Fra visjon til prestasjon

Med forbehold om endringer ved fremføring

Kjære alle sammen

Det er en stor glede for meg å ønske velkommen til denne femte SSØ-dagen! Etter som jeg forstår er det om lag 700 deltakere her i dag. Ny rekord! Gratulerer – og takk - til SSØ som er arrangør. Jeg vet at dette kommer i tillegg til mange andre og krevende oppgavene som SSØ har ansvaret for.

Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som sitter i salen for den innsatsen dere gjør i det daglige. Uten en velfungerende statsforvaltning til å gjøre jobben hadde vi politikere hatt små muligheter til å få gjennomført det vi tror på. Dere gjør en viktig jobb!

I Norge har vi en sterk og god offentlig sektor. Det er nødvendig for å sikre velferden. Folk må kunne stole på de offentlige løsningene. Når Norge gang på gang blir kåret til et av verdens beste land å bo i, skyldes det ikke minst at vi har bygget opp et fellesskap som gjør at vi deler godene og sikrer stabile og forutsigbare rammevilkår for næringslivet.
Ressursene vi setter inn skal helst virke godt både på kort og lang sikt.
Samtidig er det viktig å se framover og ta vare på de gode tradisjonene vi har i norsk forvaltning.

I dag er det virksomheten i staten som skal belyses. I en verden med rask og ofte dramatisk endring er det helt nødvendig å finne, og dele, de gode tiltakene, eksemplene og forbildene med hverandre. Det skal vi gjøre i dag. Personlig gleder jeg meg spesielt til å få hedre en statlig virksomhet som nettopp er et slikt forbilde for andre.

Sentrale utfordringer
En sentral utfordring for den økonomiske politikken er å oppfylle generasjonskontrakten – vi som lever i dag må dekke våre behov uten å ødelegge kommende generasjoners mulighet til å dekke sine. Ikke bare våre barn, men også deres barn og barnebarn, skal kunne vokse opp i et trygt og godt samfunn.

Skal vi oppfylle generasjonskontrakten må vi holde orden i økonomien og forvalte våre ressurser på en god måte, ikke minst arbeidskraften og oljeformuen. Her spiller handlingsregelen for bruken av oljeinntekter en sentral rolle. Gjennom kun å bruke den forventede realavkastningen av Pensjonsfondet i de årlige budsjettene, bidrar vi til at både vi og framtidige generasjoner kan nyte godt av petroleumsformuen. Samtidig bidrar vi til en god utnyttelse av arbeidskraften ved å legge til rette for en stabil utvikling i fastlandsøkonomien. 

I årene før den internasjonale finanskrisen hadde norsk økonomi en eventyrlig utvikling. Fra 2003 til 2008 økte verdiskapingen i fastlands¬økonomien med nærmere 25 pst. og sysselsettingen med knapt 13 pst. eller 280 000 personer. Norge hadde store fordeler av at Kina og andre framvoksende økonomier ble sterkere integrert i verdensøkonomien.

Finanskrisen, et høyt kostnadsnivå, betydelig overgang fra arbeid til helserelaterte stønadsordninger og den kommende aldringen av befolk¬ningen, bidrar til at årene som nå ligger foran oss ser annerledes ut.

Regjeringen har brukt rekordmange oljemilliarder for å dempe virkningene av det internasjonale tilbakeslaget på norsk økonomi. I budsjettet for inneværende år legges det opp til å bruke nær 150 milliarder oljekroner. Det er 45 milliarder kroner mer enn forventet fondsavkastning for 2010. Dette har vi mulighet til, da vi har valgt å spare i gode tider, for å ha mer å bruke i dårlige tider

Den ekspansive finanspolitikken i 2009 og 2010 bidrar til at arbeidsledigheten har økt klart mindre enn fryktet, men gjør også at det er behov for en innstramming i budsjettpolitikken framover. Det er nødvendig for å gjenopprette handle¬friheten i budsjettpolitikken og redusere presset mot industrien. Det er også nødvendig for å kunne møte veksten i utgiftene som vil følge av en aldrende befolkning og for å sikre troverdighet til budsjettpolitikken framover.

