Pressemelding, 08.02.2013

Nr.: 10/13

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kulturdepartementet

Status: Arkivert

Regjeringen foreslår endringer i åndsverkloven for å styrke rettighetshavere ved krenkelser av opphavsrettigheter på Internett

Kulturminister Hadia Tajik på talerstolen
Kulturminister Hadia Tajik orienterer om forslagene til endringer i åndsverkloven (Foto: KUD/Wenche Nybo) Klikk på bildet for større versjon.

- Forslaget gir rettighetshaverne bedre verktøy for å håndheve opphavsretten på internett. Samtidig ivaretar forslaget andre tungtveiende hensyn som håndhevingen berører, slik som personvern, rettssikkerhet og ytringsfrihet, sier kulturminister Hadia Tajik.

Prop. 65 L (2012–2013) Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett)

Lovforslaget har tre hovedelementer.

For det første forslås at rettighetshavere gis mulighet til å registrere IP-adresser som er benyttet til opphavsrettskrenkelser. Dette er viktig for at rettighetshavere skal kunne føre bevis for at rettigheter etter åndsverkloven er krenket. Rettighetshavere vil kunne foreta slik registrering uten konsesjon, men det må meldes fra til Datatilsynet, som kan føre kontroll med hvordan dette gjennomføres.

For det andre foreslås egne regler om at rettighetshavere kan gå til domstolene for å få utlevert informasjon om hvilket internettabonnement som kan knyttes til opphavsrettskrenkelsene. Høyesterett har fastslått at rettighetshavere kan få utlevert slike abonnementsopplysninger etter reglene i tvisteloven. Forslaget innebærer en klargjøring av denne adgangen – terskelen for utlevering av slike opplysninger senkes ikke.

For det tredje foreslås at domstolene kan pålegge internettilbydere å hindre eller vanskeliggjøre tilgang til nettsteder hvor opphavsrett krenkes i grove tilfeller. Terskelen for å ta det i bruk vil være svært høy. Det må være tale om nettsteder som i stort omfang inneholder materiale som åpenbart krenker opphavsretten. Dersom disse vilkårene er oppfylt, skal domstolen foreta en bred interesseavveining for å vurdere om pålegg bør gis. Domstolen skal her veie de berørte interessene mot hverandre – det skal tas hensyn til informasjons- og ytringsfriheten, som er tungtveiende hensyn. Både internettilbyderne og det aktuelle nettstedet skal gis anledning til å uttale seg før avgjørelse treffes. Adgangen til å gi slike pålegg skal brukes med stor varsomhet og forbeholdes bare de mest alvorlige tilfellene. Det innebærer at det ikke kan pålegges hindringer i adgangen til lovlig tilgjengeliggjort materiale i strid med Grunnloven § 100.

- Samlet sett ivaretar regjeringens forslag en god balanse mellom behovet for å beskytte dem som skaper, og hensynene til personvern, rettssikkerhet og ytringsfrihet. Rettighetshavere gis bedre verktøy for å forfølge åpenbare ulovligheter, og jeg har tiltro til at våre domstoler vil foreta gode vurderinger når dette skal avveies mot andre viktige hensyn, sier kulturministeren.