Betydningen av inntakskvaliteten for studiegjennomføring

Dette er funn i en ny studie fra NIFUSTEP. Forskeren Terje Næss har undersøkt effekten 1[1] av en rekke individkjennetegn på kandidatenes resultatkarakter (dvs. hovedkarakteren for graden): Inntakskarakterer, kjønn, foreldres utdanningsnivå, studert i utlandet, å studere nær hjemstedet, geografisk tilhørighet. Studien er basert på 1 800 kandidater fra Kandidatundersøkelsen 2003 fordelt på 10 ulike utdanningsgrupper 2[2] fra høyskole, universitet og vitenskapelig høyskole. I sammendraget ser vi først og fremst på faktorene inntakskarakterer og foreldres utdanningsnivå.

Det er verdt å merke seg at de utvalgte individkjennetegnene nevnt over, samlet sett forklarer lite (5, 5 prosent) av variasjonen mellom kandidaters resultatkrav. Det må altså være andre forhold, som denne undersøkelsen ikke måler og som kanskje heller ikke er så direkte observerbare, som forklarer forskjellene mellom resultatkarakterer kandidater oppnår.

Karakterene før og etter
Hovedfunnet her er at inntakskarakterene har relativt lite å si for kandidatenes resultatkarakterer. Inntakskarakterer har størst betydning for studentene med best inntakskarakterer (5-6 i snitt fra VGO). Disse presterer vesentlig bedre enn studentene med middels (4-5 i snitt fra VGO) inntakskarakterer. Studenter med svake (lavere enn 4 i snitt fra VGO) inntakskarakterer presterer imidlertid ikke vesentlig dårligere enn studenter med middels inntakskarakterer.

Det kan imidlertid være slik at datamaterialet ikke gir svar på den reelle effekten av svake inntakskarakterer på resultatkarakterer. Studentene som har svake karakterer, kan ha tatt annen utdanning før de startet på studiet, noe som vil bidra positivt til prestasjonene, og det kunne tenkes at de kompenserer ved å jobbe hardere med studiene. Studien gir imidlertid ikke støtte til dette siste.

Betydningen av studieforsinkelser
Studien viser at studieforsinkelser i betydelig grad svekker studieprestasjonene, særlig for høyskolekandidatene. Studieforsinkelser kan være grunnet i ulike forhold, som arbeid ved siden av studiene, ønske om å forbedre karakterer og vansker med faglig progresjon. Arbeid ved siden av studiet er særlig negativt for høyskolestudentenes resultatkarakterer. Forsinkelser for å forbedre tidligere karakterer har imidlertid positiv effekt for universitetsstudentenes resultatkarakterer, men negativ for høyskolestudentene. Det er ingen klar sammenheng mellom nivået på inntakskarakterene og sannsynligheten for studieforsinkelser. Imidlertid har studenter med foreldre uten høyere utdanning større sannsynlighet for å bli forsinket i studiene enn andre.

Foreldres utdanningsnivå
Kandidater med minst en forelder med høyere utdanning har gjennomsnittlig bedre inntakskarakterer og bedre resultatkarakterer enn kandidater med foreldre uten høyere utdanning. Dette gjelder for de aller fleste utdanningsgruppene, og både for universitets- og høyskolestudier. Også kontrollert for ulikheter i inntakskarakterer, har foreldrebakgrunn en selvstendig signifikant effekt. To studenter med like inntakskarakterer, men ulik foreldrebakgrunn, har altså ikke samme sannsynlighet for å lykkes i høyere utdanning.

Noe av forklaringen kan være at studentene med akademisk foreldrebakgrunn i større grad gjennomfører studiene på normert tid. Dette gjelder for universitetskandidatene, men i liten grad for høyskolekandidatene (med unntak av NHH-kandidater). Studenter med foreldre uten høyere utdanning blir oftere forsinket på grunn av arbeid ved siden av studiene enn andre studenter. Forskeren mener dette tyder på at en bedre økonomisk situasjon for studenter med akademikerforeldre bidrar til at disse i mindre grad behøver jobbe ved siden av studiene, noe som gjør at de oppnår bedre karakterer.

Allmennfaglærere
Det er verdt å merke seg at resultatkarakterene hos allmennfaglærere ligger på et vesentlig lavere nivå enn for de andre gruppene. I allmennfaglærerutdanningen er også den negative effekten av svake inntakskarakterer på resultatkarakterer større enn for de fleste andre utdanningsgruppene. Det kan tilføyes at studieprogresjonen også er svært dårlig ved allmennlærerutdanningen.

Sammenliknet med andre utdanninger gis det vesentlig færre toppkarakterer. En hypotese er at studentkulturen ved studiet hindrer enkeltstudenter i å utmerke seg, slik man for eksempel kan se det i et arbeidskollektiv. I tillegg kan lærerstudentene ha svake økonomiske og karrieremessige incentiver til å oppnå toppkarakterer.

Med bakgrunn i sine funn om sammenhenger mellom inntakskarakterer og resultatkrav har forskeren gjort et regneeksempel som viser hvor mye resultatkarakternivået i allmennlærerutdanningen vil forbedres som følge av de nye opptakskravene.

Selv med en betydelig heving av nivået på inntakskarakterer får man bare en relativt beskjeden forbedring i resultatkarakterene, gjennomsnittlig 0,05 karakterpoeng. Dette er fortsatt på et nivå som er langt lavere enn i andre utdanninger med samme gjennomsnittlige inntakskarakterer. Forskeren mener dette tyder på at inntakskvaliteten ikke er hele forklaringen på lave resultatkarakterer, men at det må være andre forhold ved utdanningen som svekker kvaliteten.

Det må understrekes at regneeksempelet innebærer en grov kategorisering, og at det er stor usikkerhet knyttet til en del av premissene.

Rapporten kan du lese her.

[1][1] Det er gjennomført en multivariat regresjonsanalyse.

[1][1] Allmennlærere, siviløkonomer NHH, siviløkonomer statlige høyskoler, landbrukskandidater, kandidater med høyere grad høyskoler, humanister, pedagoger, samfunnsvitere, jurister og realister/sivilingeniører.