«Europa vakler, konsekvenser for norske kommuner»

Kommunevenner!
Takk for anledningen til å få snakke om kommune-Norge og kommuneøkonomi for et interessert og kompetent publikum. Temaet er viktig. Kommunene står for avgjørende nasjonal velferd og lokalt demokrati.

For å si som sant er: I det daglige politiske ordskifte får dere som er folkevalgte og ansatte i kommuner og fylkeskommuner for lite kreditt – ja, det er vel rette ordet her – for alt godt som blir gjort i sektoren.

Litt skryt er på sin plass fordi det i år er 175 år siden Norge fikk formannskapslovene.  Tenk for en arv de etterlot seg, de politisk beviste bøndene og politikerne som kjempet gjennom disse lovene.
Til irritasjon for embetsmenn og kanskje for statsråder i Stockholm, fikk disse formannskapene i begynnelsen ansvar for skolehus, lærerlønninger, fattighus og bygdeveier.
Kommunene tok initiativ til sparebanker, forsikringsselskap, elektrisitetsverk og samferdselsselskap. Senere ble de pådrivere for velferdsreformer som staten har overtatt. For eksempel alderstrygd og uføretrygd.

Etter krigen har kommunen vært den viktigste velferdsprodusenten.
Eksempler er eldreomsorgen, som har vokst fram siden 70-talet, og de seinere åra, barnehagereformen.
Og nå er vi i gang med samhandlingsreformen.
Gjennom disse 175 åra har kommunene vist at de er opptatt av utvikling og omstilling.
Vi har på disse årene utviklet et levende lokalt folkestyre.
Vi har fått kommuner som er naturlige partnere for stat, innbyggere og næringsliv når vi skal utvikle velferd og verdiskaping.
Det kan vi være stolte av.

En moderne kommune
Vi har derfor et godt utgangspunkt for å legge lista høyere.
Jeg har i lang tid understreket at god ledelse, effektiv drift og åpenhet må kjennetegne en moderne kommune.

Det er naturlig å stille store krav.
Sektoren disponerer en tredel av statsbudsjettet og 18 prosent av den samlede verdiskapningen i landet; i år mer enn 370 mrd kroner!
Hver femte arbeidstaker arbeider i en kommune.
Og hundre prosent av innbyggerne i Norge bor i en kommune.

Hver dag er de avhengige av at kommunen sørger for gode velferdstjenester.
Livet blir ikke lett uten hjemmesjukepleie, barnehage, skole og SFO.
Vi trenger vei, vatn og god behandling av byggesaker.
Vi trenger lokaldemokrati og kultur- og fritidstilbud.
Næringslivet trenger kommunen som medspiller og lokal samfunnsutvikler. Det er et formidabelt ansvar.
Derfor er det avgjørende at kommuner og fylkeskommuner har orden i økonomi, styring og ledelse.
Orden i eget hus gir handlingsrom.    

Urolige tider
Arrangørene har gitt meg tittelen «Europa vakler – konsekvenser for norske kommuner.»
Det er en tittel som fanger tidsånden.
Mange europeiske land sliter med voksende statsgjeld, store kutt i offentlige budsjetter og lav vekst.

Men den virkelige krisa er alle de menneskene som nå faller ut av arbeidslivet. I euroområdet er nå hver tiende arbeidstaker uten arbeid.
Land som Hellas, Irland, Portugal og Spania er særlig dårlig stilt.

De unge i EU er spesielt hardt rammet.
I aldersgruppen mellom 16 og 24 år er hver femte uten arbeid.  Situasjonen er enda verre i Spania og Hellas. Der er halvparten av de unge uten arbeid. 50 prosent! Samfunnet investerer altså i utdanning, men de unge opplever ikke at de har noen framtid.
Hva kan konsekvensene av dette bli framover?

Her i Norge er situasjonen annerledes.
Vi har fremdeles høy aktivitet, lav arbeidsledighet og overskudd på statsbudsjettet.  Jeg tror alle kolleger av sjefen min ute i Europa misunner henne jobben.

Flere forhold har bidratt til den positive utviklinga i Norge. Høy aktivitet i petroleumsvirksomheten har hatt positive ringvirkninger på fastlandet. Lave renter, høy vekst i inntektene til personer og familier og utsikter til ytterligere oppgang i petroleumsinvesteringene vil òg framover bidra positivt til veksten.

Norge må være forberedt
Ikke desto mindre må også vi i Norge være forberedt på at de internasjonale økonomiske problemene kan påvirke oss.
Som statsministeren sa på årskonferansen til NHO: «Noe av det jeg frykter mest, er at nordmenn skal tro at det går bra uansett.»

