån fra morselskapet. Går virksomheten i datterselskapet dårlig, kan morselskapet på visse vilkår få fradrag for store deler av investeringen som tap på fordring. Går virksomheten godt, kan inntekten tas ut som skattefri aksjeinntekt (gevinst eller utbytte).

Disse tilpasningene skaper en faktisk asymmetri som er uheldig. Tap kommer til fradrag, mens eventuell gevinst blir skattefri. For å motvirke dette foreslås det å avskjære retten til fradrag for tap på fordring mellom nærstående selskaper.

Departementet vil regulere den nærmere avgrensningen av nærstående selskap og hvilke fordringer som skal omfattes av avskjæringsregelen i skatteforskriften. Departementet vil sende forslag til forskriftsbestemmelser på høring.

For å unngå uheldige tilpasninger før avskjæringsregelen innføres foreslås det at den får virkning fra og med 6. oktober 2011. endringen vil øke statens inntekter med 225 millioner kroner i 2012.

 

Endringer i treprosentregelen i fritaksmetoden
I henhold til fritaksmetoden er aksjeutbytter og -gevinster innenfor selskapssektoren skattefrie. Imidlertid skal tre prosent av de skattefrie inntektene likevel inntektsføres. Treprosentregelen er en sjablong som skal korrigere for at selskapene har fradragsrett for kostnader knyttet til de skattefrie inntektene.

Treprosentregelen kompliserer skattesystemet, er lite treffsikker i enkelttilfeller og kan forhindre fornuftige omorgansieringer. Disse problematiske sidene ved regelen er i hovedsak knyttet til gevinstsituasjoner. Regjeringen foreslår derfor å begrense regelen til bare å gjelde utbytte. At gevinster på denne måten holdes utenfor treprosentregelen, innebærer blant annet at man slipper å foreta gevinst- og tapsberegning ved realisasjon av aksjer mv.

I tillegg foreslås det å justere anvendelsesområdet for treprosentregelen på følgende punkter:

  • Skattefrie utdelinger på andeler i deltakerlignede selskaper blir omfattet.
  • Selskaper hjemmehørende i utlandet som driver skattepliktig virksomhet i Norge og har skattefrie aksjeinntekter knyttet til denne virksomheten, blir omfattet.
  • Treprosentregelen skal ikke gjelde i konsernforhold. Dette skyldes at treprosentregelen har redusert betydning i konsernforhold ettersom selskapene kan velge å overføre midler som skattefritt konsernbidrag i stedet for som utbytte, og derved unngå treprosentregelen. Unntaket i konsernforhold vil gjelde tilsvarende for utbytte til eller fra selskaper hjemmehørende i EØS, der dette er aktuelt.

Påløpt skattelettelse ved disse begrensningene i treprosent regelen er anslått til 250 millioner kroner.

 

Fjerning av lønnsfradraget for enkeltpersonforetak
Lønnsfradraget innebærer at det ved beregning av eiers personinntekt fra næring gis et ekstra fradrag på 15 prosent av de samlede lønnskostnadene inklusive arbeidsgiveravgift. Dette ekstra fradraget for enkeltpersonsforetak gis i tillegg til det alminnelige fradraget for lønnskostnader som alle virksomheter har. Lønnsfradraget er en etterlevning fra delingsmodellen, gjelder en liten gruppe næringsdrivende med relativt høye inntekter og gir enkeltpersonforetak med ansatte en fordel sammenlignet med tilsvarende virksomhet organisert som aksjeselskap. Regjeringen foreslår derfor å fjerne lønnsfradraget. Forslaget fjerner muligheten for dobbelt fradrag for en del av lønnskostnadene og tar bort en resterende forskjellsbehandling mellom virksomhetsformer. Innstrammingen anslås til 222 millioner kroner påløpt i 2012.

