Åpning av Enhet for lindrende behandling på Skedsmotun

Kjære alle sammen,
Gratulerer med dagen! Gratulere med opprettelsen av ny enhet for lindrende behandling her ved Skedsmotunet bo- og behandlingssenter! 

Det er en stor glede for meg å delta ved åpningen av dette nye tjenestetilbudet for alvorlig syke og døende.  Enheten er et resultat av et godt samarbeid mellom fire nabokommuner og et sentralsykehus. Skedsmo, Lørenskog, Nittedal og Rælingen har gått sammen med Akershus universitetssykehus om å etablere dette tjenestetilbudet for mennesker i livets sluttfase og deres familier.

Det er også en stor glede for meg å treffe så mange engasjerte og dyktige mennesker, som daglig arbeider for at de svakeste og sykeste blant oss skal få oppleve en verdig alderdom og død. Jeg er kjent med at enheten allerede har ansatt 15 erfarne fagfolk. Jeg vet at dere har kompetanse på ulike områder, noe som vil bidra til å ivareta brukernes helhetlige omsorgsbehov. Det er flott!

Regjeringen er opptatt av at alle pasienter i livets sluttfase skal få et godt tjenestetilbud. Vi vet at mange ønsker å tilbringe siste del av livet i sitt eget hjem, mens andre ønsker å få tilrettelagte tilbud i institusjon. Å få lov til å møte livets slutt i trygge omgivelser er uansett veldig viktig både for pasienten og for de som står pasienten nær. Det må finnes gode, velutviklede og helhetlige tilbud i alle deler av helsetjenesten, og pasientene må kunne velge hva som føles tryggest og best for dem selv. Da er det av stor betydning at de ulike nivåene i helsetjenesten samhandler til det beste for pasienten.

Grunnleggende palliasjon utføres ved sykehusavdelinger og i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. De regionale palliative sentrene ved universitetssykehusene, som blant annet ved Ahus, har en viktig rolle som kraftsentra for forskning, fagutvikling og kompetanseheving, i tillegg til å ta seg av pasientene med de mest komplekse behovene. I Nasjonal strategi for kreftområdet 2006 - 2008 har Regjeringen meldt at det palliative tilbudet skal styrkes, og samhandlingen mellom tjenestene og forvaltningsnivåene forbedres. I desember 2007 lanserte Helsedirektoratet handlingsprogrammet for palliativ behandling i kreftomsorgen, som er en rekke anbefalinger for god og enhetlig praksis i helsetjenesten.

Det finnes i dag flere eksempler på slik god og enhetlig praksis innen lindrende behandling. Dere her i Akershus er eksempel på dette. Dere har nå et fruktbart og godt samarbeid både på tvers av kommunegrensene og på tvers av to ulike nivåer i helsesystemet; spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Vi vet også at samhandlingen mellom tjenestenivåene ikke alltid er til det beste for pasientene. Derfor er Helse- og omsorgsdepartementets viktigste satsningsområde framover å legge rammene for en samhandlingsreform som skal gå løs på tersklene vi har mellom behandlingsnivåene. Det er i dag et tomrom eller en gråsone i grenseflaten mellom sykehus og kommunehelsetjeneste. Undersøkelser viser at de enkelte tjenestestedene ofte yter gode tjenester, mens problemet eller utfordringene for brukere oppstår i overgangen mellom tjenestene, og da særlig mellom tjenestenivåene. Derfor er det behov for en samhandlingsreform!

Formålet med reformen er å finne økonomiske og juridiske grep som gjør at samhandling skjer på grunn av, og ikke på tross av, systemene.

I dag finnes det eksempler på gode samhandlingsløsninger, som her på Skedsmotunet bo- og behandlingssenter. Denne enheten er kanskje et eksempel på samhandling på tross av systemene.  Samtidig vil erfaringer fra dette tjenestetilbud gi oss viktig informasjon om utfordringer og muligheter for samhandling innenfor lindrende behandling, og være en viktig bidragsyter inn i arbeidet med den nye samhandlingsreformen.

Vårt mål er å skape helhetlige pasientforløp for den enkelte bruker. Dette er spesielt viktig for pasienter i livets siste fase. Det er også viktig at det legges til rette for økt kompetanse når det gjelder lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Det er behov for kompetanseheving innenfor omsorgstjenesten generelt og innenfor lindrende behandling spesielt.
Gjennom Kompetanseløftet 2015 vil vi sørge for at sektoren har tilgang på tilstrekkelig faglig og kompetent arbeidskraft, som skal bidra til å styrke kvaliteten i tjenestene. Kompetanseløftet har også mål om å sikre en større faglig bredde, slik at tjenestene ivaretar ulike brukergruppers behov, herunder behov for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt.  

Et av hovedtiltakene i Kompetanseløftet er etablering av undervisningssykehjem i alle landets fylker. Dette målet ble nådd i mai i år, og Lørenskog er undervisningssykehjem i Akershus fylke.   
Undervisningssykehjemmene skal tjene som modeller for andre sykehjem i regionene og bidra til spredning av kunnskap og faglige ferdigheter. En viktig oppgave for sykehjemmene vil være å styrke kompetansen og kunnskapen knyttet til lindrende behandling og omsorg for alvorlig syke og døende.

Regjeringen har også opprettet fem nye regionale sentre for omsorgsforskning, som skal bidra til kompetanseheving i omsorgssektoren. For å styrke kompetansen om lindrende behandling er det viktig å sikre en god samhandling mellom de ulike enhetene for lindrende behandling, undervisningssykehjemmene og de nye fou- sentrene.
 
Mange av de som har behov for lindrende behandling og omsorg ønsker å fortsette å bo i egne hjem. Vi vet at stadig flere brukere, herunder mennesker i livets siste fase, har behov for hjemmebaserte tjenester. Dette krever styrket faglig kompetanse og ny kunnskap om organisering og bemanning også i de hjemmebaserte tjenestene. Vi skal derfor nå utvikle undervisningshjemmetjenester etter modell av undervisningssykehjem og sikre nasjonal spredning av dette. En etablering av undervisningshjemmetjenester vil blant annet bidra til å styrke tilbudet om lindrende behandling i kommunene.
 
I arbeidet med å styrke tilbudet om lindrende behandling er det også viktig å styrke kapasiteten i tjenestetilbudet. I år har vi fått et nytt investeringstilskudd som legger grunnlag for hele 12 000 nye omsorgsplasser med heldøgns omsorgstjeneste i sykehjem og omsorgsboliger.

Disse omsorgsplassene skal være tilrettelagt for et helhetlig og døgnbasert omsorgstilbud, og vi har blant annet i retningslinjene for tildelingen av tilskudd gjort det spesielt klart at også palliative enheter skal få støtte. I retningslinjene står det derfor skrevet: ”Tilskuddet kan gis til oppføring, kjøp, ombygging og utbedring av sykehjemsplasser, herunder palliative enheter eller boform for heldøgns omsorg- og pleie…” Med det vil vi oppfordre kommunene til å bygge ut og utvikle sin palliative omsorg. Dere har allerede etablert en slik enhet og er gjennom det et eksempel til etterfølgelse for andre.

Jeg ønsker dere derfor et stort lykke til med samhandlingen og arbeidet ved Enhet for lindrende behandling her ved Skedsmotunet bo- og behandlingssenter.

Takk for meg.