De nærmeste årene vil bli krevende. Vi må planlegge og gjennomføre innsparingstiltak. Vi kommer ikke utenom en kritisk gjennomgang av utgiftssiden i budsjettet. En mer effektiv ressursutnyttelse må vurderes innenfor alle sektorer, også i statlig forvaltning og i sentraladministrasjonen. Det er nødvendig med en stram prioritering av nye utgifter. Alle områder må vurderes med sikte på å oppnå mer effektiv ressursbruk og innsparinger.

Mange av dere opplever nok at deler av offentlig sektor de siste årene har fått romsligere budsjetter. Sannsynligvis har nok mange av dere som driver med økonomiforvaltning og styring i staten også litt delte følelser knyttet til dette. Sterk vekst i tilgangen på midler resulterer lett i redusert effektivitet, og det er mye lettere å slippe noe løs enn å stramme inn etterpå. Jeg føler meg imidlertid trygg på at nettopp denne typen erfaring, sammen med den høye kompetansen jeg vet norsk statsforvaltning har, vil bidra til at vi vil håndtere lavere utgiftsvekst på en god måte.

Generasjonskontrakten er et uttrykk for at vi har langsiktige forpliktelser overfor både neste generasjon og generasjonene som kommer etter. Samtidig har vi ulike behov i ulike faser av livet. Dagens fellesfinansierte offentlige velferdsordninger er et resultat av 70-80 års velferdstenkning og velferdsutvikling. Utgangspunktet for velferdsordningene var at arbeidslivet skulle finansiere velferdsordninger – både innenfor og mellom generasjoner - gjennom produksjonsøkning og skatter fra arbeidsstyrken og bedriftene. Senere har oljeformuen også blitt en viktig bidragsyter. Handlingsregelen sikrer at oljeformuen gir et varig bidrag til finansieringen av offentlige velferdsordninger.

Generasjonskontrakten henger nært sammen med arbeid til alle og full sysselsetting. Det er arbeidslivet som bærer velferden på ryggen. Nettopp derfor er det bekymringsfullt at så mange står utenfor arbeidsmarkedet. Vi er avhengig av å kunne mobilisere så mye arbeidskraft som mulig for å kunne møte utfordringene som den norske velferdsmodellen vil bli stilt overfor i årene som kommer. Sammen med fornying og omstilling av offentlig sektor er det helt nødvendig for at vi skal kunne videreføre samfunnsmodellen vår med gode fellesskapsløsninger på viktige velferdsområder. Modellen for fordeling av ressurser over tid, og mellom ulike grupper og generasjoner, må oppleves som rettferdig. Folk må føle seg trygge både på at modellen - eller ”kontrakten” – fungerer, og på at den er bærekraftig over tid.

Det er viktig å ha fokus på produktivitetsutvikling, omstillingsevne og lønnsutvikling. Inkluderende arbeidsliv, bedre oppfølging av sykmeldte og mer fleksible arbeidsformer er tiltak som også statlige virksomheter arbeider med å gjennomføre, tiltak som forhåpentligvis også bidrar til at de fleste av dere ”legger inn” noen ekstra yrkesaktive år.

Forvaltningen må ”løfte blikket”
Tittelen på dagens program er ”Fra visjon til prestasjon”. For meg illustrerer tittelen noe av spennvidden i offentlig forvaltnings rolle og funksjon. Det er både viktig og nyttig å løfte blikket og tenke mer overordnet og langsiktig for å finne ut hvordan vi vil ha det tre – ti – tjue år fram i tid.

Visjoner gir imidlertid ikke noen garanti for resultater og prestasjoner. ”Fra visjon til prestasjon” handler derfor om å tenke helhetlig og strategisk. Det handler om å formulere ambisiøse mål på prioriterte politikkområder. Det handler om å gjennomføre konkrete tiltak, prosesser og aktiviteter som resulterer i tjenester og resultater til nytte for samfunnet – prestasjonenene! Det handler også om å måle, vurdere og synliggjøre resultater, og om å justere kursen når det er nødvendig.

