Kultur og minoriteter

I Dagbladet 9. januar skriver Kristian Meisingset at jeg er for opptatt av etnisk og kulturelt bakgrunn i utforming av kulturpolitikken. Men i sin iver etter å kritisere tillegger Meisingset meg meninger jeg ikke har.

Kristian Meisingsets kronikk 9. januar 2012 på Dagbladet.no

Jeg ønsker et kulturliv der alle har mulighet til å delta, både som publikum og som utøvere. Å sikre et godt kulturtilbud til flest mulig har lange tradisjoner i Norge. Denne tradisjonen vil Meisingset tilsynelatende bryte med. Hvorfor skal det ikke være like viktig med inkludering på kultursektoren som det er på andre sentrale samfunnsarenaer? Hvorfor skal vi være mindre opptatt av at talent kan komme fra alle sosiale lag innenfor kulturlivet enn vi er innenfor akademia? La meg gjøre et tankeeksperiment med en av Meisingsets setninger. Hva om vi bytter ut ordet «innvandrere» med «folk i distrikts-Norge» i resonnementet: «Det ville overhodet ikke være noe problem om alle innvandrere i all fremtid holdt seg unna moderne kunst, abstrakt dans og opera for å vie seg til hip hop og folkemusikk fra hjemlandet (hjembygda). Argumentasjon bryter med grunnfestede idealer i norsk kulturpolitikk.

Vi må skille mellom målet med kunstnerisk produksjon og institusjonenes rolle i samfunnet. Påstanden om at jeg presser kulturinstitusjonene er urimelig. Jeg nedsatte for halvannet år siden et utvalg som etter tett dialog med kulturinstitusjonene. Mange av tiltakene fra utvalget er med i stortingsmeldingen om inkludering. Kulturinstitusjonene har altså selv vært med på å utforme politikken. Det offentlig finansierte kulturlivet arbeider aktivt med å spre kultur til hele befolkningen. Men det kunstneriske innholdet og kvalitetsutviklingen skal ikke avgjøres av politikere. Hvis jeg så det som min oppgave å vurdere om kunsten som skapes er «interessant, utfordrende og dannende» slik Meisingset tar til orde for, vil det komme i konflikt med den kunstneriske friheten. Jeg har av den grunn flyttet kunstneriske avgjørelser og vurderinger ut av departementet. Min oppgave er å legge til rette for kunst- og kulturaktivitet.

Jeg vil selvsagt ikke tvinge noen til å like abstrakt dans og opera. Det trengs heller ikke. Kulturløftet har gitt operasatsning over hele Norge, og publikum strømmer til. Den Norske Opera & Ballett har etablert en egen stilling som produsent for flerkulturelle prosjekter og har inngått samarbeid med de fire bydelene i Groruddalen. Slik kommer operaen i kontakt med nye grupper. Lik rett til utdanning handlet ikke kun om rettferdighet, men like mye om at intelligenspotensialet fins i hele befolkningen. Slik er det også med kunstnerisk talent. Vi går glipp av talentfulle og viktige stemmer hvis vi ikke også rekrutterer kunstnere med minoritetsbakgrunn.

Kulturminister Anniken Huitfeldt