Historisk arkiv

Viser vei fra krusedulltull til handlingskraft

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Mer lekenhet i kommunene, oppfordrer krusedullfilosof og uskolert rektor på Djupskolen, Hans Christian Medlien. − Hva med å starte et møte med plastelina?

Hans Christian Medlien. Foto: Eli Kristine Korsmo
HC Medlien er krusedullfilosof. Han snakker ikke om en rød tråd, men en blå krusedull som til og med kan ryke underveis. Likevel kan en komme fram til målet, kanskje med litt mer begeistring og kunnskap i bagasjen enn ved å følge en rød.

Eli Kristine Korsmo (tekst og foto)

Tenk deg et styrerom fullt av alvorlige menn og kvinner. Kanskje en lokal styringsgruppe for Kvalitetskommuneprogrammet? Nå skal det snakkes planer, strategier og mål. Inn kommer de, en etter en, klare til å følge den møtenormen de har fulgt i alle år. Med papirer under armen og en litt alvorlig rynke over nesen. Nå gjelder det å få sagt det en har tenkt ut på forhånd. De setter seg ned og titter forundret på bordet. Der ligger klumper av plastelina i alle farger. Styreleder kremter og sier: I dag synes jeg vi skal begynne med å leke litt med plastelina. Det er fritt fram!

Inspireres av alt og alle

− Lurer på hva som hadde skjedd da? Humrer H.C. Medlien etter å ha tegnet bildet for meg. I hodet mitt. Nå handler ikke denne artikkelen om plastelina. Ei heller bare om tull og tøys. Selv om man ved første øyekast kanskje kan tro at det er nettopp det det handler om for krusedullfilosofen. H.C. Medlien er etter hvert blitt et kjent og kjært navn for mange i kommune-Norge, ikke minst blant kvalitetskommunene. Hedmarkingen som mener at det meste og beste ennå kan være ugjort og at inspirasjon finnes i alt og alle − alltid. "Læresetningen" om inspirasjon passer han på å nevne titt og ofte. Vi sitter ute på terrassen til Djupskolen, som holder til i det totalombygde fjøset på gården. Over oss svever Tellus (riktignok fastspent på en solid trestolpe, men likevel) − globusen − og rundt oss har vi masse trær. Med slips på!
− Ja, du skjønner vi hadde Melodi Gran Tree her om dagen. Jeg har intervjuet alle trærne og de ville pynte seg til festen. De fortalte meg om sine drømmer, forklarer Medlien med den aller største selvfølgelighet. For de som ikke kjenner til HC Medlien og hans meritter fra før kan det nevnes at han var en av ideskaperne bak Lucky Næroset − bygda som erklærte seg som stat med egen fantasiminister og helseminister (som reiser rundt og "hælser" på alle nyinnflyttere) og som lyktes med å redde skolen fra nedleggelse. Bygda som bygde skole i Sierra Leone og har en egen arbeidsmåte de kaller for Det Lucky vei: sosial seriøsitet, men tilført store doser humor, fantasi, galskap og mot.

Foto: Eli Kristine Korsmo 
Trærne på Medlien gård hadde pyntet seg til Melodi Gran Tree-fest.

Lete etter glede

Ofte får han kommentaren "du har så god fantasi du, vi kunne aldri funnet på dette". Det mener han bare er tull.
− Saken er at alle har det hvis vi bare blir litt flinkere til å legge merke til ting rundt oss − fra enhver detalj kan vi få nye ideer. Jeg gjentar at inspirasjon finnes i alt og alle alltid, sier han (nå har jeg hørt setningen fire ganger siden jeg kom til Medlien gård). Selv knekte han koden for lenge siden.
− Du trenger ikke reise noen steder for å finne inspirasjon. Ta for eksempel Kvalitetskommuneprogrammet hvor dere er avhengig av samspill mellom aktører for å lykkes. Hvorvidt man lykkes eller ei kommer an på graden av begeistring og interesse man viser for hverandre. Hva er det du er interessert i, hva tror DU på? Det skaper mer kraft og lyst enn om noen legger et forslag på bordet. Vi må lytte mer, sier han. Pengeargumenter blåser han av.
− Det går an å skape gode historier uten å bruke penger. Det handler om å få folk til å lete rundt seg etter glede. Hva skaper glede for oss? sier han, og forteller om meitemarklytting og gråsteinskosing i Lucky Næroset.
− De sier kanskje "vi i kommunen kan ikke drive med sånt". Nei vel? Men kanskje noe annet som er like gratis og meningsfylt. Har dere prøvd?

Tegning av Hans Christian Medlien. Foto: Eli Kristine Korsmo
Veien til handlekraft går ikke alltid rett fram.

