Studiekvalitet for flere

Derfor har Aasland i sin statsrådsperiode økt grunnfinansieringen av universiteter og høyskoler en rekke ganger. Aasland har også revidert lærerutdanningen og er i ferd med å revidere utdanninger innenfor ingeniørfag og helse- og sosialfag for å sikre kvalitet i studiene, for å nevne noen av mange tiltak.

Kvalitetsreformen

Da kvalitetsreformen ble innført i 2003, ble grunnfinansieringen økt med det beløpet universitetene og høyskolene selv mente var nødvendig for å styrke undervisning og oppfølging av studentene i tråd med kvalitetsreformens ambisjoner – tilsammen 1,2 milliarder kroner. UiO fikk 235 millioner av disse.

På en del nøkkelområder har tiltakene i kvalitetsreformen virket: Studentene studerer mer enn før – hver student gjennomfører flere studiepoeng enn før. Dette er bra for alle: Studentene blir ikke unødvendig forsinket og samfunnet får tilgang til viktige medarbeidere.

På grunn av bedre gjennomstrømming av studenter har UiO dermed i tillegg fått ca. 100 millioner i økte bevilgninger. Heidars fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, har i dag dessuten 1100 færre studenter enn de hadde før kvalitetsreformen ble innført.

Økt kapasitet

I en tid med økende ungdomskull, er det en klar ambisjon og forpliktelse for Regjeringen å sikre at tilgangen til høyere utdanning er minst like god som før.

Etter forslag fra Regjeringen har Stortinget bevilget store summer til å øke kapasiteten i høyere utdanning. Det er selvsagt frivillig for universiteter og høyskoler å ta i mot midler til nye studieplasser. Men det er selvsagt helt utenkelig at midler Stortinget har bevilget til ett formål (flere studieplasser), skal brukes til noe annet.

Det ville jeg tro at en professor i statsvitenskap også ville være enig i.