Avduking minnesmerke over Tore Eikeland

Kjære Tores familie og mange venner, kjære studenter

"Døden kan flamme som kornmo;

Klarere ser vi enn før

Hvert liv i dens hvite smerte;

Det er de beste som dør."

Tankene mine går til Tore Eikeland i det første verset av Nordahl Griegs dikt "De beste".

For Tore var en av de beste.

Han ble bare 21 år. Men han hadde allerede rukket å markere seg som et lysende politisk talent – ja mer enn det, en begavet politiker.

Han var en tydelig og engasjert leder av AUF Hordaland.

Han var drivkraften som fikk folk med seg, han gikk aldri av veien for å fremme sine standpunkter.

Samtidig tok han seg tid til å lytte.

Tore var kjent for glimtet i øyet.

Han hadde usedvanlig sjarm og strålte livsglede og entusiasme – enten han snakket om politikk eller musikk – eller for den saks skyld om Osterøy som var hjemstedet hans.

Tore hadde talegaver av de helt sjeldne. Han hadde ordet i sin makt.

Han var den nye generasjonen. Vi visste at han ville nå langt.

Tore Eikeland var en intellektuell kapasitet. Universitetet i Bergen kan være uendelig stolt over at han var deres student.

I studiene fikk han også videreutviklet sitt glødende internasjonale engasjement.

22. juli var et angrep på alt han stod for – på grunnleggende verdier i det norske samfunnet: På kulturelt mangfold og fellesskap, åpenhet og toleranse, likestilling og likeverd, menneskeverd og menneskerettigheter. På ytringsfriheten.

Dette er verdier som også universitetet er bygd på. Verdier vi er stolte av å fremme i alle sammenhenger.

|Det har gått ett år siden terroren. Fra hele landet – fra ung og gammel, fra politikere, fra fagmiljøer, fra universitetene. Over alt spørres det: Hvordan kunne slike holdninger få utvikle seg i Norge?

Vi må erkjenne at det som skjedde 22. juli er mer enn en enkeltstående, brutal hendelse.

Den må få konsekvenser for samfunnsutviklingen. Den må prege debatten om hva slags samfunn vi vil ha.

Vi har alle et ansvar for å bekjempe hatet og rasismen som fikk utløp i regjeringskvartalet og på Utøya i fjor.

Terroren tok 77 menneskeliv på den mest brutale måte, flere hundre ble fysisk skadet og enda flere lever i dag med sorg og ettervirkninger.

Fremtidige studenter må vite hva som skjedde 22. juli. Derfor er det så viktig at Universitetet i Bergen setter opp dette minnesmerket.

De skal lære å bruke kunnskap, kritisk tenkning og ny innsikt til å bekjempe alle former for ekstremisme.

Vi vil ha et samfunn der vi står skulder ved skulder, der vi aksepterer ulikhet, der vi fremmer åpenhet og demokrati.

Ingen må noen sinne ta ytringsfriheten og det frie akademia for gitt.

Her har universitetene og høyskolene et ansvar som må forvaltes godt. Vår intellektuelle og akademiske kapital er en grunnverdi i demokratiet.

Her må ytringsfriheten alltid forsvares.

Det er sagt og skrevet så mye i månedene som er gått siden angrepet som forandret Norge.

Mange ord er brukt – men de er ikke brukt opp.

Vi har sett at ord kan skape hat, men også kjærlighet. Ord kan splitte folk, men også forene mennesker på tvers av grenser.

Ungdommene som døde på Utøya brukte ordene til å uttrykke sin visjon om en bedre verden. Derfor ble de rammet.

Kjære studenter – dere har ulike politiske ståsteder.

Dere vil være uenige om en del og enige om andre ting.

Når uenigheten bygger på respekt for demokratiet så blir uenigheten en kraft som driver samfunnet vårt fremover.

Jeg tenker ofte: Når jeg og min generasjon gir oss i politikken, så er Norge godt rustet.

Vi er godt rustet nettopp fordi vi har så mange flotte ungdommer som er klare til å ta over arven etter oss.

Tore Eikeland og de mange som ble drept på Utøya var blant disse.

Når jeg ser på dere som er her i dag, blir jeg likevel optimist på alle de politiske partienes vegne.

Jeg betraktet Tore som en venn – til tross for aldersforskjellen.

Han var en god støttespiller og vi kunne være hverandres rådgiver.

Han var aldri redd for å si hva han mente. Tore stod opp for det han trodde på og holdt på sine standpunkter – også når han var alene om dem.

Alltid lyttende – alltid med respekt for den andres meninger.

Det er vanskelig å fylle tomrommet etter han.

I dag skal vi minnes Tore Eikeland og takke for alt han har gitt oss.

Vi skylder Tore å aldri ta våre verdier som en selvfølge.

Vi skylder ham å fortsette kampen for det han trodde på.

Vi skal aldri glemme ham – og vi skal minnes ham med stolthet og glede.

Det er en ære å avduke dette minnesmerket over Tore Eikeland.