Et felles løft for realfagene!
Det er en glede for meg å sette
realfag og naturvitenskap på dagsorden. Først og fremst har jeg
lyst til å berømme Universitetet i Tromsø, i samarbeid med
Høyskolen i Tromsø og NHO for alt arbeidet de har lagt ned i
forberedelsene til denne årlige konferansen. Den er en viktig arena
for å sette søkelys på utfordringer som vi står overfor i samfunnet
i dag og det er ekstra gledelig at den i år har et internasjonalt
perspektiv. Realfag er et mangesidig felt hvor elementene har mye
til felles. Begrepet realfag vil i min omtale omfatte matematikk,
naturfagene biologi, fysikk og kjemi og teknologi.
Kunnskap
Kunnskap er drivkraften i samfunnet. Det har blitt
estimert at humankapitalen utgjør rundt 80 pst. av den norske
nasjonalformuen. Investeringene i kunnskap og utdanning øker i
Norge. Vi satser blant annet stort gjennom Kvalitetsreformen
innenfor høyere utdanning, Kunnskapsløftet for grunnutdanningen og
Barnehageløftet for barnehagesektoren.
Det er kunnskapen som skal sikre
vår fremtid - og som Kunnskapsminister har jeg flere ganger
presisert at jeg vil legge et bredt kunnskapssyn til grunn for mitt
arbeid framover. Dette fordi vi tror at kunnskap og kompetanse er
et resultat av erfaring og læring både i og utenfor skolen.
Kunnskap er ferdigheter, fakta,
forskning – men det er også dannelse, kritisk tenkning, analytiske
evner og refleksjon, kompetanse til å arbeide sammen med andre mot
felles mål og det å stadig kunne tilegne seg ny kunnskap gjennom
hele livet. Det vil si å bevare nysgjerrighet og
utforskertrang.
Newton og undring
Dere kjenner godt til historien om hvordan Isak Newton
oppdaget tyngdekraften ved at han fikk et eple i hode. Han undret
seg over hva som fikk eple til å falle til marken, og ut av den
undringen ble en av de viktigste fysiske lovene formulert. Barn er
de beste til å stille spørsmålet: Hvorfor det? I en viss alder kan
det virke direkte utmattende på oss voksne. Men dette intense
behovet til å forstå og utforske må vi prøve å bevare og utvikle
videre. Samtidig med at denne nysgjerrigheten bevares, må vi også
bygge opp god kunnskap og innsikt om hvordan verden henger sammen.
For bare ved å ha et godt kunnskapsfundament sammen med gode
spørsmål, har vi mulighet til å løse fremtidens utfordringer.
Nysgjerrigper
I går delte jeg ut Nysgjerrigperprisen til sjuendeklasse
fra Hillestad skole i Holmestrand. Deres forskningsprosjekt om
farger og tilsetningsstoffer i Non Stop, er et godt eksempel på
hvordan undring og spørsmål fører til kunnskap og resultater. De
har sannsynligvis uten å være klar over det, drevet med
grunnforskning og kanskje ledet an for nye problemstillinger. Som
Kunnskapsminister er jeg glad for det engasjementet de viser, og
jeg ønsker meg liknende forskningsprosjekter rundt omkring det
ganske land.
Kunnskap og velstandsutvikling
Det er ikke bare vi i Norge eller i Europa som ser at
kunnskap er nøkkelen til fremtiden. Alle jakter på de ”lure
løsningene”, som er innovasjons- og kunnskapsbaserte og forutsetter
høy kompetanse og effektiv organisering. Vi skal ha som ambisjon å
være blant de beste. Men vi skal også ha et utdanningssystem som
fremmer sosial likhet og forebygger utstøting. Det er ikke bare en
moralsk målsetting, men en forutsetning for å utnytte landets
samlede kunnskapsressurser.
