Historisk arkiv

Bøtetjeneste som alternativ til fengsel hvis boten ikke betales

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

– Dette vil dempe uheldige sider ved dagens ordning, øke bruken av straffegjennomføring utenfor fengsel og frigi fengselsplasser til andre formål, sier justisminister Knut Storberget.

Regjeringen foreslår at de som ikke betaler bøter kan velge bøtetjeneste fremfor fengsel. – Dette vil dempe uheldige sider ved dagens ordning, øke bruken av straffegjennomføring utenfor fengsel og frigi fengselsplasser til andre formål, sier justisminister Knut Storberget.

Bøtetjeneste er en måte å gjennomføre straffen på, i motsetning til samfunnsstraff, som er en reaksjon domstolen fastsetter. Hovedinnholdet i bøtetjenesten vil som regel være samfunnsnyttig tjeneste, som innebærer at domfelte må utføre praktisk arbeid for offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner.

Forslaget åpner for en mer egnet og rettferdig reaksjon uten å svekke den subsidiære straffens funksjon som betalingspress. Hvis den bøtelagte samtykker og er bosatt i Norge, kan kriminalomsorgen beslutte at fengselsstraffen skal gjennomføres som bøtetjeneste.

Årlig ilegges ca. 300 000 bøter. Dette utgjør mer enn 90 prosent av alle strafferettslige reaksjoner. I dag kan man velge om man vil betale en bot eller gå i fengsel. De fleste betaler bøtene sine. Bare en mindre andel av de bøtelagte ender med å sone i fengsel. I 2010 la denne gruppen beslag på i gjennomsnitt 76 fengselsplasser daglig.

 

Forslaget er i tråd med stortingsmelding nr. 37 (2006–2007) “Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn” og ivaretar justiskomiteens ønske om endring, slik at den subsidiære straffen ved bot ikke bare er fengselsstraff.