Tale/artikkel, 28.03.2006

Av: Tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Status: Arkivert

Inkluderende skole – politiske visjoner

StatsrådØysteinDjupedals innlegg på Norsk Forbund for Utviklingshemmedes konferanse "Inkluderande skule – for alle", 28.03.06, Gardermoen.

Inkluderende skole – politiske visjoner
Takk for invitasjonen til denne landsomfattende skolekonferansen i regi av Norsk Forbund for Utviklingshemmede. Konferansen setter søkelys på spørsmålet ”Inkluderende skole – for alle?” Dette er et spørsmål som opptar meg sterkt, og jeg er oppriktig glad for å være her i dag.

Jeg er bedt om å snakke om en Inkluderende skole - politiske visjoner.

Denne regjeringen ønsker en sterk offentlig fellesskole. Vi vil satse på kvalitet og mangfold i en barnehage og skole som inkluderer alle.

I Soria Moria-erklæringen poengteres det at ”alle mennesker er unike og skal møtes av en skole som forstår og tar vare på deres individuelle forutsetninger.”

Som kunnskapsminister har jeg som mål å utvikle en skole som bygger på kunnskap, ferdigheter, arbeidsglede, mestring, selvstendighet og fellesskap. Dette er min og regjeringens visjon; Alle barn og unges skal bli sett, utfordret, stimulert og motivert for å lære og utvikle seg videre- faglig og sosialt.

Christina og Jenny
De siste dagene har det, som de fleste av dere har fått med dere, vært en debatt i kjølvannet av dokumentarfilmen "Jena fra Oz" om 10 år gamle Christina. Rett før jeg tok over som Kunnskapsminister i fjor høst, var det en lignende sak i media. Den gangen om Jenny - ei jente på 16 år med Downs syndrom. I disse to sakene er det jenter som går i en "vanlig" skole, men der foreldrene ikke er fornøyd med den tilretteleggingen barna deres får. De mener at barna deres ikke blir inkludert, men isolert fordi tilbudet ikke er godt nok. Det ene ønsker tilbud i "vanlig" skolen, den andre i spesialskoler.

I tillegg til disse sakene har jeg også blitt kontaktet av andre foreldre med lignede problemstillinger. Jeg må si jeg er bekymret for disse barnas situasjon i skolen. Vi vet for lite om hvordan barn med lærevansker og funksjonshemning har det i norsk skole - hvordan barna og foreldrene opplever skolehverdagen. Vi vet for lite om hvilken praksis som finner sted. Norge er ett av tre land innenfor OECD-området som ikke systematisk innhenter data om denne elevgruppen - hvilke vansker de har og hva slags tilbud de får. Dette vil jeg gjøre noe med.

Først og fremst vil jeg umiddelbart ta initiativ til en undersøkelse av hvordan barn med funksjonshemninger og deres foreldre opplever det tilbudet de får i norsk skole, både faglig og sosial utvikling og læring. For barna og foreldrenes opplevelse er minst like viktig som hvordan jeg som statsråd, dere som skoleledere, pedagoger og spesialpedagoger oppfatter situasjonen.

Undersøkelsen skal også gå inn på kommuner- og fylkeskommuners organisering og innhold av opplæringstilbudet for disse elevene. Jeg vil vite mer om i hvilken grad velger foreldre at deres barn skal gå på nærskolen? Tilbyr kommunene annet skoletilbud? Hvordan er opplegget organisert? Hvordan er trivsel og sosial tilhørlighet til medelever? Jeg ønsker vi skal se på situasjonen på ulike alderstrinn med særlig oppmerksomhet mot ungdomsskoletrinnet og videregående opplæring. Har barnehagen og skolen med alle dets støttespillere den kompetansen som trengs? Hvordan er samarbeidet mellom foreldrene (brukere) og skolen?

Arbeidet med undersøkelsen vil bli igangsatt umiddelbart. Når vi har en god oversikt over situasjonen kan vi målrette tiltakene.

Jeg vil også nevne det oppdraget direktoratet allerede har fått om å iverksette en bred evaluering av Kunnskapsløftet i perioden 2006-2011. Sentralt i evalueringen er innhold og læringsutbytte, tilpasset opplæring, struktur, gjennomføring og yrkesopplæring i skole og bedrift. Evalueringen skal også omfatte tilpasset opplæring og spesialundervisning, Statped-systemet og PPT – og dette siste punktet vil jeg stresse overfor direktoratet. Hva slags kompetanse har kommuner og fylkeskommuner behov for for å ivareta alle elever? I hvilken grad får kommunesektoren, skoler og lærere den veiledning og støtte de har behov for?