Som kunnskapsminister er jeg
opptatt av hvordan vi kan bidra til å skape et godt samfunn med
fortsatt vekst og velstandsutvikling. I dag ser vi at samfunnet og
arbeidslivets behov for realfaglig kompetanse er økende, samtidig
som det over tid har vært en sviktende interesse for å studere
realfag blant skoleelever og studenter. Det betyr at
utdanningssystemet ikke leverer tilstrekkelig realfaglig
kompetanse. Dette er alvorlig.
Vi trenger en strategi for å bygge
opp nødvendig kompetanse i befolkningen som samfunns-, arbeids- og
næringsliv trenger innenfor naturvitenskapelige og teknologiske
områder. Et av de mest sentrale virkemidlene for å lykkes med dette
er å styrke realfagene i norsk utdanning. Og derfor skriver vi i
Soria Moria-erklæringen at det er særlig viktig å:
styrke realfagene gjennom hele utdanningsløpet og øke innsatsen
for å rekruttere elever til disse fagene.
Dette er hovedformålet med den
strategi jeg nå fremlegger:
Et felles løft for realfagene!
Situasjonsbeskrivelse og bakgrunn for strategien
Utfordringene knyttet til realfag i norsk skole og
utdanning har vært synlige i lang tid. Det er grunn til bekymring
når de fleste vestlige land opplever en merkbar svikt i
rekrutteringen til ulike realfagsstudier. Enda større grunn til
bekymring er det at problemet ser ut til å være alvorligere i Norge
enn i de fleste andre land. Svikten i rekruttering peker på
manglende interesse for realfagene, ikke bare i utdanningssektoren,
men i hele samfunnet og kanskje for lite utbredt forståelse for
fagenes betydning.
Et en særlig utfordring er det at
jenter velger realfag i betydelig mindre grad enn guttene. Dette er
en trend vi kan se i store deler av den vestlige verden. Og
interessen er ikke økende, andelen jenter som uteksamineres fra
naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag har holdt seg
på omtrent 25 prosent de siste ti år. Imidlertid er det gledelig at
kvinner nå er å finne i langt flere yrker enn tidligere, og
tidligere mannsdominerte utdanninger som medisin- og
veterinærstudiet får stadig sterkere innslag av kvinner. Fremover
trenger vi å gjøre en innsats for å øke jentenes valgradius
ytterligere.
Regjeringen vil satse offensivt for
å styrke realfagene. Tidligere har innsatsen i stor grad dreid seg
om å styrke selve utdanningssystemet. Et skikkelig løft for
realfagene for å dekke samfunnets behov kan vi bare klare gjennom
et tett og nært samarbeid mellom alle aktuelle parter, der både
utdanning og arbeidsliv i fellesskap bidrar til gode resultater. I
dette ligger det ikke bare en erkjennelse av at vi trenger nye
virkemidler og samarbeidsarenaer, men det ligger også en
oppfordring til mange aktører innen samfunns- og næringsliv om
sterkere innsats. Vi ønsker nye bidragsytere velkomne til å være
med i denne ”snuoperasjonen”.
Satsing og mål
Skal vi møte disse utfordringene, kreves det innsats på
mange plan– en helhetlig satsing. Derfor satser strategien på å
styrke og utvikle en sammenhengende kompetansekjede som strekker
seg fra barnehage til arbeidsliv. At Kunnskapsdepartementet har
overtatt ansvaret for barnehagene, er et signal om at regjeringen
mener at det er viktig at utvikling av kompetanse begynner på et
tidlig stadium.
Realfaglig og teknologisk kunnskap
og kompetanse danner mye av grunnlaget for vår velstand. Denne
kompetansen bidrar til at vi kan kurere dødelige sykdommer, at vi
har mobiltelefon og pc, og at Norge i dag er verdensledende på
olje- og gassvirksomhet. Vi har all grunn til å mene at realfag og
teknologi vil få en ny og enda større betydning i fremtiden. Vi
skal bekjempe nye sykdommer og nye trusler. Vi skal være med på å
gi en voksende verdensbefolkning tilgang på energi. I tillegg vil
nye teknologiområder vokse frem og påvirke vår hverdag og vårt
arbeid, slike som bioteknologi, IKT og nye
materialer/nanoteknologi.