Jeg vil benytte anledningen til å nevne både STATRES, som ble etablert i 2007 og er under oppbygging i Statistisk Sentralbyrå, og KOSTRA. KOSTRA har siden 2002 gitt viktig informasjon som grunnlag for effektivisering og utvikling i kommunal sektor. Målet med STATRES er å synliggjøre statlig ressursbruk, produksjon og resultater i statlig forvaltning – på samme måte som KOSTRA gjør i kommunesektoren. I forlengelsen av dette vil jeg også nevne at SSØ er i gang med å etablere en evalueringsportal med informasjon om bl.a. effektivitet, måloppnåelse og resultater i staten.

Bruk av samfunnsøkonomiske analyser og evalueringer har fått økt betydning, jamfør blant annet vurderingene knyttet til søknader om få arrangere OL i Tromsø og fotball-EM.  Fortsatt er det imidlertid et stort potensial for å videreutvikle vurdering og måling av offentlig virksomhet.

”Fra visjon til prestasjon” sier også noe om forholdet mellom politikk og forvaltning. Enkelte vil hevde at politikkens primære oppgave er å utforme visjoner, strategier og rammebetingelser – for så å overlate til forvaltningen å gjennomføre tiltak for å nå målene – prestasjoner - i tråd med visjonene. I praksis fungerer det ikke alltid slik - selv om det selvsagt varierer mye hvor ”politiserte” enkeltsektorer og enkeltområder er. Mens politiske myndigheter konfronteres med nesten alle enkeltbeslutninger innenfor noen sektorer, for eksempel i utlendingsforvaltningen, kunne andre kanskje ønske seg noe mer politisk oppmerksomhet.

Vi politikere er helt avhengige av dere i forvaltningen for å kunne gjennomføre politikken vår. Jeg mener også at forvaltningen er helt avhengig av politiske prioriteringer - og politisk etterspørsel etter resultater - for å kunne levere gode prestasjoner. Mitt inntrykk er at samarbeidet mellom politikk og forvaltning i norsk forvaltning fungerer godt. Selv om spenninger mellom politikk og forvaltning forekommer, er min erfaring at slike spenninger som regel – i hvert fall over tid – også bidrar til bedre og mer konstruktive beslutningsprosesser. Heldigvis kan jeg derfor fortsatt se fjernsynsprogram som ”Yes Minister” og ”Etaten” uten å sette latteren i halsen.

Vi har ikke like mange kontrollmekanismer i Norge som i andre land, verken mellom Finansdepartementet og fagdepartementene, eller mellom fagdepartementene og deres underliggende virksomheter. Systemet er i stor grad basert på tillit. Mål- og resultatstyring, som har vært det overordnede styringsprinsippet i offentlig forvaltning siden midten av 1980-tallet, har bidratt til økt desentralisering og handlefrihet i forvaltningen. Erfaring viser at frihetsgrader i forvaltningen når det gjelder gjennomføringen av de politiske vedtakene, utløser motivasjon, selvstendighet og kreativitet. Dette er etter min mening viktige forutsetninger for gode og effektive offentlige tjenester som det er viktig å bygge videre på.

Gode hoder trenger imidlertid spennende og utfordrende oppgaver og arbeidsformer. Staten skal være en trygg, men også en spennende og krevende, arbeidsgiver. Bare da greier vi å rekruttere dyktige medarbeidere som vi kan være sikre på at både gjennomfører de vedtak som fattes og er topp kvalifiserte og motiverte. Jeg vil gjerne bidra til å løfte frem eksempler på god statlig styring og organisering. For de fleste av oss er det de gode eksemplene og historiene - ikke svartmaling og ”kos med misnøye” - som gir inspirasjon, og ideer til å jobbe ”smartere” og søke forbedringer i stort og smått.

”Den som har begge beina på jorda, står stille”, sies det. Før jeg deler ut årets SSØ-pris, vil jeg avslutte denne delen med å oppfordre dere alle til å se på utfordringene som ligger foran oss som muligheter; Muligheter for utvikling og læring, muligheter for innovasjon og omstilling og muligheter for å kunne bidra - hver på deres område – til en trygging av sentrale velferdsgoder - for barn, barnebarn og barnebarns barn.