Et annet grep jeg vil ta, er å be fylkesmennenes om å se nærmere på dette feltet. Fylkesmennene er allerede pålagt å føre et aktivt tilsyn med kommunesektoren på dette området. Jeg vil forsterke dette budskapet i min dialog med fylkesmennene. Jeg mener at kvaliteten på et samfunn og en skolen kan måles ut fra hvordan de behandler sine svakeste. Dette er en elevgruppe som trenger oss, og da må vi følge opp.

Inkludering
La meg så si noen ord om inkludering mer generelt og opplæringsloven mer spesielt.

Likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring er overordnede prinsipper i norsk skole. Rett til tilpasset og likeverdig opplæring i en inkluderende skole for alle har ligget fast gjennom flere skolereformer og er også svært viktig for vår regjering. Jeg vil gjerne få understreke at jeg støtter nettopp dette synet.

Mitt utgangspunktet er at alle elever har utviklingsmuligheter, og alle har krav på at nettopp det blir tatt på alvor.

I sitt foredrag på konferansen Fagtorget i Bergen i 2005, som også er gjengitt i bladet Skolepsykologi (nr. 1, 2006), peker professor Peder Haug på fire trekk ved inkludering som jeg synes er svært viktige:

  • Å øke fellesskapet
  • Å øke deltakelsen
  • Å øke demokratiseringa
  • Å øke utbyttet.

Det betyr at vi endrer systemet rundt elevene og tilpasser opplæringstilbudet til den enkelte.

Prinsippet om inkludering er noe som gjelder alle Det handler om å utvikle kvaliteten av opplæringen - av organisering, av arbeidsmetodene, av sosiale og kulturelle forhold og de resultatene man når.

Inkludering er ingen enkel metode. Det skal prege og gjennomsyre organisering og virksomhet i alle barnehager og skoler. Inkludering som et styrende prinsipp må ligge til grunn for at skolen utvikler seg som en lærende organisasjon!

Hva sier så loven?
Opplæringsloven slår fast at alle skal få til tilpasset opplæring. Elever som ikke får forsvarlig utbytte av opplæringen har rett til spesialundervisning etter enkeltvedtak. Det skal da utarbeides en sakkyndig vurdering og det skal utarbeides en individuell opplæringsplan (IOP). Foreldre og elever skal trekkes med i arbeidet og planen skal evalueres hvert halvår.

Videre stiller loven krav om blant annet tilpasset arbeidsplass og læremiddel. Når det gjelder læremidler er et stikkord IKT. I tillegg arbeider vi for gratis kartleggingsmateriell, diagnostiske prøver og veiledningsmateriell på nett. Utdanningsdirektoratet har ansvaret for oppfølgingen av disse områdene.

Loven gir også førskolebarn med funksjonshemning rett til spesialpedagogisk hjelp, og loven pålegger kommunene å ha et SFO-tilbud for barn med særskilte behov fra 1. til 7. klasse. (Ingen rettighet for den enkelte).

Prinsippet om inkludering kommer til uttrykk blant annet ved at opplæringsloven bestemmer at alle elever i grunnskolen har rett til å gå på den skolen de sokner til. Elever med særskilte behov for opplæring som får spesialundervisning etter enkeltvedtak vil kunne kreve slik opplæring ved hjemmeskolen. Ut fra den enkelte situasjon kan kommunen tilby opplæring ved en annen skole, når dette vurderes som bedre for eleven.

I en rekke situasjoner vil en her kunne stå overfor et vanskelig valg når det gjelder hva som er best for den enkelte eleven. Debatten den siste tiden viser nettopp dette. Det er derfor svært viktig med god dialog mellom elev/foreldre og skoleeier, og andre aktuelle faginstanser som PPT.

Skulle foreldrene mene at opplæringstilbudet ikke er godt nok og ikke er i samsvar med loven, har de klagerett til fylkesmannen. Fylkesmannen skal også føre tilsyn med kommuner og fylkeskommuner. Som nevnt ønsker jeg et effektivt og mer målrettet tilsyn, og utdanningsdirektørene har fått i oppdrag å følge opp dette.

Av programmet ser jeg at utdanningsdirektøren hos Fylkesmannen i Hordaland skal snakke om sin rolle som kvalitetssikrer og klageinstans senere i dag. Dere vil da få nærmere anledning til å drøfte spørsmål knyttet til lovverket.

Som nevnt er det kommuner og fylkeskommuner som har ansvar for organisering av opplæringstilbudet og også for organisering av PP-tjenesten. Dette må jeg få lov til å understreke. Jeg skjønner at en vanskelig kommuneøkonomi til tider kan gjøre denne jobben vanskelig, men jeg forutsetter at styrkingen av kommuneøkonomien vår regjering nå har lagt opp til, også vil komme denne elevgruppen til gode. Det statlige spesialpedagogiske støttesystemet skal veilede og støtte kommuner og fylkeskommuner i deres arbeid.