Realfaglig og teknologisk
kompetanse er nødvendig for å løse og utføre en rekke oppgaver i
samfunnet, fra utfordringer med å ta vare på miljøet, til å
konstruere bygninger og broer og vedlikeholde samfunnets
infrastruktur. Vi kan ganske enkelt ikke ha oljeinstallasjoner som
ikke er sikre, eller bygninger som raser sammen på grunn av snø og
storm. Og mange nok må ha tilstrekkelig innsikt til at vi kan
forstå miljøutfordringene og handle på rett måte. Disse fagene er
og helt nødvendige for at vi skal kunne utvikle alternative
ernergikilder og på nye måter og bedre måter beskytte det sårbare
miljøet vårt. Vi skal også delta i det internasjonale samarbeidet
om disse utfordringene som en høyt kvalifisert partner.
Vårt fremste fortrinn og største
verdi vil være vår kompetanse. Den må tas vare på og utvikles slik
at den hele tiden passer for dagens og morgendagens samfunn. Vi
trenger realfagene for videreutvikling og fornying av vårt
velferdssamfunn, men også som kilde til den selvutfoldelse som
ligger i god realfagskunnskap. Å forstå mer av verden rundt oss er
en kilde til økt oppmerksomhet, forståelse og glede over
omgivelsene.
Et felles løft for realfagene skal
være et redskap for alle som skal være med på å styrke disse fagene
i Norge. Den peker ut områder der det skal og må satses. For å
lykkes med å forsyne samfunnet med nødvendig realfaglig og
teknologisk kompetanse er det to hovedutfordringer denne strategien
må ta tak i:
Rekrutteringen til mange studier
med teknologisk og naturvitenskapelig innretning er for lav.
Norske elever har for svake
prestasjoner i disse fagene
Den første utfordringen handler om
at elever og studenter i Norge ikke i tilstrekkelig grad velger
realfaglige retninger. Den andre knytter seg til det faktum at
norske elever i grunnskolen presterer for svakt i matematikk og
naturfag. De fleste elevene har få timer i realfag i videregående
opplæring, noe som gjør seg utslag i svake prestasjoner i høyere
utdanning. Dette er bekymringsfullt, ikke bare ut fra at
arbeidslivet etterspør realfaglig kompetanse, men også ut fra at
kunnskap i matematikk og naturfag er viktig for å mestre
dagligdagse utfordringer.
Hovedutfordringer fremover blir
derfor å:
- Stimulere ungdom til å velge realfaglige fordypninger i
videregående skole.
- Legge til rette for karrierevalg basert på naturvitenskapelige
og teknologiske studieretninger.
- Forsterking av realfagene i lærerutdanningen
- Øke den realfaglige kompetansen hos lærere.
- Forbedre kvaliteten på undervisning i realfagene ved å utvikle
og spre kunnskap om god undervisningspraksis.
- Øke samarbeidet mellom utdanning og arbeidsliv for å sikre
relevans og stimulere rekruttering.
Lyspunkter :
Selv om der er mange utfordringer,
er det flere lyspunkter:
- Det ble innført obligatorisk matematikk i
allmennlærerutdanningen i 2003.
- I 2006 er matematikk det mest søkte fordypingsfaget i
utdanningen, samtidig som mange også velger naturfag.
- I statsbudsjettet for 2006 er det satt av 375 millioner kroner
til etter- og videreutdanning av lærere. Matematikk, fysikk og
kjemi er blant de prioriterte fagene, og 15 millioner er øremerket
videreutdanning i naturfag.
- Rekrutteringen til teknologiske studier, blant annet master i
teknologiske fag, ser ut til å være i positiv utvikling. Og
spesielt gledelig: Det er vel 51% økning blant kvinnelige søkere
til dette studiet.
- Den negative trenden for forskningsmidler til matematikk,
naturvitenskap og teknologi synes å være brutt. I perioden 2001 til
2003 hadde disse fagområdene en markert vekst.
