Historisk arkiv

Spørretimen: Flått – Lyme borreliose

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Fra representanten Erna Solberg

«Mange opplever at det tar lang tid å få riktig diagnose og effektiv behandling for Lyme borreliose etter flåttbitt. Helsedirektoratet utarbeidet i 2009 en rapport med anbefaling om diagnostikk og behandling av flåttsykdommer. I årene etter at rapporten ble utarbeidet har det imidlertid kommet ny kunnskap på feltet, og en del pasienter har blitt friske med metoder som ikke anbefales av helsemyndighetene. Hva gjør statsråden for å sikre oppdatert kunnskap om diagnostikk og behandling på dette området?»

Statsråd Jonas Gahr Støre

Jeg vil takke representanten Solberg for at hun stiller dette spørsmålet, et spørsmål som jeg også har fått i mange sammenhenger disse ukene jeg har vært helseminister.

Antall meldte tilfeller av Lyme borreliose varierer fra år til år. Det gjelder ikke bare i Norge, men også i andre nordiske land. I 2010 ble det meldt 288 nye tilfeller til Folkehelseinstituttet, som har ansvaret for slike meldinger. Siden tidlig på 1990-tallet har dette vært registrert som en smittsom sykdom. Høyest var forekomsten i kystområdene på begge sider av ytre Oslofjord, Telemark og Agder-fylkene.

Så er det viktig å understreke dette: Helsedirektoratet fremhever at risikoen for å bli smittet av flåttbitt er liten, selv i de mest utsatte områdene.

De fleste som blir syke av flåttbitt, behandles av fastlegen og blir heldigvis helt friske etter gjennomgått behandling. I enkelte tilfeller kan tilstanden være mer komplisert, og det kan være behov for innleggelse i sykehus. Der vil gjerne flere spesialister være involvert, særlig de med spesialkompetanse innen mikrobiologisk diagnostikk, infeksjonssykdommer og sykdommer i nervesystemet. Det finnes 17 medisinske mikrobiologiske laboratorier som utfører borreliadiagnostikk. Sørlandet sykehus har referansefunksjon på området og bistår andre laboratorier ved behov.

Som faglig normerende myndighet på helseområdet skal Helsedirektoratet til enhver tid sørge for å være oppdatert på kunnskap om diagnostikk og behandling. Det gjelder også på området borreliose. Helsedirektoratet vurderer den samlede kompetansen som i dag finnes på området, som tilfredsstillende, men følger saken løpende.

Rapporten om diagnostikk og behandling av flåttsykdommer, som representanten viser til, ble utarbeidet i samarbeid med de fremste fagmiljøene og pasientorganisasjonene på området. Helsedirektoratet har sendt ut anbefalinger om tiltak til de regionale helseforetakene, til landets kommuner og til fylkesmennene.

Godt samarbeid mellom fagmiljøer ved sykehusene er viktig for å gi god diagnostikk og behandling. Utveksling av ny kunnskap skjer gjerne gjennom fagnettverk, der også resultater fra internasjonal forskning formidles. Dagens praksis må kunne endres når det er dokumentert god effekt av nye metoder. Vi må til enhver tid stille oss åpne for ny kunnskap. Jeg er kjent med eksempler på pasienter med borreliose som har opplevd bedring med metoder som i dag ikke er anerkjent i norske fagmiljøer. Flere slike metoder kan være lovende. Foreløpig trengs en ytterligere dokumentasjon av effekt før metodene anbefales. Jeg har ikke bakgrunn for å vurdere ulike behandlinger medisinsk, men jeg vil på generelt grunnlag gi full støtte til fagmiljøene i deres arbeid med å gi bedre borreliosebehandling.

Det er min opplevelse at våre fagmiljøer følger godt med og bidrar i utviklingen av nye testmetoder og behandling. Kunnskapsutveksling og økt oppmerksomhet på feltet vil bidra til at pasienter som blir smittet av flått, kan være trygge på at de blir tatt hånd om i henhold til sist oppdaterte kunnskap på området.

