Historisk arkiv

Glittreklinikken 20 år – Verdens KOLS-dag

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Statssekretær i helse- og omsorgsdepartementet Robin Kåss sin hilsningstale til Glitreklinikken på 20-årsdagen og verdens KOLS-dag.

Jeg vil først få takke for invitasjonen til å delta sammen med dere i dag. Jeg skal hilse fra helse- og omsorgsministeren, som ikke har anledning til å være her.

Glittreklinikken er et viktig tilbud til mennesker med lungesykdommer, både når det gjelder utredning, behandling og rehabilitering.

Lungesykdommer rammer mange. Rundt 200 000 nordmenn over 18 år har utviklet KOLS, og en venter at KOLS vil fortsette å øke i befolkningen, særlig blant kvinner. Kvinner begynte å røyke senere enn menn, og ligger derfor etter i tid når det gjelder utvikling av kroniske lungesykdommer. Videre må vi anta, ut fra tidligere undersøkelser, at mange lever med sykdommen uten å vite om det. KOLS er alvorlig. Verdens helseorganisasjon oppgir at KOLS er den fjerde hyppigste dødsårsaken i verden i dag.

Helse- og omsorgsdepartementet utarbeidet i 2006 Nasjonal strategi for KOLS-området 2006-2011. KOLS-strategien har som ambisjon å forebygge nye tilfeller av KOLS bl.a. gjennom tobakksforebygging. Tidlig diagnostisering av sykdommen er også et prioritert tiltak i strategien. Videre er en viktig målsetting å styrke rehabiliteringtilbudet til KOLS-pasienter, og å styrke forskning på KOLS.

Som oppfølging av arbeidet med å få ned sykefraværet ble det etablert et prosjekt ved Glittreklinikken, som hadde som mål å etablere et nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet lungerehabilitering. Prosjektet er fem-årig. Det startet opp i 2007 og skal avsluttes i 2011. I løpet av prosjektperioden har prosjektet mottatt prosjekttilskudd på til sammen 13,5 mill. kroner fra Helsedirektoratet.

Prosjektet har fått betegnelsen KLAR. Hovedformålet er å utvikle og etablere et nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet lungerehabilitering. KLAR-prosjektet bygger på Glittreklinikkens kunnskap, og forskning innen arbeidsrettet rehabilitering og lungerehabilitering.

KLAR-prosjektet har utviklet og etablert en praksismodell for arbeidsrettet lungerehabilitering, basert på tilgjengelig kunnskap. I tillegg er det igangsatt et forskningsarbeid for å klarlegge faktorer av betydning for arbeidslivsdeltakelse hos lungepasienter, og hvordan deltakelsen kan påvirkes.

Prosjektet har utviklet og etablert kommunikasjon med ulike målgrupper gjennom kurs og konferanser, undervisning og gjennom utvikling av informasjonsmateriell og websider. KLAR samarbeider og utveksler informasjon innen etablerte nettverk for arbeidsrettet rehabilitering og lungerehabilitering.

Søknad om kompetansesentertjeneste for arbeidsrettet lungerehabilitering vurderes nå av Helsedirektoratet.

Det pågår forskningsarbeid med mål å framskaffe kunnskap om hvilke pasienter som har best nytte av arbeidsrettet lungehabilitering. Det gjøres mye arbeid med å spre kunnskap om arbeidsrettet lungerehabilitering, både gjennom websider, KOLS-linjen, lærings- og mestringssentre formidler informasjon når dette er aktuelt, og det er laget en ny brosjyre som omhandler arbeidsrettet lungerehabilitering. Jeg er kjent med at Glittreklinikken har hatt et stort antall hospitanter, og at Glittreklinikken tar imot studenter innen ulike profesjonsutdanninger og videreutdanninger. Dette er viktig for bidra til at personer med lungesykdommer kan være i arbeid.

Det har skjedd mye på Glittreklinikken, først og fremst faglig. Men også bygningsmessig, både renovering og utbygging. Glittreklinikken er nå et moderne senter.

Glittreklinikken er gjennom den innsatsen som er gjort godt rustet til fremtidens utfordringer.

I St. meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen er det pekt på en rekke helse- og omsorgsutfordringer, bl.a. kroniske sykdommer. Samhandlingsreformen skal gi helsetjenesten en ny retning. Det legges vekt på forebygging, tidlig innsats, å få ulike aktører til å samarbeide, tjenester nærmere der folk bor, flere oppgaver til kommunene, samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok og bedre tjenester til pasientene.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven som trer i kraft fra nyttår stiller bl.a. krav til kvalitet, forsvarlighet og pasientsikkerhet, og om pasient- og brukerinnflytelse.

Forskning er viktig for å få en god helsetjeneste.

Det forutsettes at samhandlingsreformen vil bidra til at oppfølging av personer med kroniske lidelser blir bedre, og at det vil bli flere tilbud til dem som ønsker hjelp til å legge om levevaner som kan føre til sykdom, for eksempel røykeslutt.

Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008-2011 ble lagt fram i St. prp. nr. 1 (2007-2008). Målet med strategien er å styrke habiliterings- og rehabiliteringsfeltet, og understøtte samarbeid og samhandling. I løpet av strategiperioden har det vært gjennomført en rekke tiltak. Arbeid og helse er et tema som er omtalt i strategien. Rehabilitering med arbeid som mål handler om å hjelpe de det gjelder til å mestre problemer som hindrer aktivitet og deltakelse, og å tenke nytt om hvilke muligheter den enkelte har for å delta i arbeidslivet. Rehabilitering med arbeid som mål er imidlertid ikke en egen metode løsrevet fra annen type rehabilitering. Rehabiliteringstiltakene vil ofte være de samme, enten brukeren har arbeidslivsdeltakelse som mål eller deltakelse på andre livsarenaer, og ofte vil spørsmål om arbeid være vurdert som et ledd i en ordinær rehabiliteringsprosess. Visse tilbud vil imidlertid rette seg spesielt mot personer som har arbeid som mål, for eksempel funksjonsavklaring, motivasjons- og mestringstiltak og opptrening rettet mot en spesiell arbeidsplass eller arbeidsfunksjon. Når deltakelse i arbeidslivet er et av målene, er det viktig å få en tverrfaglig, og ofte tverretatlig, oversikt over hva som skal til for å nå målet. Helse- og sosialtjenestene forutsettes å samarbeide med arbeids- og velferdsforvaltningen for å gi brukerne et raskt og koordinert rehabiliteringstilbud, slik at spørsmål om arbeidslivsdeltakelse kommer tidlig inn i rehabiliteringsprosessen.

I tillegg til KLAR-prosjektet har det vært gitt prosjektmidler til flere private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner som har utviklet tilbud rettet spesielt mot personer som har arbeid som mål.

Glittreklinikken er en viktig institusjon innenfor rehabilitering av pasienter med kroniske lungesykdommer og en viktig institusjon i et helhetlig tilbud, der også arbeid er et mål. Jeg legger til grunn at Glittreklinikken har mye å bidra med i samarbeid med andre aktører, både for at den enkelte skal få et godt og helhetlig tilbud, men også for at andre miljøer skal få nytte av den kunnskap som Glittreklinikken har utviklet.

Jeg gratulerer med 20-årsjubileet – og ønsker dere lykke til i årene som kommer.