På søndag blir vi nok minnet om det. Da starter forberedelsene til statsbudsjettet 2013 med budsjettkonferanse på Thorbjørnrud.
Det er selvsagt en viktig konferanse.
Her er det mange gode ønsker og et Finansdepartement som holder godt på kronene. Selvsagt er det en komplisert prosess å få på plass et statsbudsjett.
Men som Steinkjer-ordfører og tidligere statssekretær i Finansdepartementet Bjørn Arild Gram sier, det er enda mer komplisert å lage et kommunebudsjett. De gode formålene er like mange og innbyggerne vet å si frå når du møter dem på butikken eller på grendefest.

Men tilbake til hovedpoenget mitt, i hvilken grad norsk økonomi kan bli påvirka av en usikker internasjonal situasjon.

Det kan skje på flere måter.
For det første – dersom veksten hos våre handelspartnere går ned –
vil etterspørselen etter våre varer og tjenester også bli redusert.
Det vil bety lavere aktivitet i Norge.
For enkelte lokalsamfunn med eksportretta bedrifter kan konsekvensene bli særlig merkbare.
NHO rapporterer at mange eksportbedrifter opplever fallende priser og svakere lønnsomhet. De er også mer tilbakeholdne med å investere.
I fjerde kvartal 2011 regna en fjerdedel av eksportbedriftene med permitteringer, mot bare en tidel kvartalet før.
Arbeidsløshet i eksportindustrien vil òg kommunene merke.

For det andre kan uroen i finansmarkedet spre seg til Norge.
Tilliten til enkeltstaters evne til å håndtere høy gjeld er svekket.
Dette påvirker bankene, også norske banker er sårbare for uro i de internasjonale penge- og kapitalmarkedene.
Bankene skal være rustet for å møte uro, og de er bedre forberedt nå enn da finanskrisa slo inn høsten 2008.
Den gangen ble vi likevel minnet om at uro i finansmarkedene kan spre seg raskt mellom land.

For det tredje - også norske familier og bedrifter kan bli påvirket av dårlige nyheter utenfra og følgelig redusere forbruket sitt.
Lavere forbruk og investeringer kan gi lavere vekst.

Og for det fjerde – langvarig vekst i Kina og andre framvoksende økonomier har bidratt til å løfte oljeprisen til et høgt nivå.
Dersom veksten i disse landene får en knekk, kan oljeprisen falle markert. Dette kan slå ut i lavere etterspørsel fra oljevirksomheten.
Men slik det ser ut nå, har vi vært heldige. Veksten har holdt seg oppe.
Dette har bidratt til høg oljepris og gode eksportmuligheter.

Orden i eget hus
Selv om Norge ikke kan skjerme seg mot krisa i internasjonal økonomi, kan vi forberede oss på virkningene. Det viktigste er god styring av egen økonomi. De statlige utgiftene må kunne bæres av et robust inntektsnivå.
I gode tider må vi bygge opp reserver som kan benyttes til å dempe nedturer i økonomien. Vi må bruke petroleumsinntektene på en måte som demper svinginger i økonomien, samtidig som vi bygger opp reserver for kommende generasjoner.

Som jeg nevnte, er hensynet til eksportbedriftene (utenom petroleumsvirksomheten) særlig viktig.
Arbeidsløsheten kan øke i deler av norsk økonomi og i kommuner med mye eksportrettet virksomhet. Dette viser at kommunene kan bli berørt av uro i internasjonal økonomi. 
Vi vet at kommunesektoren er følsom for lokal arbeidsløshet, renteøkning og finansuro. Det slår rett inn i deres handlefrihet.
Derfor er det viktig å føre en budsjettpolitikk som bidrar til å holde renta på et nivå som ikke avviker for mye fra internasjonale renter. Samtidig må partene i arbeidslivet ta ansvar for et moderat lønnsoppgjør.
Her har òg partene i offentlig sektor et ansvar.
Kommunene som selvstendig part i lønnsoppgjøret vet at høye lønnstillegg reduserer handlingsrommet.
Dette gjelder også på lengre sikt, for lønnstillegga har konsekvenser for pensjonskostnadene.

Ansvarlige kommuner
Hva er situasjonen i kommunene?
Når det går bra i norsk økonomi, påvirker det kommuneøkonomien positivt. De endelige skatteinntektene til kommunene i 2011 ble 2,2 milliarder kroner høyere enn overslaget i statsbudsjettet i fjor høst.
Dette er ekstrainntekter som kommunene for eksempel kan bruke til å betale ned på gjeld eller styrke økonomien på annet vis.
I motsatt retning trekker at kostnadsveksten i 2011 ble høyere enn lagt til grunn i statsbudsjettet i fjor høst.
Årsaken er i første rekke at de siste tallene viser at lønnsveksten i kommunene blei 4½ prosent i 2011, mot anslått 4¼ prosent i fjor høst.

