En avtale med EU skal gjøre det enklere å overlevere lovbrytere. Justisminister Knut Storberget har undertegnet en parallellavtale til den europeiske arrestordren. – Dette blir et viktig redskap i kampen mot grenseoverskridende kriminalitet, sier justisministeren. Avtalen gjør det enklere å straffeforfølge over landegrensene, og det er viktig for Norge å delta i samarbeidet.

Utlevering er et internasjonalt samarbeid for å hindre lovbrytere i å unndra seg strafforfølgning eller fullbyrding av dom ved å reise til et annet land. Dagens utleveringer med stater utenfor Norden er omstendelige og tidkrevende. En sak kan ta opp mot ett år, selv ved utleveringer fra Norge til stater i EU. Den nye avtalen forenkler saksbehandlingen og gir et mer effektivt verktøy.

Som ikke-medlemsstat i EU, blir Norge og Island ikke en del av den såkalte europeiske arrestordren, men undertegner en parallellavtale bygget på rammebeslutningen. 28. april 2006 ble det oppnådd politisk enighet på rådsmøtet for justis- og innenrikssaker om en avtaletekst. Avtalen er ikke like omfattende som om Norge skulle tatt del i den europeiske arrestordren. Parallellavtalen gir blant annet mulighet for at en stat kan erklære at den ikke vil overlevere egne borgere. Det er også åpnet for at de prosessuelle reglene ikke gjelder fullt ut for medlemsstatene. Dette kan for eksempel gjelde hvilke myndigheter som er involvert og tidsfrister for gjennomføring. De aller fleste medlemsstater har imidlertid signalisert at de vil benytte arrestordrens prosessuelle regler også i forhold til Norge og Island.

Den europeiske arrestordren har erstattet tidligere avtaler om utlevering av lovbrytere mellom EU-statene fra 1. januar 2004. Den er basert på gjensidig anerkjennelse av rettslige avgjørelser i en annen EU-stat, og etablerer et mer effektivt system for overlevering enn det tradisjonelle utleveringssystemet. De prosessuelle reglene er forenklet, blant annet ved at kommunikasjon skal foregå direkte mellom statenes domstoler/påtalemyndigheter og ved at det er satt relativt korte tidsfrister for avgjørelse og gjennomføring av overleveringsbegjæringer. Adgangen til å nekte å gjennomføre en utleveringsbegjæring er også redusert.