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid
Barn med utviklingshemming har ofte behov for bistand fra flere instanser. Opplæringstilbudet og tilbudet fra sosial- og helsesektoren må ses i sammenheng. Her kan vi bli bedre. Hvordan vi skal få dette til, vil jeg drøfte nærmere med helseministeren.

For mange elever med funksjonshemning er det som nevnt, nødvendig med utstrakt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Det er en stor utfordring å sikre at tiltak blir satt i gang så tidlig som mulig og at overgangen fra barnehage til skole og mellom de ulike skoleslagene i livsløpet blir forberedt og tilrettelagt på en god måte.

Kunnskapsstatus
Som ledd i oppfølging av blant annet St.meld.nr. 16 (2002-2002) ”Resept for et sunnere Norge”, har sju departement bedt SINTEF om å innhente en kunnskapsstatus om det samlede tjenestetilbudet til barn og unge. Kunnskapsstatusen har samlet oversikt over eksisterende forskning og statistikk på feltet. (SINTEF- Kunnskapsstatus om det samlede tjenestetilbudet for barn og unge. Rapports 03/05)

Rapporten trekker bl.a. fram erfaringer med bruk av ulike verktøy for samordning og samarbeid. Bruk av Individuell plan med hjemmel i helselov-givningen er et viktig verktøy i den sammenheng.

Bruken av Individuell plan øker, men mange med rett på en slik plan får det ikke. Dersom en elev har individuell opplæringsplan med hjemmel i Opplæringsloven (IOP) må denne koples til Individuell plan.

For å bidra til bedre helhet i tjenestetilbudet har Helseministeren bedt Fylkesmennene stimulere til økt bruk av individuell plan for personer med sammensatte behov. Dette vil også følges opp gjennom rapportering og tilsyn.

En skole for alle?
I nevnte foredrag på Fagtorget oppsummerer Peder Haug forskning om inkludering. Han konkluderer med at det er langt igjen til reell inkludering sett i forhold til de fire kriteriene jeg siterte.

Dette bekreftes også av en nyere studie fra NTNU ”En skole for alle” av Ytterhus og Tøssebro – en undersøkelse som det også har blitt referert til i debatten de siste dagene. I rapporten ser forskerne nærmere på organisering av opplæringen til barn med generelle lærevansker eller utviklingshemming i norsk grunnskole. Studien viser at mer enn halvparten av disse elevene mottar undervisningen i spesialorganiserte tilbud, enten i spesialskoler eller spesialklasser i ordinære tilbud.

Rapporten peker på at elever med store lærevansker profiterer sosialt på å tilhøre en sammensatt elevgruppe i en ordinær opplæringssituasjon. Konsentrasjon og læring er imidlertid en utfordring for elever med utviklingshemming i klassesituasjonen.

Videre har Utdanningsdirektoratet nylig fått utarbeidet en rapport som oppsummerer forskning om tilpasset opplæring: ”Forskning om tilpasset opplæring” av Kari Bachmann og Peder Haug (Forskningsrapport nr.62, Høgskolen i Volda/ Møreforskning).

Noen konklusjoner fra rapporten kort oppsummert:
Tilpasset opplæring som overordnet prinsipp møter lite motstand og kritikk i seg selv. Men det oppstår et problemet når prinsippet skal omsettes i pedagogisk praksis - i formål, innhold og konkrete tiltak. Forskerne peker på at dette henger sammen med at det ikke finnes enkle løsninger i en sammensatt skolepraksis.

Rapporten vil blant annet danne grunnlag – være en såkalt ”baseline” for evalueringen av Kunnskapsløftet. Rapporten vil også bli brukt i forbindelse med ulike kompetanseutviklingstiltak i regi av Utdanningsdirektoratet.

En utfordring videre er at skoleeier og skolene nøye må vurdere hvordan opplæringssitasjonen organiseres og tilrettelegges. Differensiering og variasjon av innhold og metoder må planlegges bevisst. Skolen må se på hvordan de bruker kompetansen i hele lærerkollegiet. God og tydelig skoleledelse på alle nivåer spiller her en sentral rolle.

Noen tiltak
Hva kan vi gjøre for å nå målet om en bedre tilpasset opplæring i en skole for alle? I tillegg til det jeg allerede har referert til, forbereder vi nå som kjent gjennomføringen av Kunnskapsløftet. Reformen skal i hovedtrekk gjennomføres som planlagt fra høsten 2006, både innenfor grunnskole og videregående opplæring.

Jeg har lyst til å understreke at Kunnskapsløftet i seg selv er et sett med utviklings- og forbedringstiltak. De ulike tiltakene i Kunnskapsløftet, hver for seg og samlet, er viktige bidrag for blant annet å sørge for en bedre tilpasset opplæring for den enkelte elev og for en bedre gjennomføring i videregående opplæring.

