Finansdepartementet setter ingen makspris for forlengelse av liv

Aftenposten har i flere oppslag den siste tiden skrevet om prioriteringer i helsesektoren. Dette er en viktig og riktig debatt, som omfatter både vanskelige etiske problemstillinger, helsepolitiske problemstillinger og hvordan det offentlige skal prioritere resurssene i framtiden. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering har i denne debatten uttalt at de forholder seg til veiledende grense fastsatt av Finansdepartementet på 425 000 kroner for forlengelse av et liv med ett år. Dette behøver en presisering.
 
I Finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomisk analyse er det ikke angitt noen maksimalpris for vurdering av behandlingstilbud i helsesektoren. Veilederen i samfunnsøkonomiske analyser gir generelle anbefalinger om hvordan en kan søke å tallfeste verdien av ulykkesreduserende tiltak. Dette kan for eksempel være aktuelt ved nytte-kostnadsberegninger av sikkerhetstiltak i vegsektoren (bygging av sykkelveier osv). Bakgrunnen for dette er at samfunnsøkonomiske beregninger av for eksempel veginvesteringer også bør fange opp ”myke” verdier for samfunnet. Da må en søke å tallfeste verdien av redusert sannsynlighet for ulykker – ikke bare verdien av økt transportkapasitet og redusert reisetid.
 
Det er her anslaget på verdien av et tapt statistisk leveår på 425 000 kroner er hentet fra. Dette er imidlertid en annen problemstilling enn spørsmålet om maksimalpris for vurdering av behandlingstilbud i helsesektoren, og vurderingene er ikke direkte overførbare mellom problemstillingene. At Nasjonalt råd ser det hensiktsmessig å bruke en beløpsgrense som norm ved slik behandling er interessant, men det er viktig å presisere at Finansdepartementet ikke har fastsatt en beløpsgrense for dette formålet.