Regjeringens hemmelige privatiseringsplan?

Klassekampen har de siste dagene hatt flere oppslag om Senter for statlig økonomistyring (SSØ) og arbeidet med utprøving av statlige regnskapsstandarder. Det framstilles som om Finansdepartementet og SSØ aktivt legger til rette for privatisering, konkurranseutsetting og nye styringsprinsipper i retning av ”new public management”. Dette er så feil som det kan få blitt. Artiklene inneholder faktafeil, udokumenterte påstander og en stor dose konspirasjonsteori om Finansdepartementet og SSØs rolle, som ikke kan stå uimotsagt. Det er nødvendig med noen oppklaringer.

La meg først og fremst understreke at arbeidet med å utvikle og prøve ut regnskapsstandarder for statlige virksomheter ikke er et ledd i en styringsreform. Vi legger med dette arbeidet verken opp til privatisering eller nedbygging av offentlig sektor. Vår regjering har gått i stikk motsatt retning av privatisering og konkurranseutsetting. Vi har i denne perioden reversert privatiseringer som Bondevikregjeringen gjennomførte, og vi har ved hver korsvei tatt steget bort fra denne type prinsipper. Vi er grunnleggende opptatt av at samfunnet velferd og styring med fellesskapets ressurser best ivaretas innenfor en offentlig styrt ramme. Jeg må si at jeg ikke skjønner hvilken virkelighet de lever i, de som i fullt alvor mener og tror at denne regjeringen, og Finansdepartementet under Kristin Halvorsens ledelse, driver et storstilt og hemmelig arbeid for å legge til rette for en slik utvikling. Dette står ikke til troende.

Styringssystemer basert på bedriftsøkonomiske budsjetteringsprinsipper etter ”New public management” med stor finansiell handlefrihet for statlige virksomheter, blant annet gjennom adgang til lånefinansiering av investeringer, har denne regjeringen kontant og prinsipielt avvist. Vi har derfor gått imot lånefinansiering av statlige investeringer, nettopp for å sikre politisk styring og helhetlig prioritering. Vi har slått fast at Stortingets bevilgningsvedtak i statsbudsjettet fortsatt skal baseres på kontantprinsippet. Dette gir direkte og tydelig styring av statens aktiviteter, i motsetning til bevilgninger basert på bedriftsøkonomiske kostnadsbegreper. Det må derfor ikke være noen tvil om at det er helt uaktuelt å åpne for å endre rammene for den politiske styringen av statlige virksomheter eller endringer i fullmaktene til disse.

Formålet med utprøvingsarbeidet med periodiserte virksomhetsregnskap har vært å få fram tilleggsinformasjon knyttet til aktiviteten i statlige virksomheter og om virksomhetenes eiendeler som kontantregnskapet ikke gir. Å få bedre informasjon om kostnadene i statlige virksomheter er ikke å ta i bruk eller stimulere markedsmekanismer. Hensikten med å få fram kostnader i statlige virksomheter på en mer standardisert måte, er tvert om å bidra til effektiv ressursbruk uten å ta i bruk markedsmekanismer.

Bjarne Jensen hevder i oppslaget at regnskapsprinsippene, som er utviklet og prøvd ut, er basert på lønnsomhetsprinsippet. Dette er galt.  Den økonomiske styringen av virksomheten er basert på statens kontantprinsipp, og regnskapene i statlige virksomheter er basert på det samme. Supplerende regnskapsinformasjonen fra periodiserte virksomhetsregnskaper som prøves ut i enkelte statlige virksomheter, er derfor ikke grunnlaget for den politiske styringen av virksomhetene, men er kun ment som en kilde for tilleggsinformasjon. De statlige regnskapsstandardene som har vært utprøvd er regnskapsmessige tilpasset statens behov for informasjon. De statlige regnskapsstandardene gir dermed ikke adgang for statlige virksomheter til å operere med over- eller underskudd, og det tillates ikke å ”bygge opp” egenkapital for statlige virksomheter. Fokus i de statlige regnskapsstandardene er å få fram et kostnadsbilde for hvordan ressursene i statlige virksomheter fordeles og brukes. I en slik sammenheng er resultatbegreper som vi finner i private virksomheter uten interesse.

Bjarne Jensen påstår videre at SSØ er i utakt med sin egen regjering og på linje med FrP. Utprøvingsarbeidet med periodiserte virksomhetsregnskap ble behandlet i Stortinget så sent som høsten 2006, og ble med bred tilslutning besluttet videreført. La det ikke være noen tvil om at SSØ lojalt har fulgt opp denne regjeringens vedtak og sikret god faglig kvalitet i utprøvingsarbeidet. For øvrig bør det nevnes at FrP på Stortinget har gått inn for å nedlegge SSØ.

Bent Sofus Tranøy hevder på sin side at SSØ har basert sitt arbeid med å utvikle og prøve ut statlige regnskapsstandarder på premissene til private stiftelser og revisorselskaper.  Det er riktig at Finansdepartementet har benyttet kompetanse fra revisorselskaper i en tidlig utredningsfase av utprøvingsarbeidet for å avklare praktisering og tolkninger av regnskapsloven.   Hovedpoenget er imidlertid at de statlige regnskapsstandardene, som har vært prøvd ut i fire år, skiller seg fra praksis i privat sektor på vesentlige områder, og er tilpasset statsspesifikke forhold og rammebetingelser. Tilpasninger til statens behov er foretatt av Finansdepartementet.

Bent Sofus Tranøy blottstiller at han ikke har satt seg godt nok inn i statlige regnskapsstandardene når han påstår at statens finansiering av utdanningssektoren, med dette arbeidet blir dyrere når eiendomsprisene stiger. Stortingets bevilgninger og øvrig politisk styring av statlige aktiviteter fastsettes helt uavhengig av standardene som fastsettes for supplerende virksomhetsregnskaper. Effekten Tranøy advarer mot er nettopp et eksempel på et forhold som er ivaretatt i de statlige regnskapsstandardene.  Svingninger i markedsverdi er størrelser som ikke er relevante for statens aktiviteter. Derfor er historisk kost lagt til grunn i verdsettelsen av eiendelene, bortsett fra at åpningsbalansen er basert på en vurdering av gjenanskaffelsesverdi.

Tranøy hevder videre at det er sentralt å se nærmere på hvilke drivkrefter som ligger bak SSØs arbeid med å utvikle nye statlige regnskapsstandarder. Hvilket grunnlag har han for å påstå at Finansdepartementet eller SSØ i dette arbeidet har en skjult agenda? Utprøvingsarbeidet har vært forelagt Stortinget både i 2004 og 2007. Finansdepartementet har som et ledd i en bred evalueringsprosess i 2008/2009 invitert til en åpen debatt om utprøvingsarbeidet ved en omfattende høringsrunde om de regnskapsmessige veivalgene. Dette arbeidet er regjeringen nå i ferd med å sluttføre.

Vår Regjering fører kampen mot privatisering og konkurranseutsetting, fordi vi tror på felleskapsløsningene, helhetlige prioriteringer og at det offentlige løser oppgavene best. De som er enige med oss i den kampen, bør imidlertid rette skytset i andre retninger enn mot SSØ og utprøvingen av statlige regnskapsstandarder i statens virksomheter.