Setter ord på matematikken

Lærerne ved Årås skule i Austrheim er i full sving med å lage matteordbok. Prosjektleder Eli Solheim, t.v., og matematikklærer Eldbjørg Bakke tror samlingen av matematiske begrep kan bidra til bedre kunnskaper hos elevene.

Eli Kristine Korsmo (tekst og foto)

De snekrer kanskje ikke rent fysisk en bok, men det er mange ”spiker” og ”planker” som skal bankes sammen før den kan kalles ferdig. Kanskje blir det ikke en gang en bok. Men arbeidet med å samle de matematiske begrepene er allerede gjort. Nå gjenstår det å fylle inn forklaringer og eksempler, forteller prosjektleder Eli Solheim ved Årås skule, som er en barne- og ungdomsskole i Austrheim kommune i Nordhordland. Den har om lag 250 elever.
− Vi vil at elevene skal få et bevisst forhold til bruken av de matematiske begrepene og kunne lese, forstå og bruke dem. Målet er at de skal bli bedre til å ordlegge seg ved hjelp av matematiske begrep både faglig og ellers i dagliglivet. Derfor bygger vi opp en felles begrepsbank som skal være en del av den lokale læreplanen på skolen, forklarer læreren. Hun underviser på mellomtrinnet.

Forklaringer og eksempler

Ideen til prosjektet hadde surret lenge i hodet til en av lærerne på skolen, Kari Brügger Sætre, men det kom først i gang da kommunen ble med i Kvalitetskommuneprogrammet. Nå er det opprettet en prosjektgruppe og ideen er satt i system. Brügger Sætre har trukket seg ut av prosjektet og overlatt styringen til Solheim. I et dokument i Excel skal alle begrepene på plass. Der står det på hvilket trinn elevene skal lære begrepet og en forklaring på hva det betyr. Videre forklares det i noen tilfeller ved hjelp av en figur. Til slutt vises det til hvilket hovedområde begrepet hører til, for eksempel geometri, og eventuelt andre ord som kan bety det samme.
− Elevene finner igjen begrepene i mattebøkene sine, men lærerne er ikke alltid like nøye med å bruke de riktige begrepene. For eksempel bruker mange ordet ”dele” i stedet for det korrekte ”dividere”. Vi vil at lærerne skal ha en felles bruk av de matematiske begrepene fra 1. til 10. klasse, sier Solheim. Samtidig er målet at lærerne skal få bedre oversikt over progresjonen til elevene.

Mangler forståelse

I første omgang blir begrepsbanken digital, men fordi alle elevene ikke har tilgang til datamaskin til enhver tid ønsker de også å få trykt opp et hefte eller en liten bok slik at elevene kan bruke den når som helst. Midler er satt av til frikjøp av tid til å jobbe med prosjektet og til utvikling av materiale.
Eldbjørg Bakke, mattelærer på ungdomstrinnet, har ofte opplevd at elevene mangler forståelse for de matematiske begrepene.
− Egentlig skal de ha vært gjennom dem på barnetrinnet, men de sier de ”ha’kkje peil”. Derfor må de jobbe mer med begrepene før de kommer til oss. Begrepsforståelse er veldig viktig for å kunne forstå tekstoppgavene og dermed vite hvilken regneform de skal bruke for å komme fram til riktig svar, sier hun.

Prosjekt som vokser

Målet er at elevene også skal kunne bli vurdert etter om de kan bruke de matematiske begrepene riktig.
− Kanskje kan vi oftere bruke gloseprøver i matte? Foreslår Solheim. Hun mener lærerne har vist stort engasjement for prosjektet.
− Vi synes det er kjempespennende. Hver gang vi har møte, ser vi nye muligheter for utvikling av det, sier hun. Neste skritt på veien er at lærere på alle trinn skal føre inn forklaringer og eksempler. Underveis skal de bestemme hvordan begrepsbanken skal se ut og hvordan den kan komme inn i vurderingsarbeidet. Planen er at i hvert fall den digitale ordboka skal prøves ut våren 2010 og evalueres høsten samme år.