Redaksjonelt innhold, 26.09.2008

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og politidepartementet (Opprettet 01.01.1819. Nedlagt 01.01.2012)

Status: Arkivert

Restorative justice

Begrepet Restorative justice er ikke så lett å oversette til norsk. Det betyr å prøve å løse konflikter på en måte som ikke bare omfatter lovbryteren og offeret for lovbruddet, men også andre som berøres: familie, venner og nærmiljø. Restorative justice-tenkningen ligger til grunn for megling i Konfliktrådene. Overføring til konfliktrådsbehandling kan komme i stedet for straff for mindre lovbrudd. Det er en nødvendig forutsetning at offeret ønsker en slik prosess.

Restorative justice er basert på tre hovedprinsipper:

  1. Samfunnets reaksjon på en kriminell handling bør bidra
  2. til å gjenopprette så mye som mulig av den skaden offeret har blitt utsatt for
  3. Gjerningspersonen bør forstå konsekvensene av sine handlinger og bli oppfordret til å ta ansvaret for dem
  4. Offeret skal få anledning til å fortelle gjerningspersonen direkte hvilke konsekvenser den kriminelle handlingen har hatt for ham/henne, å stille gjerningspersonen spørsmål og deretter sammen med gjerningspersonen finne den beste måten for gjenoppretting av skaden.

Restorative justice kan også ha en plass i tillegg til straffen, og ha stor verdi med tanke på rehabilitering og tilbakeføring. Megling kan også brukes for å gjenopprette familiebånd og andre relasjoner som er tynnslitt av lang tids kriminell livsførsel.

Restorative justice skal få en mer framtredende plass i oppfølgingen av lovbrudd. Det skal være et tilbud til både lovbryter og de som er berørt av lovbruddet på ethvert tidspunkt etter dommen.

 

« Forrige

Neste »