I forbindelse med konsultasjonsmøtet som vi hadde med KS tirsdag, la Teknisk beregningsutvalg fram sin vurdering av kommuneøkonomien. Inntektsveksten i 2011 var lavere enn i 2010 og 2009.

Det har vært et bevisst valg fra regjeringen.
Under finanskrisa i 2008-2009 var det rett å bruke budsjettet aktivt for å motvirke konsekvensene av krisa.
Etter hvert som situasjonen normaliserte seg i norsk økonomi, har vi redusert veksten i de offentlige budsjettene.
Aktivitetsveksten i kommunene er òg avdempet i takt med lavere inntektsvekst.
I første rekke er det lavere investeringer som bidrar til lavere aktivitetsvekst, men òg lavere vekst i sysselsettinga spiller inn.
Dette viser at kommunene er ansvarlige. De tilpasser aktiviteten til de økonomiske rammevilkåra.

Netto driftsresultat for hele sektoren i 2011 er anslått til 2,6 prosent.
Det er noe lavere enn resultatene i 2009 og 2010. Over perioden 2006 til 2011 var netto driftsresultat i gjennomsnitt 2,9 prosent, som er nær anbefalingen fra Teknisk beregningsutvalg på tre prosent.

Kommunene har et netto driftsresultat på om lag to prosent i 2011, om lag det samme som i 2010.
Det er positivt at den underliggende økonomiske balansen i driften til kommunene er noe styrket fra 2010 til 2011.
Økningen i driftsinntekter var høyere enn økningen i utgifter.
Når netto driftsresultat likevel er uendret, henger det sammen med at kommunene i 2010 hadde store gevinster på finansielle plasseringer, mens de i 2011 kom ut med tap.

Rødgrønn kommunesatsing
Behovet for en ansvarlig økonomisk politikk preger kommuneopplegget for 2012. Det er likevel ingen tvil om at statsbudsjettet legg til rette for gode kommunale tjenester i år.
Jeg har vært tydelig på at en vekst i samlede inntekter i 2012 på fem milliarder kroner og i frie inntekter på 3,75 milliarder er et nøkternt opplegg. 
De økte skatteinntektene kommunene fikk i 2011, bedret den økonomiske situasjonen i 2011. De vil også kunne påvirke skatteanslaget for 2012.
Kommunene vil kunne få høyere skatteinntekter enn vi la til grunn i statsbudsjettet 2012.
Dette må vi komme tilbake til i revidert budsjett i mai.
Og husk – overslag på skatteinntekter er usikre, det er utviklingen i norsk og internasjonal økonomi som påvirker skatteinntektene.

Kommunesektoren er prioritert, slik sektoren har vært siden 2005.
Satsingen har satt spor.
Kommunene leverer flere og bedre velferdstjenester.
Det har blitt 46 000 nye årsverk i sektoren. 25 nye hver dag.
Av disse har 24 gått til tjenester, bare ett til administrasjon.
Sektoren har gjort en formidabel innsats for å øke barnehagedekningen.
Flere barn enn tidligere får hjelp av barnevernet.
Flere menneske arbeider i pleie- og omsorgssektoren.
Innbyggerundersøkelsen fra 2010 viser at et flertall av de som får offentlige tjenester er fornøyd med disse.

Demografiske utfordringer
Til tross for styrking av økonomien de seinere åra, vil mange kommuner oppleve at de har knappe inntektsrammer.
Vi må regne med at denne situasjonen vil vare ved.

Kommunene trenger overskudd, både økonomisk og i mer overført tyding - for å være den stabile faktoren i utsette lokalsamfunn.
Vi må unngå en todeling av industri og næringsliv.
Det vil kunne ramme mange kommuner.
Lokal velferd og vekstkraft står på spill viss viktige næringer får problem.
God ledelse i alle kommuner, da tenker jeg både på politikere og administrative medarbeidere, må fange signal om endring.

I tillegg til den økonomiske krisa internasjonalt, så står vi framfor en tid med aldrende befolkning.
I 2012-budsjettet utgjør alderspensjoner nær halvparten av utgiftsveksten. Utgiftene til pensjoner vil øke framover.
Det samme vil utgiftene til helse og omsorg.
For å sikre innbyggerne god velferd må kommunene yte tjenester av god kvalitet. Dette krev kompetent ledelse, effektiv drift, sunn økonomistyring og en god og helhetlig arbeidsgiverpolitikk. På flere område opplever kommunene også at det er utfordrende å rekruttere og holde på arbeidskraft.

Dyktige og kompetente medarbeidere er den viktigste ressursen i kommunen. Slike medarbeidere bidrar til effektiv drift og gode tjenester.

