Åpning av informasjonsmøte om EUs helseprogram

Kjære deltagere,

velkommen til informasjonsmøte om EUs helseprogram her i Helsedirektoratet, som jeg har fått gleden av å åpne.

Regjeringens europapolitikk bygger på grunnleggende verdier som rettferdighet, solidaritet og fellesskap. Innenfor rammen av EØS-avtalen arbeider vi aktivt for å omsette disse verdiene til praktisk samarbeid med EUs medlemsland - til gjensidig nytte. Helse- og omsorgsministerens viktigste oppgave i europaarbeidet å sette Norge i stand til å være med å løse de store og løpende utfordringene på helseområdet i Europa - utfordringer som ofte har direkte påvirkning på norske borgeres hverdag.

Et nytt helseprogram for perioden 2008-2013 er vedtatt av Kommisjonen. Programmet er den tredje generasjonen av helseprogram og avløste det foregående folkehelseprogrammet 1. januar 2008. Helseprogrammet er nært koblet opp mot Kommisjonens helsestrategi. Budsjettet for programmet er på 321,5 millioner euro fordelt på seks år. Helseprogrammet (2008–2013) åpner for deltakelse fra EØS/EFTA-statene. Norges økonomiske forpliktelse for deltakelse i programmet er på ca 60 millioner kroner over seks år.

EUs slagord for helseprogrammet er ”Sammen for helse”. Temaet for møtet i dag er nettopp hvordan dette slagordet kan omsettes i praksis for dere som representerer ulike grupper som er aktive på folkehelseområdet. Vi er glade for at det er god oppslutning om slike møter, og at vi sammen med Helsedirektoratet kan bidra til å dekke behovet for informasjon for både nye og mer erfarne deltakere i programsamarbeid.

EU-samarbeidet favner bredt, og Regjeringen har etablert europapolitikken som et satsingsområde i utenrikspolitikken. Vi arbeider for en aktiv, tydelig og åpen europapolitikk som ivaretar norske interesser overfor EU. Helse- og omsorgsdepartementet følger opp denne ambisjonen i sin Europastrategi. Det er en dynamisk strategi hvor vi løpende må vurdere hvilke saker vi fra norsk side ønsker å prioritere på helseområdet for best å ivareta norske interesser.

Helse er et av de områdene hvor Norge og EU samarbeider godt. Dette gir oss en mulighet til å utveksle kunnskap og forebygge og bekjempe sykdom både nasjonalt og internasjonalt. Vi er knyttet til EUs folkehelsearbeid gjennom felles lov- og regelverk, programmer og andre former for samarbeid. På lovområdet gjennomføres det et sted mellom 60 og 100 rettsakter årlig innenfor Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde som en følge av EØS-medlemskapet. Helsesamarbeidet i EU blir stadig mer omfattende. Samtidig er det fortsatt slik at de nasjonale helsemyndighetene har hovedansvaret for helsepolitikken.

Helseprogrammet er blant sakene vi ønsker å prioritere. Prosjektsamarbeid er kjernen i disse programmene, men i det nye helseprogrammet skal budsjettet også dekke andre tiltak, som driftsstøtte til organisasjoner og nettverk, offentlige anskaffelser, konferanser og samarbeid mellom nasjonale myndigheter og EU kommisjonen.  Vi håper norske myndigheter, institusjoner, organisasjoner og bedrifter vil benytte mulighetene dette åpner for.

Vår begrunnelse for å delta i helseprogrammet er oppfatningen om at bedring av folkehelsen i Europa er et viktig arbeid, og troen på at norske fagmiljøer kan medvirke til utvikling på flere felt. Mange av utfordringene relatert til helse kan ikke avgrenses til enkeltland, og vi er nødt til å heve blikket utover landegrensen. Gjennom blant annet helseprogrammet kan vi møte slike utfordringer. Samarbeidet kan ta ulik form, som beredskapskoordinering, opprettelse av faglige nettverk, utveksling av ”best practice”, studier, og så videre. Fellesnevneren for disse områdene er at det ligger en verdi i seg selv å se etter løsninger på tvers av land. Dette er samarbeid som ikke utelukkende kommer ett eller få land til gode. Men til syvende og sist er det utfallet av samarbeidet som er det viktigste. Kan det for eksempel bidra til å redusere ulikheter i helse, kan vi nå mål som er viktige både her hjemme og i EU-området. Blir utfallet nye kontakter og nettverk kan det også være formålstjenlig, kanskje særlig for sjeldne sykdommer, et felt hvor kunnskapen og sykdomstilfellene ofte er spredt og varierende. Sist, men ikke minst, kan samarbeid legge til rette for ny inspirasjon og faglig påfyll, som kan tette kunnskapshull, gi variasjon og kanskje bidra til nye måter å løse folkehelseutfordringer på. Konklusjonen kan derfor være at deltakelse kan være egennyttig, men også til hjelp for de landene som søker partnere med utviklede helsesystemer og løsninger.

Det er under dagens folkehelseprogram opprettet en program¬komité med repre¬sen¬tanter fra de deltakende landene, som skal utarbeide årlige arbeidsprogram. Norge deltar på møtene ved en representant fra HOD. Norge har talerett, men ikke stemmerett. Programkomiteen vil videreføres også under det nye helseprogrammet. Den operasjonelle driften av programmet er lagt til et eget byrå; Executive Agency for Health and Consumers (EAHC). Helsedirektoratet, som nasjonalt kontaktpunkt i Norge, bistår potensielle og aktuelle søkere med råd og veiledning.

I 2007 deltok norske organisasjoner og institusjoner i 13 av totalt 63 prosjekter som mottok delfinansiering under helseprogrammet. I fjor ble det gitt klarsignal for til sammen 50 prosjekter. Norge deltar eller skal delta i 12 av disse. Tatt i betraktning at Norge er et lite land geografisk sett, kan vår deltakelse sies å være rimelig god. Samtidig er den kjennetegnet ved at vi, med noen få unntak, ikke har deltatt som prosjektkoordinatorer. Bredden i den norske deltakelsen kan også bli større i lys av de mange fagområdene som helseprogrammet dekker. I tråd med europastrategien ønsker Helse- og omsorgsdepartementet aktiv kontakt med det norske miljøet som har interesser knyttet til EU. En god dialog er viktig for at vi skal kunne representere norske interesser inn i helseprogrammet.

Både EU og Norge har som mål å øke antall søkere, og antall gode prosjekter. Vi vil arbeide for å øke kunnskapen om helseprogrammet i de norske fagmiljøene, blant annet gjennom et norsk kontaktpunkt, som nå er opprettet her i Helsedirektoratet. Oppgaven er i hovedsak å nå ut til de relevante fagmiljøene slik at de er informert om de mulighetene som finnes for internasjonalt samarbeid om helse innenfor EUs helseprogram. Dette møtet er et tiltak i så måte, og jeg håper dere vil få et godt utbytte av denne dagen. Jeg vil også ønske dere lykke til med eventuell deltakelse i helseprogrammet.

Takk!