- Nordmenn flest har i tillegg en stor interesse for
forskningsstoff i mediene. I en undersøkelse fra 2004 svarer hele
77 prosent at de er generelt interessert i forskning og
teknologistoff i mediene. Den tilsvarende andelen for sport var,
tro det eller ei 61 prosent.
Strategiens overordnete mål er
:
- Å styrke kompetansen i realfag i hele utdanningssystemet, i
arbeidslivet og hos allmennheten.
- Å øke rekrutteringen til arbeidsliv og utdanning innen realfag
og teknologi.
- Å fremme positive holdninger til realfag hos alle i
utdanningssystemet og hos allmennheten.
For å nå disse målene legger
regjeringen nå fram en handlingsplan. Mål og tiltak skal hjelpe oss
å øke rekrutteringen til disse fagene, bedre kvaliteten på
utdanningene, for så å utdanne gode kandidater som samfunnet har
behov for.
Våre prioriterte MÅl og tiltak
framover er:
1) Et hovedmål for regjerningen er
å styrke realfagene i barnehage og grunnopplæringen
Noen av målsetningene våre er å
øke oppmerksomheten om barnehagens
arbeid knyttet til fagområdene ”Natur, miljø og teknikk” og
”Antall, rom og form”. Som tidligere nevnt, er det viktig å skape
engasjement for fagene tidlig.
Vi ønsker å bedre kvaliteten på
opplæringen i realfag og øke realfagenes relevans og bedre
motivasjonen for elevene.
Videre ønsker vi å øke
rekrutteringen til programområde for realfag i videregående
opplæring, med særlig vekt på å øke antall jenter
Målet er, som jeg tidligere har
nevnt, å øke relevansen og motivasjonen for realfag gjennom
samarbeid mellom barnehage, skole og næringsliv.
”Headstart”
Som kjent har vi en utfordring når det gjelder
rekrutteringen til matematiske og naturvitenskaplige fag. En av
grunnen er at de blir ansett som spesielt vanskelige. Som svar på
denne utfordringen, vil det ved NTNU i høst iverksettes et prosjekt
etter mønster av det svenske ”Headstart” ved Chalmers tekniske
høyskole i Gøteborg.
Formål med prosjektet er
- Å motivere elever i videregående opplæring/ungdomstrinn til å
satse på realfag og rekruttere til videre studier i realfag og til
valg av realfaglige yrker
- Å særlig motivere elever fra miljøer uten tradisjon for å
studere høyere utdanning, til å ta ansvar for egen fremtid gjennom
å satse på realfag
- Å øke jenteandelen som velger realfag
Hovedkjernen i aktivitetene er at
studentene tilbyr grupper av elever ulike varianter av leksehjelp i
realfag, for at elevene skal oppleve økt mestring og se mer
relevans i realfagene. Et viktig virkemiddel er at studentene
fremstår som forbilder og som mentorer for elevene.
I prosjektet skal det også satses
på grupper som normalt ikke satser på høyere utdanning, blant annet
elever fra utsatte miljøer, elever fra hjem uten akademiske
tradisjoner, innvandrere. Det skal også satses på å rekruttere
jenter gjennom bevisst bruk av studenter som kan framstå som gode
rollemodeller for jentene.
I samarbeid med lokalt næringsliv
kan det arrangeres temakvelder med innledere blant annet fra
næringsliv, andre viktige institusjoner, samt universitet og
høyskoler for å gi elevene fremtidstro på deres valg av yrker innen
realfag. Samtidig får studentene knyttet kontakter til næringslivet
med tanke på samarbeid mellom utdanning næringsliv og senere
muligheter for arbeid.
Prosjektet vil gis en norsk og
”trondhjemsk” vri og ikke være blåkopi av Headstart-prosjektet, men
vi har stor tiltro til dette og regner med at det vil gi like gode
resultater!
