Lønseth møtte UNHCRs Europasjef

Statssekretær Pål K. Lønseth møtte i dag UNHCRs Europadirektør Vincent Cochetel og UNHCRs representant til Norden og Baltikum, Pia Prytz Phiri. Lønseth og Cochetel diskuterte blant annet situasjonen i Syria.

– Cochetel ga uttrykk for at UNHCR er takknemlig for Norges bidrag, og snakket om hvordan vi best kan utnytte ressursene i denne alvorlige situasjonen. Han var opptatt av at det var behov for både direkte hjelp til regionen og gjenbosetting i Europa. Justis- og beredskapsdepartementet er nå i gang med å vurdere sammensetningen av kvoten for neste år. Vi vil være i dialog med UNHCR hele tiden for å bidra på best mulig måte, sier Lønseth.

Norge har ikke mottatt noen direkte anmodning fra UNHCR om å ta i mot flere syriske krigsofre.

Syriske asylsøkere i Norge anses å ha et beskyttelsesbehov, og får derfor asyl. Regjeringen ser derfor ikke behov for særregler for syriske flyktninger. Det norske regelverket sikrer flyktninger beskyttelse og rett til blant annet familieinnvandring, også før det gis permanent oppholdstillatelse.

– Det er ønskelig å prioritere de syriske flyktningene på neste års kvote. Vurderingen gjøres i samarbeid med Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, Utenriksdepartementet og UNHCR, sier statssekretæren.

Men hvorfor gjør ikke Norge som Sverige?
– Jeg føler at det er på sin plass med en oppklaring. Sverige benytter seg av midlertidige tillatelser. Ved en gjennomgang nå, har de kommet til at konflikten i Syria ikke vil være over med det første, og at det derfor ikke vil være hensiktsmessig med midlertidige tillatelser til syrere. Norge har ikke brukt og bruker ikke midlertidig tillatelser når vi gir opphold til asylsøkere. Får du status som flyktning i Norge, så gir det rett til permanent opphold. Det nye i denne situasjonen er at også svenskene nå vil gi permanent opphold til asylsøkere fra Syria, sier statssekretær Pål Lønseth.

Syriske asylsøkere i Norge anses å ha et beskyttelsesbehov, og får asyl. Regjeringen ser derfor ikke behov for særregler for syriske flyktninger. Det norske regelverket sikrer flyktninger beskyttelse og rett til blant annet familieinnvandring, også før det gis permanent oppholdstillatelse. Vedkommende kan da søke om familiegjenforening, uten at det stilles krav til underhold.

– Det gjøres også et poeng av at de kan hente familiene sine til Sverige. Ja, de kan søke om familiegjenforening på grunnlag av at de får opphold – akkurat som i Norge, sier statssekretæren.

Norge har bevilget 350 millioner kroner til humanitær bistand i krisesituasjoner, hvorav 275 millioner kroner vil gå til Syria. Samlet har Norge gitt om lag 850 millioner kroner til Syria siden konflikten startet.

Enslige mindreårige

Cochetel ønsket også at Norge, sammen med Sverige, skal bidra til å utforme nye strategier for å hjelpe enslige mindreårige på flukt så godt som mulig.

– Han takket Norge for det arbeidet vi gjør for enslige mindreårige, og vil at vi skal komme med innspill på hvordan Europa skal sørge for å bedre kårene til barn på flukt. Cochetel ga uttrykk for at Norge har mye å bidra med, og vi stiller oss positive til videre samarbeid med UNHCR, sier Pål K. Lønseth.