Norge best i Norden

En vanlig oppfatning er at de fleste fengselsdømte får ny dom ganske raskt. En ny nordisk tilbakefallsstudie viser imidlertid at 8 av 10 straffedømte ikke blir dømt for ny kriminalitet to år etter løslatelse. Norge har lavest tilbakefall i Norden. – Undersøkelsen gir oss grønt lys til å intensivere dagens kriminalpolitikk, sier justisminister Knut Storberget.

Rapporten viser at Norge er det landet i Norden som oftest bruker fengselsstraff, både i forhold til befolkningen og i forhold til valg av straffegjennomføring i frihet eller i fengsel. Sammenholdt med lavt tilbakefall gir det grunnlag for øke bruken av alternativer til straffegjennomføring i fengsel i Norge.

Tilbakefallet til ny dom hos dem som gjennomførte straff i friomsorgen er tilsvarende stort som for fengselsdømte. Selv om tilbakefallet vil øke noe målt over et lengre tidsrom, er måletidsrommet tilstrekkelig langt til å fange opp hovedtendensen fordi det meste av tilbakefallet skjer relativt raskt.
Den nordiske studien er resultat av et årelangt samarbeid mellom forskere og statistikere fra kriminalomsorgen i de nordiske land. Tilbakefallet er målt med utgangspunkt i lik definisjon av tilbakefall og innenfor samme måleperiode. Undersøkelsen tar for seg kriminalomsorgens klientell i Norden, nærmere bestemt løslatte fra fengselsdom og dømte som gjennomførte en straff i friomsorgen i 2005. Tilbakefall er definert som ny dom som må gjennomføres i kriminalomsorgen etter løslatelse fra fengselsdom eller etter iverksatt dom i friomsorgen. Studien representerer et viktig nybrottsarbeid ettersom det ikke finnes tidligere undersøkelser som ser på tilbakefallet i kriminalomsorgen i et nordisk, komparativt perspektiv.

Tabell 1 viser hovedresultatene fra undersøkelsen. Tabellen viser at Norge samlet sett har det laveste tilbakefallet blant kriminalomsorgens klienter i Norden. En femtedel av alle løslatte fra fengselsdom og blant dem som påbegynte en dom i friomsorgen pådro seg ny dom  i løpet av to år etter løslatelse. I de andre nordiske landene varierer den totale tilbakefallsprosenten fra 24 til 31 prosent.

Tabell 1. Prosentandel med ny dom til kriminalomsorgen innen 2 år.	Danmark	Finland	Island	Norge	Sverige
	%	%	%	%      %
Løslatt fra fengselsdom i 2005	29	36	27	20	43
Iverksatt dom i friomsorgen i 2005	22	25	16	21	20
Totalt	26	31	24	20	30

De nasjonale forskjellene i det samlede tilbakefallet er ikke så store dersom man ser friomsorgens klienter under ett i Norden. Rapporten peker imidlertid på at det finnes en nokså stor variasjon i grupper av straffedømte innenfor de nasjonale straffegjennomføringsformene i frihet, og der tilbakefallet også varierer ganske mye. De norske klientene dømt til samfunnsstraff har ikke det laveste tilbakefallet sammenlignet med de som gjennomfører andre former for samfunnstjeneste i de øvrige nordiske landene, men det forklares blant annet med at samfunnsstraffdømte i Norge generelt er mer belastet med tidligere fengselsstraff enn dømte til samfunnstjeneste i de andre landene. Andelen med tidligere fengselsdom blant de norske samfunnsstraffdømte er nesten like stor som blant de fengselsdømte i Norge. Det tyder på at samfunnsstraff benyttes som et reelt alternativ til ubetinget fengselsstraff i Norge.

De største nasjonale forskjellene i tilbakefall finner vi imidlertid blant løslatte fra fengselsdom. Rapportens hovedforklaring på dette er nasjonale ulikheter i sammensetningen av hvilke grupper av straffedømte som gjennomfører straff i fengsel i forhold til dem som gjennomfører straff i frihet. Mens flertallet av kriminalomsorgens klienter i Sverige gjennomfører straffen i frihet, gjelder dette bare en fjerdedel av klientene i Norge. Når store grupper av domfelte med lav tilbakefallsrisiko overføres til straffegjennomføring i friomsorgen, vil fengslene i større grad sitte igjen med et mer belastet klientell med en høyere tilbakefallsrisiko.

Resultatene sier ikke noe sikkert om effektene av ulike tiltak i kriminalomsorgen, men det kan samtidig heller ikke utelukkes at nasjonale forskjeller i innholdet i straffegjennomføringen kan ha spilt en rolle for tilbakefallsresultatet. Forfatterne peker ellers på andre forhold som kan ha bidratt til å forklare resultatforskjellene mellom de nordiske landene, for eksempel bruken av andre straffereaksjoner enn dem som gjennomføres i kriminalomsorgen, saksbehandlingstiden i politiet og domstolene og endrede forhold i livssituasjonen til den dømte etter straffegjennomføringen.