Antall, rom og form i barnehagen
Gjennom den nye rammeplanen for barnehagen legger
Regjeringen økt vekt på at barn skal få kjennskap til matematiske
og naturvitenskaplige begreper og former. For at denne satsningen
virkelig skal gi resultater, trenger de ansatte i barnehagene
faglig og pedagogisk kompetanseheving innen dette området.
Kunnskapsdepartementet har tildelt fylkesmennene kompetansemidler
med føringer om en særlig satsning på dette nye fagområdet i
rammeplanen.
Økt timetallet i skolen
For å møte utfordringen med sviktende kunnskaper til
elevene i realfag, vil regjeringen i tråd med Soria
Moria-erklæringen arbeide for å øke timetallet på barnetrinnet i
realfag. Det er kjent at realfag krever et visst ferdighetsnivå før
en kan forstå sammenhengen i det en har lært. Det er derfor viktig
for meg å øke timeantallet slik at elevene bruker nok tid og får
god opplæring i å hanskes med slike utfordringer.
Kartleggingsprøve innen tallforståelse
Et annet punkt som Soria Moria-erklæringen peker på, er
at det skal innføres en kartleggingsprøve i tallforståelse. I dag
har vi en slik prøve i leseferdigheter, og Regjeringen ønsker å
innføre en liknende for å kartlegge tallforståelsen på 2. eller 3.
klassetrinn. På denne måten skal vi lettere kunne finne ut hvilke
ferdigheter elevene faktisk tilegner seg, og dermed drive bedre
tilpasset undervisning.
2) Et annet hovedmål for
regjeringen er å styrke lærernes kompetanse og lærerutdanning
Noen av målsetningene våre på dette
området er
Å øke rekrutteringen av studenter i
lærerutdanningen som velger realfag og styrke realfagsdelen i
utdanningen, samtidig som vi skal øke lærerkompetansen i realfag
gjennom målrettet etter- og videreutdanning av lærere som allerede
arbeider i skolen.
Vi skal øke lærernes og
skoleledernes kompetanse i realfag gjennom å styrke utvekslingen
mellom arbeidsliv og utdanning.
Lektor-2-stillinger
For å styrke partnerskapet og samarbeidet mellom
arbeidsliv og utdanningsinstitusjonen vil regjeringen legge til
rette for at realfagsutdannet personale i bedrifter og
organisasjoner kan få lektor2-stillinger i skolen. På denne måten
kan de bidra i skolen som rollemodeller og være ressurspersoner.
Ulike forsøk med utveksling mellom bedrifter og skole har vært
forsøkt, men uten særlig systematikk. En lektor2-ordning hvor
ansatte med realfagsbakgrunn underviser for eksempel 20% innen
videregående og høyere utdanning skal vurderes med tanke på forsøk
i 2007.
Relevant kompetanseheving av lærere i realfagene
I tråd med Kunnskapsløftet som innføres i skolen fra og
med førstkommende høst, er det viktig at lærere som underviser i
realfag får en relevant kompetanseheving. Det er nødvendig at
lærere er oppdatert både faglig og pedagogisk for at elevene skal
få kunnskap som engasjerer og dermed utvikler den utforskertrangen
vi ønsker å oppmuntre til.
Vurdere finansieringsordninger for å øke rekrutteringen av
kandidater som tar lærerutdanning
For å øke andelen lærere med realfag i fagporteføljen
sin, vil departementet i 2007 vurdere økonomiske virkemidler for å
rekruttere lærere/lærerstudenter til å ta masterstudier i realfag
og for å rekruttere realister til læreryrket. Det kan være et stort
potensial for gode realfagslærere blant ingeniører og andre
kandidater med realfagsbakgrunn.
3) Et tredje hovedmål i strategien
er skape en utvikling av realfagene i høyere utdanning og
forskning
Rekrutteringen av studenter til
studier i realfag og ingeniørutdanning ved universiteter og
høyskoler skal økes, samtidig som kvaliteten på
realfagsundervisningen i høyere utdanning skal bedres og motivasjon
og relevans for studentene økes ytterligere.
