Kjære alle sammen, daglige ledere og styreledere for frivillighetssentraler

Det er hyggelig for meg å møte dere som skal bidra til å skape nye møteplasser for lokalt frivillig engasjement. Det er utfordrende og spennende å sette i gang nye virksomheter. Frivillighetssentralen som modell er ikke lenger noe nytt. Likevel må sentralen skapes og bygges ut i fra lokale forhold. De første frivillighetssentralene startet i 1991. I dag er det 267 sentraler medregnet dere elleve nye som får statstilskudd fra i år. Sentralene er spredt over hele landet og har som felles mål å øke deltakelsen i frivillige virke.

Frivillighetssentralene er møteplasser med stor bredde i sosiale omsorgstiltak så vel som fritids- og nærmiljøaktiviteter. Derfor ønsker også denne regjeringen å støtte opp om frivillighetssentralene.

Frivillighetssentralene har tatt nye grep for å rekruttere og organisere lokal frivillig innsats. Nye grupper er engasjert i frivillig virke. Det er flere hjemmeværende, trygdede og arbeidsledige i frivillighetssentralene enn i de tradisjonelle frivillige organisasjonene. Sentralene er åpne på dagtid og gir muligheter for de som har tid til overs på denne tiden av døgnet, og kanskje oppleves terskelen for å stikke innom sentralene som lav.

Sentralene driver aktiv rekruttering av enkeltpersoner. Å oppmuntre og invitere folk til å delta med utgangspunkt i egne ønsker og interesser er inkluderende. Sentralene har skapt rom for at flere kan engasjere seg i frivillig innsats.

Deltakelse i frivillig arbeid gir utløp for visjoner, interesser, engasjement og handlekraft. Det er en egenverdi for samfunnet og nødvendig for demokratiet å ha aktive og engasjerte samfunnsborgere. Det typiske med norsk frivillighet har vært medlemsbaserte og demokratisk oppbygde organisasjoner. Denne organisasjonsformen er ikke lenger enerådende. Det er endringer i folks oppslutning og måte å delta på. Allmenne moderniseringsprosesser og generell individualisering i samfunnet setter frivillig sektor under press.

Myten om det moderne mennesket som skaper seg selv, og som bare har uforpliktende bånd til andre møter vi i mange sammenhenger. Det er interessant å tenke over hvordan denne sterke individualismen påvirker fellesskapene våre, familien, arbeidsplassen, skolen, og foreningslivet?

Vi er avhengige av fellesskapet. Vi har et behov for å høre til og være en del av et samfunn bygd på felleskap og solidaritet. Den enkeltes trygghet avhenger av et felleskap der mange tar ansvar. Sterke fellesskap er den beste grunnmur enkeltmenneskene kan bygge sine individuelle livsprosjekter på.

Sosial kapital er et begrep som ofte blir benyttet for å beskrive de ressursene som utvikler seg i et område med et rikt organisasjonsliv. Disse ressursene er knyttet til sosiale omgangsformer, tillit, normer og sosiale nettverk. Der det over tid er blitt utviklet felles normer og følelse av samhold, er det lettere å mobilisere ressurser for lokalsamfunnet for å møte felles utfordringer.

Frivillighetssentralene er interessante nyskapninger i et tradisjonsrikt og mangfoldig frivillig Norge. Frivillighetssentralene har som mål å samarbeide med de positive kreftene som finnes lokalt, ulike lag og foreninger, menigheter, offentlige myndigheter og enkeltpersoner. Å knytte kontakter, utvikle nettverk, koble de som har noe til felles er viktige og nyttige oppgaver for å stimulere og utvikle lokalt frivillig virke.

Til slutt vil jeg ønske hver og en av dere lykke til videre i det viktige arbeidet dere nå har påbegynt – å være tilretteleggere for et mangfoldig frivillig engasjement med mulighet og plass for alle som ønsker å delta.