Erna Solberg (H): Jeg tror de fleste vil være enige om at for dem som har et påvist flåttbitt, og som raskt kommer til behandling, er kunnskapen i dag oppdatert, og behandlingen fungerer godt. Men så er det en stor gruppe med pasienter som opplever et ikke oppdaget flåttbitt, men opplever senvirkninger og typiske indikasjoner innenfor et område som av og til blir diagnostisert som ME, noen ganger som fibromyalgi og noen ganger som Lyme borreliose.

Diagnostikken som i dag brukes ved norske sykehus, har store feilkilder. Det er vurdert fra mange hold som en underdiagnostisering av denne type sykdommer, og man får derfor ikke behandling. Mitt spørsmål til statsråden er om han vil forholde seg aktivt til f.eks. nå å igangsette forskning på bedre diagnosemetoder, men også på behandlingsmetoder, som i dag ikke er innenfor det aspektet som anbefales – utprøvende behandling med andre metoder vil kunne bidra til ny kunnskap – og ikke bare vente på at det kommer fra fagmiljøene.

Statsråd Jonas Gahr Støre: Jeg svarer gjerne ja på det spørsmålet: Jeg vil forholde meg aktivt til det. Jeg har på grunnlag av representantens spørsmål og også mine egne spørsmål, fordi jeg møter dette i mange sammenhenger, også det som representanten Solberg sier om de mer kompliserte senvirkningene, hvor direkte kobling til flåttbitt er mer uklart, selv tatt opp spørsmålet. Jeg har fått det inntrykket at Helsedirektoratet har fokus på dette feltet, har fokus på ny forskning og ny diagnostikk og fokus på å bedre de metodene som er tilgjengelige for å behandle denne gruppen pasienter.

Så er det slik som representanten sier, at det oppstår en del komplekse sammenhenger i diagnostikken – hva er årsak til hva, hva er egentlig bakgrunnen for at pasienter opplever ulike lidelser? Jeg tror, som representanten sier, at her trenger vi mer forskning og mer kunnskap før vi som ikke-medisinsk faglige kan trekke slutninger. Men vi har fokus på det, og jeg håper at vi om kort tid også kan melde tilbake at vi har enda bedre kunnskap og enda bedre diagnostikk å foreslå for dem som har behov for det.

Erna Solberg: Jeg tror at dette er et område hvor det også etableres en del myter. Det er innenfor disse tre sykdomsgruppene, som henger sammen, iallfall i symptomene, blitt en ganske kontroversiell diskusjon om hva som er psykisk betinget, og hva som ikke er psykisk betinget. Det medfører også en ekstra belastning for mange av disse pasientene, som føler seg faktisk syke, men som føler at de blir bortforklart i helsevesenet.

Dette er et område hvor det foregår lite forskning, det er lite utfordring. Da er det etter min mening også et større politisk ansvar å løfte den typen problemstillinger opp innenfor forskningsverdenen ved å sørge for øremerkede midler. Så når jeg er glad for at statsråden sier at han vil forholde seg aktivt til dette, håper jeg også at vi kan se det aktivt i form av prioriteringer i årene fremover, som gjør at vi kan løfte diagnostiseringen og metodene for det, men også forskning på behandlingsformer, som gjør at flere mennesker faktisk kan få et leveverdig liv.

Statsråd Jonas Gahr Støre: Jeg tror både representanten og jeg har opplevd at diskusjonen om behandlingsformer og hva som var opprinnelsen til en del av disse – skal vi si – moderne tilfellene, f.eks. ME, som det ble vist til, er beheftet med mye kontrovers, sterke følelser av naturlige årsaker. Jeg har vært opptatt av siden jeg kom til Helsedepartementet, at vi må få bedre kunnskap på disse feltene, og vi må kunne nærme oss kunnskapssøken med senkede skuldre og med åpne øyne. En av utfordringene er å finne den rette inngangen til forskning på dette, slik at vi har gode forskningsmiljøer og et godt forskningsgrunnlag som faktisk kan lage prosjekter som gir oss kunnskap.

Jeg kan bekrefte at jeg har fokus på dette, og jeg håper jeg kan svare tilbake igjen til representanten ved en senere anledning at vi kommer i gang med prosjekter, og at vi kan bidra til å gi de menneskene som opplever dette, utfordrende svar og bedre kunnskap også for behandling.