Langsiktige utviklingstrekk i offentlige finanser

Nettooverføringer fra offentlig sektor etter alder og andelen eldre i befolkningen.

 

Kilder: Eurostat, Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.

At vi lever stadig lenger, er et tegn på et godt samfunn. Men samtidig innebærer aldringen av befolkningen at vi etter vil stå overfor store utfordringer i offentlige finanser. Det nærliggende svaret er at vi også står lenger i arbeidslivet når levealderen øker. Utviklingen i samlet arbeidsinnsats vil bety mye for omfanget av utfordringene i offentlige finanser.

Den finansielle situasjonen for offentlig forvaltning er i dag svært god i Norge, både sammenliknet med tidligere år og med andre land. Likevel viser framskrivingene at vi etter hvert vil stå overfor betydelige utfordringer i finanspolitikken. Fram mot 2060 vil en økende andel eldre i befolkningen gi kraftig vekst i offentlige utgifter til pensjoner, omsorg og helse. Samtidig vil veksten i skatteinntekter per innbygger avta, med mindre deltakelsen i arbeidslivet øker.

Bidraget fra Statens pensjonsfond utland til å finansiere statens utgifter ventes å øke fram mot 2030 målt som andel av Fastlands-Norges BNP. På lang sikt vil imidlertid bidraget fra fondet avta i betydning. Det skyldes at tilførslene fra petroleumsvirksomheten avtar, samtidig som økonomien vokser.

For å illustrere de langsiktige utfordringene presenteres et sett av beregninger. Referanseforløpet er basert på en videreføring av dagens innretning av velferdsordningene og dagens tilknytning til arbeidsmarkedet for ulike befolkningsgrupper. Denne beregningen gir grunnlag for å vurdere om dagens ordninger er bærekraftige når vi tar hensyn til aldringen av befolkningen. Framskrivingene er således ikke en prognose for utviklingen i offentlige finanser og gir heller ikke uttrykk for Regjeringens mål.

Referanseforløpet viser et gradvis økende behov for inndekning i offentlige finanser, til om lag 6 pst. av BNP for Fastlands-Norge i 2060. Framskrivingene i meldingen viser at konklusjonen om et gradvis økende inndekningsbehov på lang sikt er robust overfor rimelige variasjoner i petroleumspriser, avkastning på kapitalen i pensjonsfondet og produktiviteten i næringslivet.

Inntektsnivået i Norge vil trolig øke kraftig fram til 2060. Et høyere inntektsnivå vil kunne føre til forventninger om utvidelser av tjenestetilbudet innenfor utdanning, helse og andre viktige områder som i dag finansieres over offentlige budsjetter. En fortsatt utbygging av velferdsordningene vil øke det langsiktige behovet for inndekning i offentlige finanser.

Utviklingen i arbeidstilbudet er særlig viktig for bærekraften i velferdsordningene. Over tid vil det ikke være mulig å videreføre et velferdssystem der stadig flere mottar mer fra fellesskapet enn de bidrar med. Når vi lever lenger, er det nærliggende at vi også jobber lenger. Hvis flere kommer i arbeid, eller arbeidstiden øker, vil det ha stor betydning for offentlige finanser. Det vil øke offentlige inntekter, samtidig som utgiftene vil kunne reduseres. Fortsatt fall i gjennomsnittlig arbeidstid eller nedgang i sysselsettingen vil derimot svekke offentlige finanser.