Historisk arkiv

Svalbard Globale frøhvelv: Nye frø i hvelvet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Svalbard Globale frøhvelv: Tidlig i oktober økte beholdningen i Svalbard Globale Frøhvelv med mer enn 30 000 nye frøprøver. Det største innskuddet i denne omgang var en forsendelse på 1,6 tonn frøprøver fra genbanken til det internasjonale landbruksforskningsinstituttet ICRISAT i India, i tillegg ankom det frø fra genbanker i Benin, Kenya og Sør Korea.

 

Svalbard Globale frøhvelv-logo

Svalbard Globale frøhvelv: Nye  frø i hvelvet


Svalbard Globale frøhvelv: Tidlig i oktober økte beholdningen i Svalbard Globale Frøhvelv med mer enn 30 000 nye frøprøver.  Det største innskuddet i denne omgang var en forsendelse på 1,6 tonn frøprøver fra genbanken til det internasjonale landbruksforskningsinstituttet ICRISAT i India, i tillegg ankom det frø fra genbanker i Benin, Kenya og Sør Korea.

Nordisk Genressurssenter (NordGen) som er ansvarlig for koordineringen av forsendelser fra verdens frøbanker organiserte den siste delen av frøenes lange reise og sørget for at frøene ble behørig innlagret og registrert.

Arktisk innskudd
I tillegg til de tropiske opphavslandene nevnt over ble det også gjort et viktig arktisk innskudd denne gangen. Med støtte fra Svalbard Miljøvernfond har forskeren Inger Alsos på UNIS ledet et innsamlingsprosjekt av Svalbards flora for bevaring i frøhvelvet. I rapporten fra feltarbeidet kan man lese: "Vi jobbet i team på 4-6 personer og samlet inn frø i Isfjordområde: Colesdalen, Bohemanflya, Kapp Thordsen, Sassendalen og Longyearbyenområde. Feltarbeidet gikk stort sett problemfritt til tross for delvis dårlig vær og ekstremt kalde fingre."

Totalt samlet UNIS gruppen over en halv million frø fra 88 av totalt 165 kjente arter i Svalbards karsporeplanteflora. I motsetning til matplantene har vi liten eller ingen kunnskap om spireevnen til Svalbardfrøene. For å sikre at de frøene som lagres faktisk er spiredyktige, vil forskerne sjekke spireevnen etter 9 og 18 måneder. Mye tilsier at det kalde klimaet i frøhvelvet vil passe de lokale frøene bra,  faktisk er det slik at frø av mange arktiske arter ikke spirer før de har vært lagret kaldt en periode.

Foto: Frank Eggenfellner, UNIS
Foto: Frank Eggenfellner, UNIS 

Et sikkerhetslager
Svalbard Globale Frøhvelv er først og fremst et sikkerhetslager for duplikater av frøsamlinger i genbanker som bevarer mat- og nytte- vekster, og det vil det fortsette å være, men et unntak fra det overordnede formålet er gjort for bevaring av Svalbards flora. Med raske klimaendringer i de polare områdene som bakteppe er det viktig å se på hvilken rolle frøhvelvet kan spille for å bevare planter i dets arktiske lokalmiljø.

Svalbard Globale frøhvelv: Tidlig i oktober økte beholdningen i Svalbard Globale Frøhvelv med mer enn 30 000 nye frøprøver.