Tale/artikkel, 15.08.2013

Av: Tidligere kulturminister Hadia Tajik

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kulturdepartementet

Status: Arkivert

Kutt eller mer kultur

I Aftenposten 13. august kan en få inntrykk av at det ikke er særlige politiske forskjeller mellom de ulike regjeringsalternativene i kulturspørsmål. Det er ikke riktig. Korps og kulturskoler kan ikke bli vinnere om det ikke eksisterer penger til å styrke dem.

1. Det er forskjeller i økonomiske muskler.

Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet er de eneste partiene som vil bruke en prosent av statsbudsjettet på kultur.

Det holder ikke å ønske kulturen alt vel, som Høyres Olemic Thommessen gjør, når han ikke setter penger bak ordene. Han sier ofte at ”kulturbudsjettet omtrent slik det er nå, er nok greit”. Men da underslår han at forskjellen på å knytte 1 prosent av statsbudsjettet til kultur og å ikke gjøre det, utgjør nesten 1 milliard kroner bare de neste tre-fire årene. Høyre ønsker ikke fortsatt vekst i pengene til kulturlivet. Ikke har de råd til det heller når de skal gjennomføre skattekutt på 25 milliarder eller mer.

I tillegg vil Høyre samarbeide med Fremskrittspartiet, som gjerne starter kulturkuttene sine på 1,5 milliarder kroner.

Vi vil sikre fortsatt vekst på kulturbudsjettet.

2. Det er forskjeller i ambisjoner.

Penger er ikke det eneste som er viktig. Like viktig er det å ha politiske ambisjoner på kulturfeltet: Å ville noe.

Vår regjering er det eneste regjeringsalternativet som legger frem en samlet plattform for kulturpolitikken de neste fire årene. Det finnes ikke noe lignende dokument for Høyre og Fremskrittspartiet, eller de andre partiene. Dels er nok avstanden mellom de borgerlige partiene sprikende til at det er mulig, dels prioriterer de ikke kulturpolitikk høyt nok til å løfte det frem.

Vår regjering lanserte det første Kulturløftet allerede før valget i 2005. Det har alltid hatt en spesiell status i det rødgrønne samarbeidet. På søndag la vi frem et nytt Kulturløft, og viser igjen at vi kan bidra til å løfte kulturlivet og frivilligheten.  

Denne gang påpeker vi at det er særlig det lokale kulturlivet som trenger et løft, og at vi gjerne spiller en rolle fra statlig side for å bidra til blant annet gode kulturskoler, levende biblioteker og sterke korpsmiljøer. Levende kulturliv lokalt danner også grunnlaget for utøvere i verdensklasse.

3. Det er forskjeller i hvordan pengene brukes.

I tillegg til reduserte kulturbudsjetter, eller manglende vekst, vil både Høyre og Fremskrittspartiet prioritere den delen av kulturlivet som allerede får økonomisk oppmerksomhet.

Gjennom blant annet forslag om gaveforsterkningsordninger legger de opp til sponsorstyring av kulturpengene. Konsekvensen kan bli at de som får penger fra næringslivet også er de som får penger fra offentlige budsjetter. Da blir det desto mindre igjen til de som ikke får samme oppmerksomhet, eller som ikke har samme kommersielle potensial.

Det svekker bredden i kulturlivet. Og det er bredden som utvikler innhold og kvalitet i kunst- og kulturliv, lokalt og nasjonalt.

Vi ønsker private givere velkommen, men vil ikke at det skal erstatte eller styre offentlige budsjetter. Kultur er for viktig til å risikere at kommersielt potensial blir eneste kvalitetsmerke.

Valget i høst er derfor også et retningsvalg for kulturen.

Kulturminister Hadia Tajik (Ap)