Vil overføre handlingskraft

Han er ivrig nå. Spør om å få tegne på baksida av et ark i blokka mi. Tegner først en prikk og så en firkant rundt.
− Tenk deg at prikken er starten, og her er målet, sier han og peker i en annen ende av firkanten.
− Kanskje dette er en handlingsplan i en kommune. Vanligvis vil vi tegne en rett linje fra start til mål, med ulike delmål underveis og så videre, sier han og streker forsiktig. Plutselig går han amok med pennen og tegner en krusedull. Den går mange veier, men ender til slutt opp der vi ble enige om at målet var.
− Slik tenker jeg at veien bør være, sier han. Peker på et punkt der strekene møtes.
− Her er det kanskje et interessant møte mellom mennesker som ikke har truffet hverandre før. Og her går streken til og med utenfor firkanten. Stikkordene vi møter underveis her er lekenhet, peiling, fantasi, bevegelse, humor, energi og oppdagelse − som er avgjørende for handlingskraft, sier han og streker godt under ordet for at det virkelig skal synke inn.
− Folk må få lyst til å ta tak, det er kjernen i krusedullfilosofien. Da vi startet med Lucky Næroset syntes nok mange det var dumt, men vi fikk respons og omtale i media. Skolen ble reddet og vi har skapt arbeidsplasser, sier han. Jeg spør hvordan man omvender alle i en organisasjon. Hvordan få alle med på laget?
− Alle MÅ ikke med. Hvis alle skal med må man kompromisse hele tida. Vi kalte Lucky Næroset for et demokratisk diktatur. Noen få tok noen valg − til beste for mange − og satte i gang. Og det er bra så lenge det ikke går ut over andre. Det er det veldig viktig at det ikke gjør, understreker han. I Næroset bor det om lag 1 200 personer, men av disse er det likevel bare en liten del som arbeider på lucky-måten. Andre støtter opp og noen synes det er hyggelig å komme og klappe i ny og ne. De fleste hører vi ikke noe fra.
− Kanskje burde vi bli flinkere til å gi respons. Selv jeg blir så klart inspirert av å få respons. Alle initiativ må roses.

 
Det finnes mye rart på Medlien gård. HC er mest stolt av Tellus, jordkloden i bakgrunnen.

Viktige omgivelser

Hvordan stemningen blir i et møte, avhenger av mer enn bare personene til stede, mener Medlien. Omgivelsene har stor betydning. Han gir seg ende over når han tenker på norske kommunestyresaler. Tunge, mørke møbler og rekker av tunge ansikter med gammelordførere (altså bilder) som stirrer på deg når du går inn.
− Klart det gjør noe med deg! Utbryter han. På gårdstunet står tårnet han har bygd etter en tegning han laget som 10-åring. Der oppe, øverst i tårnet, er det godt å tenke. En bekjent fikk lov til å ta med seg styret sitt i en organisasjon og holde møte der oppe i tårnet. Der satt alle i en ring i bakoverlente godstoler. Aldri hadde styremøtet vært så bra som den gangen!
− Det løser opp en slags skrue som sitter i hodet på oss. Hvis du har en god og behagelig følelse når du er et sted, blir du mer åpen og blidere med en gang, tror han.

Forandre for andre

HC Medlien har som vanlig mange jern i ilden. Djupskolens åtte første skoledager i løpet av året, med Medlien selv som uskolert rektor, er ferdig for i år. Målet er å formidle filosofien ved hjelp av kjente tankebaneførere, som han kaller dem. Aldeles fritt for power point og prestasjonsfritt for deltakerne. Skolen fortsetter neste år. Da blir det mulighet for nye dypdykk med mer inspirasjon i HCs grenseløse verden på Medlien. Men han er ferdig med å bygge for ei stund.
− Hanne, datteren min, sa til meg at jeg ikke trengte å bygge mer nå. Jeg må mer inn til naturen igjen, bruke det som allerede er her, sier han. Og å forandre for andre, som er det han er aller mest opptatt av nå. Det startet med bygging av skole og brønner i Sierra Leone, det ga mye inspirasjon og glede, forteller han. Og så blir han fort hemmelighetsfull. Nye prosjekter er på gang, men de kan han ikke snakke om enda. Men at det er i andre land, kan han røpe.
− For meg gir det inspirasjon. Men det betyr ikke at andre må bruke hundretusener på å bygge brønner i Sierra Leone for å forandre for andre. Vi må tenke over hvem vi kan forandre for, er det noe vi kan gjøre for de rundt oss, sier han. Han mener bestemt at kommunene kan dele mer med andre, selv om de fleste synes de har for lite.
− Kanskje vi har igjen for det. Da vi bygde skole i Sierra Leone murret noen om at vi ikke hadde ventilasjon på egen skole her i bygda. Ja, ja, mulig det, men noen har faktisk ikke skole i det hele tatt! Vi skapte glede hos noen som ikke hadde regnet med det, og det ga oss så mye, forteller han.
− Framover vil derfor det meste fra min side handle om å forandre for andre. Det gir mening og retning. Vi får gjøre det vi kan − og litt til, legger han til.

Hans Christian Medlien og Wolfgang Plagge. Foto: Eli Kristine Korsmo
Wolfgang Plagge har holdt foredrag på Djupskolen og HC Medlien må dokumentere at han har vært på besøk i tårnet. Tårnet bygde HC etter en tegning han hadde laget på barneskolen.