Historisk arkiv

Hjemmesoning som virker

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

VG, 24. mai

I snart fem år har domfelte i Norge kunnet sone sin straff hjemme med en elektronisk lenke rundt ankelen. Ordningen har vært en braksuksess. Så hvorfor er Høyre og Fremskrittspartiet fremdeles imot, spør Grete Faremo i et innlegg i VG.

I snart fem år har domfelte i Norge kunnet sone sin straff hjemme med en elektronisk lenke rundt ankelen. Ordningen har vært en braksuksess. Så hvorfor er Høyre og Fremskrittspartiet fremdeles imot?

For domfelte som har sonet en lengre fengselsstraff, kan overføring til hjemmesoning med elektronisk fotlenke gi en god progresjon mot en normalisert tilværelse, med jobb, utdanning og kontakt med familie og venner.

Stor interesse

Helt siden oppstarten i 2008 har interessen for ordningen vært stor. Totalt 9200 domfelte har søkt, og over 5000 har gjennomført hele eller deler av straffen med elektronisk kontroll så langt. Bare 244 domfelte har blitt overført til fengsel etter brudd på reglene – en andel på under fem prosent.

Jeg mener at dette er en human straffegjennomføringsform som virker.

Det viser også de evalueringer og brukerundersøkelsene som er gjennomført. Domfelte er fornøyd med å kunne gjennomføre straffen hjemme. Flere sier at «det er bedre, men ikke nødvendigvis lettere enn fengsel». Pårørende er fornøyd med å ha de domfelte hjemme. For mange barn kan det bety mye at mamma eller pappa slipper å sitte i fengsel og være helt borte for en tid.

Mindre tilbakefall

Evalueringene viser også at det er lite tilbakefall til ny kriminalitet. Kun 10 prosent blir dømt på nytt etter to år. Gjennomsnittet i kriminalomsorgen er på litt over 20 prosent. En ny rapport fra Statistisk sentralbyrå viser at de som gjennomfører straff med elektronisk kontroll, opplever svært liten eller ingen endring i sysselsetting. De avbryter heller ikke utdanning, og kun svært få mottar mer økonomisk sosialhjelp.

En kontrollgruppe fra fengsel opplevde dessverre det motsatte.

Den som soner med elektronisk kontroll, fullbyrder ubetinget fengselsstraff. Derfor har vi et kontrollregime. Brudd på gjennomføringen håndteres effektivt, om nødvendig ved overføring til fengsel. Det er et totalforbud mot inntak av rusmidler i enhver form.

Høyresiden kritisk

Da vi startet med dette, manglet det ikke på kritiske røster. Høyre og Frp stemte mot lovendringen som gjorde ordningen mulig. Når alle erfaringer viser at denne soningsformen virker etter hensikten, skulle man kanskje tro at de ville endre mening? Den gang ei. Nylig foreslo regjeringen å utvide ordningen, slik at hjemmesoning med fotlenke også kan benyttes som alternativ til varetektsfengsling.

Det vil kunne redusere bruken av tradisjonell varetektsfengsling, særlig for unge mennesker, og frigi fengselsplasser til andre formål.

Da dette forslaget ble behandlet i Stortinget, stemte Høyre (bortsett fra to representanter) og Frp mot – nok en gang.

Rimeligere enn fengsel

Høyre og Frp har ambisjoner om å danne regjering etter valget til høsten. Mitt spørsmål er:

Hva er deres planer for soning med elektronisk kontroll?

Det er tydeligvis ikke tilstrekkelig for dem at nesten ingen bryter reglene, og at ordningen gir mindre tilbakefall til ny kriminalitet.

Vel, det økonomiske argumentet pleier høyresiden sjelden å argumentere mot:

En fengselsplass med høy sikkerhet koster i gjennomsnitt 870 000 kroner pr. år. En fengselsplass med lav sikkerhet koster 550 000 kroner. En plass med elektronisk kontroll koster kun 370 000 kroner.

Kriminalomsorgspolitikken tar sjelden stor plass i tiden frem mot et valg. Jeg mener vi skal gi den plass denne gangen. Jeg vil gjerne vite hvorfor høyresiden i norsk politikk konsekvent ignorerer de gode erfaringene vi har hatt med elektronisk kontroll i snart fem år.