La meg også understreke hvor viktig det er med lavt sjukefravær.
Høyt fravær representerer store kostnader for kommunene, både i form av kroner og i tapte dagsverk.
Et lavt fravær bidrar til mer stabilitet i den daglige drifta.
I mange tilfelle er det også en forutsetning for høy kvalitet i tjenesten.

Stat-kommune, egenkontroll
Jeg nevnte den ferske stat-kommunemeldingen.
Der gjør regjeringen det klart at rammestyring og dialog er bærebjelker i forholdet stat kommune. Det legger et stort ansvar på kommunene.
De må vise for omverdenen at det gir en merverdi til løsning av offentlige oppgaver. Det vil si effektive og gode tjenester, medvirkning for innbyggerne, samtidig som de tar vare på rettssikkerheten for den enkelte.

Sammenhengen mellom kommunal egenkontroll og statlig tilsyn må bli bedre. De statlige tilsynsetatene bør ta hensyn til de interne kontrolltiltakene i kommunene.
Skal vi kunne redusere behovet for statlig kontroll og tilsyn, forutsetter det en aktiv og synlig egenkontroll i kommunene.
Egenkontroll er mest effektivt og legg det beste grunnlaget for læring og forbedring lokalt.
Vi vil fra staten si side også komme med flere forslag om regelendringer for å styrke egenkontrollen.
God egenkontroll er med på å sikre det handlingsrommet som lokalpolitikere trenger.

Mer kunnskap om styring
Vi sier også i meldingen at vi skal innhente mer kunnskap om statlig styring:
For første gang vil vi skaffe en systematisert oversikt over forholdet mellom direktoratene og kommunene.
Hva slags kommunerettede oppgaver har direktoratene?
Hvilke fullmakter har de?
Hvordan har direktoratsutviklingen påvirket det kommunale handlingsrommet?
Vi trenger å vite mer om dette.

La meg også si et par ord om inntektssystemet, etter at det de siste ukene fra Fremskrittspartiet er tatt til orde for å fjerne småkommunetilskuddet.
Jeg kan forsikre om at de regionalpolitiske tilskuddene vil ligge fast så lenge vi har en fast hand på rattet.
Småkommunetilskuddet er gitt ut fra regionalpolitiske hensyn, og formålet er å sikre inntektsnivået til mindre kommuner. Å fjerne dette tilskuddet vil ramme mange kommuner. Det vil kunne gi innbyggerne et dårligere tjenestetilbud.

Vi vil også holde fast på skatteutjamninga. Dere vet godt at skatteinntektene varierer mye mellom kommunene. Skatteinntekter utgjør en større inntektskilde for kommunene enn rammetilskuddet, og veldig mye mer enn de regionalpolitiske tilskuddene. For at kommunene skal få muligheter til å gi et likeverdig tjenestetilbud, må skatteinntektene jevnes ut.
Dette er det politisk uenighet om.
Jeg er overbevist om at denne utjamninga er avgjørende viktig for likeverdige tjenester og et godt grunnlag for høy nasjonal verdiskaping.

Dramatisk historie
Jeg sa innledningsvis at markeringen av formannskapslovene gjør det naturlig å gi kommunesektoren honnør for dugelig innsats.
Men skal historieskrivingen være fullkommen må vi også nevne at flere kommuner slet på 20- og 30-talet.
I januar 1921 kom Kristiansund kommune til Justisdepartementet og meldte at kassa var tom. Det var den første av flere kommuner som måtte ha hjelp fra staten.
Ekspansjonsiveren ble for stor under krigsårene. Det ble mellom annet investert i kraftverk som ikke ble så lønnsomme som kommunene trodde. 
Næringslivet sleit. Arbeidsplasser forsvant. Skattegrunnlaget minket og sosialutgiftene økte.
Resultatet ble at staten i praksis satt kommunene under administrasjon.
Nå kom kommunene seg etter hvert gjennom de vanskelige årene.
De fant nye løsninger, viste kreativitet og omstillingsevne.

Minnet om disse åra prega likevel lokale politikere og byråkrater lenge.
Som det heter i boka «Kommunal kunnskap – en håndbok for hvermann» frå 1951:
«Forutsetningen for at en kommune kan oppfylle de oppgaver den har i vårt moderne samfunn, er at den har et sikkert økonomisk grunnlag og blir styrt etter sunne økonomiske prinsipper.»
Dette gjelder fremdeles.

Kommunene står overfor store oppgaver.
Vi krever god velferd og gode tjenester, stiller krav til lokalsamfunnet og vil delta i lokale beslutninger.
Og vi vil ha tøffe politikere som skjærer gjennom.
Lista er lang.
Uten god daglig drift og vilje til nytenkning blir det vanskelig å møte krav og utfordringer av denne typen. Heldigvis har kommunene 175 års erfaring med å tenke framover. 
Lykke til med arbeid og virke for kommunesektoren framover.
Takk for meg!