 

Lettelser for landbruket
Regjeringen foreslår skattelettelser for landbruket på til sammen om lag 170 millioner kroner. Det foreslås å innføre en forhøyet avskrivningssats på 6 pst. for husdyrbygg i landbruket. Videre endres skattereglene for investeringer i landbruket med støtte til bygdeutvikling (BU-støtte) innenfor det distriktspolitiske virkeområdet slik at investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr ikke skal anses som skattepliktig inntekt for mottakeren. I tråd med det som ble varslet i forbindelse med jordbruksforhandlingene, økes trygdeavgiften for jord- og skogbruk fra 7,8 til 11 prosent og jordbruksfradraget med om lag 17 prosent. Trygdeavgiften på næringsinntekt fra reindrift og reindriftsfradraget foreslås økt tilsvarende. Det foreslås også at inntekter fra utleie av og tjenesteyting med maskiner mv. skal kunne inngå i grunnlaget for jordbruksfradraget så lenge maskinene mv. brukes minst 60 prosent i egen jordbruksvirksomhet, mot 80 prosent tidligere.

 

Økt avskrivningssats for bygg og anlegg med kort levetid
I RNB 2011 varslet Regjeringen at Finansdepartementet ville vurdere avskrivningssatsene for visse produksjonsanlegg i industrien og komme tilbake til saken i budsjettet for 2012. Regjeringen imøtekommer nå behovet for klargjøring av disse reglene, og foreslår at driftsmidler i saldogruppen for bygg og anlegg skal kunne avskrives med en forhøyet sats på 10 pst. dersom brukstiden ikke må anses å overstige 20 år. Videre presiseres det i skatteloven at hjelpe- og tilleggsinstallasjoner i industrianlegg mv. skal avskrives i bygg- og anleggsgruppen. Bakgrunnen er to rettssaker i senere tid hvor spørsmålet har vært om slike driftsmidler, som antas å ha en levetid på om lag 20 år, skal avskrives i saldogruppen for maskiner der satsen er 20 pst., eller i saldogruppen for anlegg der satsen er 4 pst. Endringen vil gi skattelette på 107 millioner kroner påløpt i 2012.

Forslaget vil gjøre avskrivningssatsene mer i tråd med prinsippet om at skattemessige avskrivningsregler skal gjenspeile driftsmidlenes faktiske verdifall, samtidig som en unngår å komplisere skattesystemet unødig.

 

Avvikling av avgiftene i matforvaltningen
Regjeringen foreslår å avvikle avgiftene i matforvaltningen. Avgiftene bidrar til å finansiere Mattilsynets tilsyns- og kontrolloppgaver. Forslaget innebærer at finansieringen gjennom egne avgifter erstattes av finansiering over det ordinære statsbudsjettet. Forslaget om avviklingen av disse avgiftene reduserer både kostnader og administrative byrder for norsk næringsmiddelindustri. Forslaget gir næringsmiddelindustrien en kostnadsreduksjon på 630 millioner kroner påløpt i 2012.

 

Redusert gebyr for tollkreditt
Mot et gebyr kan næringsdrivende som innfører varer i eget navn få kreditt for toll og merverdiavgift ved innførsel av varer. Gebyret er vesentlig høyere enn Toll- og avgiftsetatens kostnader ved å administrere ordningen. For å redusere denne overprisingen foreslår Regjeringen å redusere gebyrinntektene med 100 millioner kroner i 2012. Omleggingen medfører reduserte kostnader for bedrifter som importerer varer i eget navn.

 

Eiendomsskatt
Regjeringen foreslår å gi kommunene et nytt utskrivningsalternativ der det gis anledning til å skattlegge all eiendom i kommunene unntatt næringseiendom. Det betyr at de kan skattlegge bolig- og fritidseiendom i hele kommunen samtidig som det lokale næringslivet skjermes.

 

Omregistreringsavgiften reduseres
Regjeringen foreslår at omregistreringsavgiften for typiske næringskjøretøy reduseres med 20 prosent i gjennomsnitt. Det foreslås at avgiftssatsene for tilhengere reduseres med 44 prosent reelt, mens avgiftssatsene for lastebiler, varebiler reduseres med 17 prosent reelt.

Andre relaterte dokumenter