Antallet kvinner som velger realfag
i høyere utdanning og forskning skal økes.
Vi skal også øke bevisstheten i
arbeidsliv og næringsliv om realfagsutdanning i skolen
Gode sirklar AS
Et eksempel på lokalt initiativ innen realfagssatsning
er samarbeidet
Gode sirkler AS, mellom de tre Hordalandskommunene Fjell,
Sund og Øygarden på Sotra. Samarbeidet er etablert for å møte den
økte aktiviteten i olje- og gassindustrien som faller sammen med at
mange i bransjen nå nærmer seg aldersgrensen. Gode sirkler AS
setter nettopp fokus på det lokale behovet for forskningsbasert
kompetansetilførsel i realfag og teknologi. Undervannsteknologi er
motor i denne regionale utviklingen, og Gode sirkler har inngått en
partnerskapsavtale med SINTEF om et 4-årig
utviklingsprosjekt. Samtidig satser de på etablering av et
høyskoletilbud i samarbeid med Høgskolen i Bergen i drift og
vedlikehold innen olje og gass. Studiet skal koples tett til
industrien, bruke lærekrefter derfra og ha praksis der.
At Gode sirkler satser på å styrke
realfags- og teknologikompetansen i hele skoleløpet også, gleder
selvsagt denne statsrådens hjerte spesielt. Straume barnehage i
Fjell starter opp som teknologibarnehage i høst, første satsning er
drivhus og vanningssystem! Opplæring av personalet skjer i
samarbeid med Høgskolen i Bergen. Satsningen er allerede i god gang
på ungdomstrinnet, hvor elevene arbeider med fagene på en
praksisnær måte, nå skal barnetrinnet følge etter. Sotra
videregående skole starter i høst opp landets første teknologilinje
hvor elevene får praksis i industri.
Videre skal vi styrke
forskningsvilkårene og øke antallet doktorgrader innen
realfagene.
Vi skal styrke og formidle
didaktisk forskning innen realfagene. Dette er spesielt viktig.
Estetikken og det lekende ved realfag og teknologi må vektlegges
sterkere.
Det er også viktig for Regjeringen
at relevansen og motivasjonen for realfaglige studier gjennom
samarbeid mellom næringsliv og universiteter/høyskoler skal
økes.
Evaluering av ingeniørutdanninger
Kunnskapsdepartementet er snart klar med et oppdrag til
NOKUT om å evaluere 2- og 3-årige ingeniørutdanninger. Evalueringen
skal ha spesielt fokus på kvaliteten og relevansen i utdanningene.
At ingeniørutdanningene svarer på samfunnet og arbeidslivets behov
er viktig, og det er nødvendig at faglig forskning og
utviklingsarbeid gjøres innenfor områder av samfunnsmessig
viktighet. Nødvendige tiltak vil bli lansert når resultatene
foreligger.
4) Et fjerde hovedmål for
regjeringen er å styrke kompetansen i realfag i arbeidslivet
Vi vil etablere en nasjonal
møteplass mellom regjering, næringsliv og utdanningssektoren for å
følge utviklingen i realfagene, styrke samarbeidet og forslå
tiltak
Vi ønsker å bidra til utvikling av
mer praksisretting i høyere utdanning, der virksomhetene er en
sentral læringsarena
Modeller for karriereveiledning med
vekt på realfag skal videreutvikles, i tillegg til at vi vil
etablere regionale møteplasser mellom utdanning og arbeidsliv
Og vi ønsker å fremme utvikling av
spisskompetansemiljøer der vi har særlige forutsetninger for å
konkurrere internasjonalt
Arena for samspill og samarbeid
Den første realfagsstrategien var en strategi for å
bedre realfagenes stilling i utdanningsløpet. Denne er i ferd med å
gi resultater, men det er fremdeles viktig å holde fokuset på
utdanningen oppe. Samtidig ønsker Regjeringen med denne strategien
å legge an et bredere fokus, ved i større grad å innlemme samfunn
og arbeidsliv. Til nå har ikke ulike samfunnsaktører i stor nok
grad fått vært med på å legge føringer for den kompetansen ferdige
kandidater har når de har fullført utdanningen. Derfor ønsker
Regjeringen å invitere til en nasjonal arena for realfag; en
møteplass mellom realfagsutdannere, politikere, næringslivsledere
og andre viktige samfunnsaktører. På denne måten ønsker vi å ta et
grep som bidrar til et systematisk arbeid med å styrke realfagenes
relevans. Vi vil senere gå ut til de aktuelle partnere med en
konkretisering av dette.
