Historisk arkiv

Det neste Kulturløftet (kronikk)

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kulturdepartementet

Kulturminister Hadia Tajik sin kronikk i Dagbladet 6. mars 2013.

Trykket i Dagbladet, 6. mars 2013.

Kultur er for mange avkobling: En bok eller film man underholdes av. Men kultur er først og fremst tilkobling: Til samfunnet, historien, andre menneskers hverdag eller fantasien. Kultur er å investere i enkeltmennesket, samfunnet og demokratiet.

Vi trenger utfordrende kunstnere. Vi trenger muligheten til å delta. Vi trenger kunsten og kulturens meningsbrytning. Et levende demokrati forutsetter et levende kulturliv.

I 2005 kom Kulturløftet med klare ambisjoner for kulturlivet. For to år siden ba vi om en uavhengig gjennomgang av kulturpolitikken. Den fikk vi sist mandag.

”Kulturutredningen 2014” er kritisk til noe, men viser at vi er i mål, nær mål eller på vei til målene vi har satt. Kulturbudsjettet er doblet siden 2005, og har gitt kulturlivet økonomiske muskler.

I dag går startsignalet for en reise til alle landets fylker der vi skal ha samråd med kulturlivet. Vi skal definere nye, ambisiøse mål for kultur-Norge.

Fra det frivillige kulturlivet, med barn som knapt holder instrumentene sine riktig, til den profesjonelle, som holder ypperste kvalitet – og alt i mellom.

Vi vil vektlegge tre ting: Deltakelse, ytringsmangfold og digital fremtid.

Deltakelse handler ikke bare om muligheter for den enkelte. Det handler om kvalitet, om kunstens innhold og bredde. Økt deltakelse utfordrer konsensus og etablerte sannheter. Ulik erfaring gir ulike perspektiver. Når barn får være publikum på teater eller opera, kan det tennes en lys idé i et barnehode. Senkede terskler og åpne dører bidrar til å åpne hoder og hjerter. Så kan jenta, når hun blir eldre, selv skape ny kunst med utgangspunkt i sine erfaringer. Det er verdifullt at kulturinstitusjoner arbeider for å nå bredere ut, og få et større publikum. Men det betyr ikke at kunsten i seg selv skal være sosialt inkluderende.

Tvert i mot. Den kan godt være spissformulert, støtende og skape aggresjon. Den kan avdekke splittelser som ikke ville kommet til syne uten kunsten som plattform for kommunikasjon, kritikk, utfordring og bevegelse.

Kunstens frihet forutsetter ytringsfrihet. Vi trenger den nyskapende, provoserende og utfordrende kunsten som gir mangfold og gjør ytringsrommet større. Samfunn med høy tålegrense har god demokratisk trening. Vi må få brynt oss: Med ord, uttrykk, bilder, musikk. Da må vi legge til rette for et mangfold av ytringer og uttrykk.

Sterk offentlige finansiering legger til rette for dette. I New York møtte jeg i høst en ung, norsk kunstner. Hun sa: ”Noe av det jeg lager hadde jeg aldri turt å lage hvis jeg var avhengig av å selge det. Men når jeg har laget ting jeg tror ikke kan selge, så har jeg opplevd at det er akkurat dét verket som går for høyest pris. Jeg blir like overrasket hver gang”. Uten sterk offentlige støtte risikerer vi å gå glipp av kunst, fordi kunstnere ikke tør.

Fremover må vi i større grad ta i bruk de teknologiske muligheter vi har. Både nyhetsmedier, bøker, musikk, film og tv-drama får nye digitale muligheter, både for produksjon og formidling. Samtidig gir det utfordringer. Bransjen må selv stå for utviklingen, men det er politisk behov for å identifisere og ta i bruk tiltak som støtter opp om omstilling og innovasjon. Det er behov for lovlig tilgang til kunst og kultur digitalt.

I dag starter utformingen av det neste store Kulturløftet.

Vi skal bygge på kunnskap om kulturpolitikkens effekt og kulturlivets egne erfaringer. Snart er de to første Kulturløftene i mål. Da trenger vi en ny kulturpolitisk plattform, der deltakelse, ytringsmangfold og digital framtid bygger opp under hovedvisjonen om et levende demokrati.