 

Juryens begrunnelse, SSØ - prisen 2010

SSØ og SSØ-prisen fantes ikke da jeg var finansminister sist. Jeg er veldig glad for at begge deler nå er ”oppe og står”. Det skjer mye godt arbeid i statlig sektor som er usynlig for folk flest. Hvis denne prisen kan være med på å synliggjøre hvor profesjonelle og innovative virksomheter i staten kan være, har dere, inklusive SSØ, oppnådd mye.

Årets nominasjoner har vært vurdert av en jury. Årets jury har vært bestående av:

• Marianne Andreassen, leder av juryen og direktør i SSØ
• Lars Henrik Myrmel Johansen, ekspedisjonssjef i Fornyings- og administrasjonsdepartementet
• Inger Johanne Pettersen, professor ved Høyskolen i Sør-Trøndelag
• Sigbjørn Sødal, professor ved Universitetet i Agder
• Bård Olesen, divisjonsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet

Årets SSØ-pris er den fjerde i rekken. Prisen deles ut til suksessfulle tiltak som bidrar til mer effektiv ressursbruk i statsforvaltningen - og som kan inspirere andre.

Blant årets tiltak har juryen kommet frem til følgende topp tre. Jeg starter med å nevne 3. og 2. plassen før jeg utroper vinneren:

• Tredjeplass i 2010 går til Utenriksdepartementet (UD) for deres prosjekt innen tilskuddsforvaltning.
• Andreplass i 2010 går til Statens vegvesen for metodeutvikling og bruk av samfunnsøkonomiske analyser i transportsektoren.

Årets SSØ-pris går til Utlendingsdirektoratet for deres kvalitetsmålingssystem.

Fra juryens begrunnelse heter det at Utlendingsdirektoratet har gjennom målrettet arbeid etablert et system for effektivt å styre og følge opp kvaliteten i saksbehandlingen.

Statlige virksomheter må ofte foreta vanskelige avveiinger mellom kvalitet og omfang på leveransene. For mange er det krevende både å definere et riktig kvalitetsnivå på sine tjenester, og etablere gode styringssystemer for oppfølging. Utlendingsdirektoratet har gjennom målrettet arbeid etablert et system for å styre og følge opp at Utlendingsdirektoratets saksbehandling har tilstrekkelig kvalitet.

Gjennom kvalitetsmålingssystemet har Utlendingsdirektoratet etablert et system:

• for å definere riktig kvalitetsnivå på sine tjenester
• som brukes av ledelsen og saksbehandlere
• hvor risikovurderinger benyttes til å etterprøve kvaliteten i tjenestene
• hvor resultatene fra målingene er grunnlag for innspill til forbedringer

Juryen vil berømme Utlendingsdirektoratet for at de våger å være tydelige gjennom å definere hva som er tilstrekkelig kvalitet i deres saksbehandling. Juryen vil videre berømme Utlendingsdirektoratet for at de har klart å etablere et system som både er enkelt og relevant inn i styringsprosessen.

I en situasjon der befolkningens forventinger til hva staten skal levere er økende, blir det stadig viktigere å tydeliggjøre hvor mye man kan levere til hvilken kvalitet. Det er selvsagt et politisk ansvar å vedta overordnede mål og føringer for dette, men også et ansvar for den enkelte statlige virksomhet, gitt forutsetninger og rammer fra Storting og regjering. Kvalitetsstyring i staten er vanskelig og krevende å gjennomføre, men likevel avgjørende for effektiv ressursbruk.

Juryen mener at mange statlige virksomheter bør la seg inspirere av Utlendingsdirektoratet når det gjelder kvalitetsstyring.

Finansminster Sigbjørn Johnsen overrekker SSØ-prisen 2010 til direktør i UDI, Ida Børresen. SSØ-prisen består av et kunstverk laget av Per Fronth.
Foto: Ellen Stordalen, SSØ.