Historisk arkiv

Gode resultater for voksne i PIAAC

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

PIAAC er den største internasjonale undersøkelsen om voksnes kompetanse noensinne, og viser at voksne i Norge er gode til å lese, regne og løse oppgaver med IKT. – OECD dokumenterer at voksne i Norge har god kompetanse, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

 

PIAAC er den største internasjonale undersøkelsen om voksnes kompetanse noensinne, og viser at voksne i Norge er gode til å lese, regne og løse oppgaver med IKT. – OECD dokumenterer at voksne i Norge har god kompetanse, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

PIAAC er den største internasjonale undersøkelsen om voksnes kompetanse noensinne. Nesten 170 000 voksne i 24 land har gjennomført en omfattende prøve i lesing, regning og problemløsning med IKT.  PIAAC står for “Programme for the International Assessment of Adult Competencies”.  Undersøkelsen kalles også “Survey of adult skills” – også kalt ”PISA for voksne”. Norge er ett av bare fire land som ligger over det internasjonale gjennomsnittet i alle ferdighetene. Landene som ligger over det internasjonale gjennomsnittet i alle ferdighetene er: Finland, Nederland, Sverige og Norge. 

Voksne i Norge har gode ferdigheter

De norske resultatene i PIAAC er gode. Norge er nummer seks i leseferdigheter og tallforståelse og nummer fire i problemløsning og IKT. Japan, Finland og Nederland skiller seg positivt ut i lesing, mens Norge er i gruppen rett under. I tallforståelse er Japan klart best og Finland følger rett etter, men det er små forskjeller mellom Norge og de andre landene som følger rett etter på rangeringen.

- I OECDs rapport trekkes Norge fram som det landet hvor de med lavest ferdigheter i størst grad deltar i utdanning og opplæring. Over 50 prosent av denne gruppen har deltatt i utdanning og opplæring i løpet av det siste året. Det er dobbelt så høyt som gjennomsnittet. Programmet for basiskompetanse i arbeidslivet framheves i OECDs rapport. Dette er et viktig tiltak for å øke de grunnleggende ferdighetene, gjennom opplæring på arbeidsplassen som er tilpasset målgruppen, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

- Undersøkelsen viser at deltakelse i arbeidslivet bidrar til læring. Det er viktig at utdanningssystemet, sammen med arbeidsmarkedspolitikken og integreringspolitikken, bidrar til at befolkningen får den kompetansen som er nødvendig for å komme inn i det norske arbeidslivet, sier arbeidsminister Anniken Huitfeldt. 

Læring i arbeidslivet

-Deltakelse i arbeidslivet opprettholder og utvikler ferdigheter gjennom voksenlivet, sier Halvorsen

Resultatene i PIAAC viser at norske menn er bedre enn kvinner i alle de tre ferdighetene. Forskjellen er minst i lesing og mindre for yngre enn for eldre. OECD påpeker at det er et paradoks at PIAAC viser en forskjell i menns favør, for PISA-undersøkelsen, som måler ferdigheter for 14-15-åringene, skårer jentene høyest. De mener dette viser at arbeidslivet er viktig for utjevning. Ser man på norske kvinner og menn som jobber heltid er det ingen forskjell i leseferdighet. 

Variasjon mellom aldersgruppene

Voksne i alderen 25-45 skårer høyest i den norske undersøkelsen. De eldste skårer lavest i alle ferdighetene. Den yngste aldersgruppen (16-24 år) skårer høyt i problemløsning med IKT, men lavere i lesing og tallforståelse.

Resultatene for den yngste aldersgruppen sammenfaller ikke med de siste PISA-undersøkelsene som viser at norske ungdommer har framgang på de samme områdene som PIAAC måler.  Også flere andre land har dette ”gapet” mellom PIAAC- og PISA-resultater, blant annet Canada. Den siste PISA-undersøkelsen viste en framgang for Norge. I desember 2013 får vi nye PISA-resultater som vil gi oss god informasjon om forbedringen i PISA 2009 er varig.

-En rekke forskningsmiljøer vil nå jobbe videre med tallene fra PIAAC for å gå dypere inn i materien, sier Halvorsen.