5) Det femte og siste hovedmålet
vårt er å styrke formidling til allmennheten
Vi ønsker å øke bevisstheten om
realfagenes betydning hos beslutningstakere og i mediene og vi
ønsker å øke foreldrenes muligheter for å kunne motivere sine barn
for realfag.
For å få dette til mener vi det er
viktig å utvikle realfaglige opplevelses- og læringsarenaer utenfor
skolen.
Vi ønsker også å øke forståelsen
for nytten og bruken av realfagene i samfunnet og næringslivet. Her
må næringslivet, aktuelle organisasjoner og utdannings- og
forskningssektoren gå sammen om å bidra.
Vi skal dokumentere og informere om
satsingen på realfag. Det betyr at samarbeid med media må stå
sentralt.
Polaråret 2007
Norge vil bruke Det internasjonale polaråret som en
plattform for å fremme utdanningssamarbeidet i nordområdene på alle
nivåer i utdanningssystemet. Norges Forskningsråd, som koordinerer
innsatsen i Norge, melder om stor interesse for
utdanningsprosjekter nå i søknadsfasen. Samtidig vil vi bruke denne
anledning til å fokusere realfagene og hvor viktig kunnskapsbase
dette er for utviklingen i nord. Med foruroligende meldinger om
klimaendringer og polfritt hav, samtidig som vi driver økt
utvinning av olje og gass, trenger vi kunnskap om disse endringenes
betydning for utviklingen i nord. Vi vil bruke dette året som en
referanse for å utvikle relevante og attraktive prosjekter i
skolehverdagen. Vi håper også å få i gang simuleringer som kan
fremskrive forskjellige scenarier om for eksempel hva
klimaendringer og klimautslipp vil betyr for miljøet.
Avslutning
Det er mange måter å betrakte verden på. Noen ser den gjennom
religionens briller og får gjennom det forståelse for sammenhengen.
Andre ser verden gjennom naturvitenskapens briller og finner
mening. Atter andre klarer å kombinere disse tankeverdenene.
Pythagoreerne mente på sin side at ”alt er tall” og at det er
matematikken som åpner for erkjennelse og sammenheng. Uansett om
ikke alt kan settes opp på formler, har pytagoreerne gitt oss
verdifull kunnskap som er nødvendig for det moderne samfunnet.
Regjeringens visjon er at Norge
skal være en ledende kunnskapsnasjon der behovet for kompetanse i
realfag er dekket. Målene og tiltakene regjeringen nå har langt
fram er en del av satsningen på realfagene i denne
stortingsperioden. Strategien skal i løpet av perioden opp til
årlige revisjoner og det vil fremover være behov for å korrigere og
supplere både mål og tiltak. Det er et godt stykke før målene vi
har satt er en virkelighetsbeskrivelse av situasjonen. Tiltakene vi
har lansert, vil hjelpe oss til å nå disse målene, og på sikt
forandre situasjonen i samfunnet vårt.
Formålet med denne strategien er at
vi skal skape grobunn og legge til rette for at det fremover blir
utviklet nye Nysgjerrigperprisvinnere, moderne utgaver av
Pytagoras, Abel og Newton, samt andre smarte og kunnskapstørste
elver og studenter som har lyst til å føre samfunnet videre.
Sammen skal vi politikere,
utdanningsinstitusjoner og andre samfunnsaktører gjøre dette
mulig!
Takk for oppmerksomheten.
Engelsk versjon av
talen