Jeg er opptatt av at elever og lærlinger skal få utvikle en bredere basiskompetanse. Departementet har derfor nylig sendt et utkast til en del II i læreplanverket ut på høring. Denne delen av læreplanverket peker på skolens ansvar for å utvikle sosial kompetanse, motivasjon for læring og læringsstrategier. Dette er også svært viktig for den elevgruppen vi snakker om i dag.

Høringsfristen er satt til 29.april og denne delen av læreplanverket vil bli fastsatt innen utgangen av mai.

Barnehageløftet
Som kunnskapsminister har jeg som dere trolig vet, også fått ansvar for barnehagen. Mitt mål er barnehager for alle barn – vel å merke for de foreldrene som ønsker det.

En ny rammeplan for barnehager er nylig lagt frem. Også her understrekes betydningen av et inkluderende miljø og utvikling av sosial kompetanse gjennom lek og læring i samspill med andre. Barnehagen skal se omsorg og oppdragelse, lek, læring, sosial kompetanse og språklig kompetanse i sammenheng. Et godt og nært samarbeid mellom barnehagen og foreldrene understrekes. Rammeplanen vektlegger at barnehagetilbudet skal tilpasses det enkelte barn i et inkluderende fellesskap. Rammeplanen iverksettes fra 1.august i år.

Når nå mitt departement også har fått ansvar for barnehagesektorene, åpner det for nye muligheter. Vi vil blant annet ha større fokus på tidlig hjelp og forebygging, samhandling mellom skole og barnehage før skolestart. En stor utfordring for barn med utviklingshemning eller andre funksjonsvansker er å sette inn tiltak så tidlig som mulig og legge til rette for god overgang til skolestart.

Kompetanseutvikling
En god barnehage og skole er fullstendig avhengig av den innsatsen som blir gjort av lærerne og lederne. For barnehagesektoren arbeider vi nå med en kompetanseplan og det er satt av 50 mill. kroner for inneværende år. For skolen er målet å videreføre den sterke satsingen på kompetanseutvikling som det er lagt opp til i Kunnskapsløftet – og som det hele tiden har vært tverrpolitisk enighet om.

Tilpasset opplæring og spesialundervisning med god kvalitet er et prioritert område i Kunnskapsløftet og Strategi for Kompetanseutvikling. Rapporter viser at tilpasset opplæring er ett av de områdene skoleeier prioriterer høyest i sine planer.

Tilpasset opplæring forutsetter solid kunnskap om elevers læreforutsetninger og utviklingsmuligheter, om mangfold i arbeidsmetoder, lærestoff, læremidler og om fleksibel bruk av skolens lokaler. En viktig forutsetning er kompetent skole- og klasseledelse og et godt læringsmiljø. Det trengs en skolekultur som er åpne for endring og læring!

Spesialpedagogisk kompetanse nødvendig
Dersom vi skal nå målet om tilpasset opplæring for alle elever, krever det at spesialpedagogikk og pedagogikk virker sammen og samordnes for å øke kvaliteten på opplæringstilbudet. I utredning og tiltaksutvikling vil den spesialpedagogiske kompetansen være helt avgjørende for å få et tilbud med god kvalitet for den enkelte. Nødvendig spesialpedagogisk kompetanse må trekkes inn.

Utdanningsdirektoratet har etablert Nettverk for tilpasset opplæring. Nettverket er ett av 18 nettverk av høyskoler og universitet som til sammen utgjør Nettverk for kompetanseutvikling. Nettverket skal blant annet bidra til at det blir utviklet relevante og praksisnære kompetansetilbud i samråd med skoleeier.

Høgskolen i Hedmark koordinerer Nettverk for tilpasset opplæring sammen med Høgskolen i Volda. Med i nettverket er blant annet UiO ved Institutt for spesialpedagogikk, deler av Statped- systemet og lærerutdanningsinstitusjonene.

Avslutning
Mitt mål som kunnskapsminister er at gjennomføringen av Kunnskapsløftet og alle tiltak som iverksettes vil bidra til at elever som Christina og Jenny både trives og lærer.

  • De tilhører et fellesskap
  • De deltar aktivt
  • De blir sett og lyttet til
  • De lærer – faglig og sosialt

Vi er avhengige av dyktige og engasjerte fagfolk på universiteter, høyskoler, statlige spesialpedagogiske kompetansesentra, PPT, lærere og andre fagfolk. Vi er også avhengige av at foresatte, brukere og deres interesseorganisasjoner.

Forbund for utviklingshemmede spiller en viktig rolle i den videre utvikling av en inkluderende skole for alle. Det er flott at dere har lagt opp til denne erfaringskonferansen.

Tusen takk for oppmerksomheten! Og lykke til med konferansen!