Kunnskap for alle!

 

Kronikk av statssekretær Per Botolf Maurseth

 

I Norge har vi en god skole. Vi bruker mye ressurser på utdanning i Norge og vi når gode resultater. I Norge har det også vært en forutsetning at utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomisk eller sosial status. Det er bakgrunnen for at vi har et gratis og offentlig skole- og utdanningssystem. Det er også bakgrunnen for at undervisning på offentlige høyskoler og universiteter skal være gratis og at studenter får studielån for å kunne ta høyere utdanning. Vi har grunn til å være stolte av det norske utdanningstilbudet. Likevel får vi stadige påminnelser om at vi ikke har oppnådd gode nok resultater.

For regjeringen er et av de største nederlagene for norsk skolepolitikk at en stor gruppe voksne mennesker mangler grunnleggende ferdigheter for å klare seg i samfunnet. Gjennom den såkalte ALL-undersøkelsen er det avdekket at om lag 400 000 voksne personer i Norge har så svak lese- , skrive- og tallforståelse at de har problemer med å ta del i normalt arbeids- eller samfunnsliv. Dette er ferdigheter som må til for å lese enkle tekster eller forstå enkel matematikk. ALL-undersøkelsen er gjennomført ved universitetet i Stavanger og er en del av en mer omfattende internasjonal undersøkelse.

Det er naturligvis mange forbehold som gjelder om resultatene i undersøkelsen. Det står likevel fast at mange mennesker ikke har fått tilegnet seg de ferdighetene de har krav på fra den norske skolen. Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning er viktig for å kunne delta i arbeidslivet. Slike ferdigheter er også viktige for å kunne håndtere omstillinger i arbeidslivet eller ved skifte av arbeidssted. De som mangler slike ferdigheter er oftere arbeidsledige og oftere uføretrygdede enn den øvrig befolkningen. I gruppen av mennesker i aldersgruppen 51-60 år var nær halvparten av de med lavest score fra ALL-undersøkelsen uføretrygdet i 2003. Blant dem som scoret høyest var andelen uførepensjonister lavere enn 10 prosent. Grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning er også av betydning for å delta i samfunnslivet på andre felter. Det er derfor et alvorlig når mange vokse mennesker ikke har kunnet tilegne seg disse ferdighetene gjennom skolegangen.

Undersøkelsen reiser alvorlige utfordringer for norsk skolepolitikk. En stor andel voksne mennesker som ikke har tilegnet seg basiskompetanse viser at skolen ikke har levert det den bør. Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om utdanning og sosial utjevning. I denne meldingen regjeringen foreslår tiltak for at skolen skal fungere bedre, også for de elevene som møter størst problemer i dagens skole. Et hovedtiltak vil være å yte hjelp til elever som sliter i skolen tidlig i stedet for å utsette dette. Det er en viktig målsetting at alle unge i Norge skal tilegne seg gode nok kunnskaper til å kunne fungere tilfredsstillende i arbeid og samfunnsliv.

Men regjeringen vil også gjøre et krafttak for alle de voksne i Norge som mangler grunnleggende kompetanse. Ett viktig tiltak er det såkalte Programmet for basiskompetanse i arbeidslivet. Programmet ble introdusert i 2006 og finansierer  kurs og opplæring til personer som mangler grunnleggende kompetanse. Slik kompetanse er lese- og skriveferdigheter og evne til å håndtere enkel matematikk og bruk av tabeller og figurer.  I tillegg kommer evne til å gjøre bruke av informasjonsteknologi.

I 2006 ble det bevilget totalt 25 millioner kroner til formålet. En del av programmet er forbeholdt personer som står utenfor arbeidsmarkedet. Omlag 14,5 millioner kroner ble brukt til prosjekter for personer som er i arbeid. Her bygger prosjektene på et samarbeid med partene i arbeidslivet. Gjennom programmet kan offentlige og private bedrifter søke om midler til kurs og opplæring i grunnleggende ferdigheter for ansatte som mangler dette. Gjennom Vox gir Kunnskapsdepartementet støtte til gjennomføring av kurs som kan gi slike ferdigheter. Bedriftene bidrar til opplæringen, ofte ved at det tillates at kurs delvis blir gitt i arbeidstiden og at kursene holdes i bedriftenes lokaler. Det er i mange tilfeller viktig at også tillitsvalgte på bedriftene bidrar. Tillitsvalgte kan i mange tilfeller spille en viktig rolle for å motivere ansatte til å delta, og bidra til at det blir mindre stigmatiserende og skamfullt å søke om opplæring for grunnleggende ferdigheter.

I september i fjor var  det kommet inn søknader til den arbeidsrettede delen av dette programmet som oversted de midlene som var til disposisjon. Dermed var det ikke mulig å innvilge alle søknader i fjor. Det høye søkertallet indikerer likevel at programmet er treffsikkert og at bedrifter og ansatte tror at de kan få utbytte av de kursene som gis. Dette gir grunn til fortsatt satsing på denne typen tiltak. Derfor har regjeringen foreslått at dette tiltaket styrkes med om lag 10 millioner kroner i 2007 slik at den samlede bevilgningen i år blir 35 millioner kroner. Regjeringen tar sikte på å gjøre dette programmet til en permanent ordning for de gruppene i Norge som ikke har fått anledning til å tilegne seg grunnleggende ferdigheter i løpet av skolegangen.

Soria-Moria erklæringen slår fast at ’vårt mål er å gi alle mennesker i hele landet mulighet til å utvikle sine evner og leve gode og meningsfylte liv’. For at det skal være mulig er den beste investeringen vi kan gjøre å investere i kunnskap, både for barn og unge, men også for voksne mennesker. Over tid blir det norske samfunnet mer kunnskapsbasert. Det betyr at kunnskap og ferdigheter vil få økt betydning for hvordan menneskene i Norge skal ha det. For den rød-grønne regjeringen er det av stor betydning at ingen blir stående utenfor kunnskapssamfunnet.

Det er likevel ingen enkel oppgave å sette voksne mennesker på skolebenken. Karen Blixen har uttrykt at ’Skolen er ikke livet og livet innretter seg ikke etter skolen; Det er skolen som må innrette seg etter livet.’ Det har vært et viktig budskap for regjeringen når det nå satses på å nå ut med opplæring til voksne mennesker som ennå ikke har tilegnet seg de ferdighetene som de har krav på i Norge.

Regjeringen er overbevist om at det vil være store gevinster for samfunnet å bedre ferdighetsnivået for alle dem som har manglende basiskompetanse. Det vil være viktig for den enkelte som lettere vil kunne få godt arbeid og bli aktive samfunnsmennesker. Det vil være viktig for norske bedrifter som får mer produktiv og mer kompetent arbeidskraft. Det vil også være viktig for det norske samfunnslivet og for det norske demokratiet.