28 mrd barnehagekroner til kommunene

Småbarnsforeldre over hele landet merker hver eneste dag regjeringens storstilte satsing på utbygging av barnehager. Nå er lovfestet rett til barnehageplass endelig en realitet. Det er vi glade for.

Fordeling endres
Fra 2011 blir de øremerkede tilskuddene til barnehage innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Dette betyr 28 mrd barnehagekroner til kommunene.

Dermed endres også fordelingen av barnehagemidlene, og midlene blir en del av kommunenes inntektssystem. Dette har hele tiden vært planen når full barnehagedekning var oppnådd.

Det har den siste tiden oppstått misforståelser om kriteriene for fordeling av midlene til barnehage mellom kommunene. Blant annet har det vært kritikk mot at utdanningsnivå skal inngå som ett av flere kriterium for fordeling av midlene.

Deler av kritikken er basert på en misforståelse om at kriteriet betyr at barn med høyt utdannede foreldre har større rett på barnehageplass enn andre barn. Dette er selvsagt ikke tilfelle. Rett til barnehageplass gjelder for alle barn uavhengig av foreldrenes utdanningsnivå.

Antall barn viktigst
Det viktigste kriteriet for fordeling av midler er selvsagt antall barn i kommunen.  Men ikke alle barn går i barnehage, full barnehagedekning er ikke det samme i alle kommuner. Derfor må vi ha kriterier som sikrer at kommuner hvor mange går i barnhage får noe mer enn kommuner hvor færre barn går i barnehage.

Analyser viser at antall barn uten kontantstøtte og utdanningsnivå i befolkningen påvirker etterspørselen. Statistisk sett er det en sammenheng mellom utdanningsnivået i befolkningen og etterspørselen etter barnehageplass. I kommuner med høyere utdanningsnivå, er etterspørselen etter barnehage høyere – og dermed også kommunenes utgifter til barnehage.

Dersom vi hadde droppet utdanningskriteriet, ville kommuner med høyt utdannet befolkning få for lite penger til å dekke behovet for barnehageplass, mens kommuner med lavt utdannet befolkning ville få for mye.

Dette utdanningskriteriet utgjør 1, 84 prosent av kriteriene som fordeler midler til kommunene.

Ulike kostnader
På samme måte som kommuner får mer penger hvis innbyggerne bor spredt eller de har relativt mange eldre innbyggere som trenger mer pleie- og omsorgstjenester, trenger en kommune mer penger hvis flere bruker barnehage. Kriteriene sier ikke noe om hva kommunene skal prioritere.

Innlemming påvirker fordeling
Totalt innlemmes om lag 28 milliarder kroner i kommunenes rammetilskudd fra 2011, fordelt etter objektive kriterier. Det påvirker på fordelingen sammenlignet med tidligere øremerkede tilskuddet, ikke minst for kommuner med en kraftig utbygging av barnehagesektoren i årene etter 2003.

Disse kommunene har fått god uttelling på skjønnsmidlene til barnehager, det vil si de ekstra pengene kommuner har fått for å bygge flere barnehager disse årene.

Kommuner som var tidlig ute med full dekning, og som dermed har fått lite skjønnsmidler, vil komme godt ut av innlemmingen.

Når midlene fordeles i inntektssystemet, får kommunen uttelling uavhengig av når kommunen nådde målet om full barnehagedekning.

Siden det har vært store endringer i sektoren de siste årene, vil vi følge situasjonen nøye og vurdere delkostnadsnøkkelen for barnehager allerede neste år.