Skog som klimatiltak

Av: Birger Solberg og Erik Trømborg
Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

Skog og skogbruk er kommet sterkt inn i klimadebatten. Regjeringen har lovet 3 milliarder kroner årlig til vern av regnskog som klimatiltak, og Lavutslippsutvalget anbefaler en sterk økning av bioenergi-produksjonen i Norge basert på skogsvirke. Samtidig er det mange - og til dels motstridende - oppfatninger i opinionen om den faglige bakgrunnen for dette. Vi ser i det følgende på noen sentrale momenter i den sammenheng.

Hvor mye CO2 bindes i skog?
Skog i vekst binder CO2 gjennom fotosyntesen. Trevirke inneholder karbon tilsvarende ca 700 kg CO2 per kubikkmeter. Når skogen slutter å vokse, stopper nettobindingen og når skogen er i nedbrytningfasen, frigjøres CO2 (og metan) frem til ny skog er etablert på arealet. 

I Norge har et lavt avvirkningsnivå og investeringer i skogkultur gjort at tilveksten er mer enn dobbelt så høy som avvirkningen. Dette gir økt binding av CO2. og den årlig netto bindingen i norske skoger er idag 28,5 millioner tonn CO2, dvs. 65 prosent av menneskeskapte CO2-utslipp i Norge. I fattige tropiske land er det imidlertid sterk avskogning.

Treprodukter kan erstatte produkter med høyere klimagassutslipp
Avvirkning av skog gir råstoff til produkter som kan erstatte (substituere) produkter med høyere klimagassutslipp i produksjonen og over livsløpet. Denne substitusjonen kan skje direkte ved at  bioenergi erstatter fossilt brensel, og indirekte ved at trematerialer erstatter energiintensive materialer som stål, aluminium og betong. Når trematerialene er utrangerte, kan de brennes og dermed substituere fossilt brensel to ganger i livsløpet. Bruk av trelast istedenfor stål gir en netto besparelse på ca 300 kg CO2- ekvivalenter pr kubikkmeter trelast. I tillegg kommer lagringen av 700 kg CO2 pr kubikkmeter gjennom trelastens levetid og en eventuell sluttbruk av trelasten til bioenergi. Samlet gir dette en positiv substitusjonsvirkning når skog avvirkes til trelast.

Når trevirke brukes til bioenergi, frigjøres CO2 og andre klimagasser i forbrenningen. Avvirkning av skog i god vekst til bioenergi gir dermed ikke alltid reduserte klimagassutslipp - i enkelte tilfeller vil fortsatt binding av CO2 i den voksende skogen kunne gi lavere klimagassutslipp. Når ved erstatter elektrisitet fra kullbasert el-produksjon i utlandet gjennom redusert el-import eller økt el-eksport, reduseres utslippene med over ett tonn CO2 -ekvivalenter pr kubikkmeter. El-produksjonen basert på kull slipper ut så mye CO2 per energienhet at bruk av bioenergi gir reduserte klimagassutslipp selv om bundet CO2 i skogbestandet reduseres på kort sikt.

Bør skogen hogges eller vernes?
Tre forhold avgjør hvilken effekt avvirkningen av et skogbestand vil ha på  netto klimagassutslipp:  Hvor i vekstfasen bestandet er, anvendelsen av biomassen etter avvirkning (inklusive substitusjonseffekten),   og tidspreferansen (dvs. hvordan en veier nytte og kostnader som kommer på  forskjellige tidspunkt). Når substitusjonsvirkningen er større enn CO2-bindingen i den stående skogen, vil avvirkning av hogstmoden skog samlet sett gi reduserte klimagassutslipp.

I regnskog vil vern gi mulighet for varig binding av CO2 mens alternativet er avskoging og varig tap av CO2 og biologisk mangfold. For skog på våre breddegrader vil bruk av skogprodukter ofte gi reduserte klimagassutslipp, og utfordringen er å allokere avvirkningen til hogstmodne bestand som har lav framtidig årlig tilvekst ved overholdelse, og hvor avvirkning, bruk av treprodukter og etablering av ny skog samlet sett gir reduserte klimagassutslipp. Samtidig må skogbehandlingen oppfylle kravene for bærekraftig forvaltning. Selv om vi i dag vet betydelig mer enn for bare 10 år siden om karbonregnskapet for skog, er det et stort behov for mer forskningsbasert kunnskap om hvordan  ulike strategier for skogbehandling og bruk av skogprodukter påvirker netto klimagassutslipp over tid.

Vern av regnskog vil i de aller fleste tilfeller være et mer effektivt klimatiltak enn vern av norsk barskog fordi en ved å bevare regnskogen unngår utslipp av CO2 fra jordsmonnet og fordi utnyttelsen av avvirkningen i regnskog er liten (oftest utnyttes bare en brøkdel av hogstkvantumet). I tillegg får en bevart biologisk mangfold av stor global verdi. Hovedutfordringene knyttet til vern av regnskog er å hindre at avskogingen ikke flytter seg til andre verdifulle skogområder, samt å sikre en tilfredsstillende sosial utvikling i de berørte områdene. Dette utelukker imidlertid ikke at vern av norsk barskog med utholdende vekst kan gi reduksjoner i klimagassutslippene, og at klimagass-virkninger  bør tas hensyn til også i debatten om vern av skog i Norge.

Avslutningsvis vil vi understreke at forvaltningen av Norges skoger ikke kan  gjøres bare ut fra hensynet til klimagassregnskapet. En må selvsagt også ta hensyn til andre verdier fra skog som biologisk mangfold, rekreasjon, sysselsetting  og økonomisk verdiskaping. Balansen mellom ulike goder som skogen gir, må oppfylles gjennom sertifisering, vern og virkemiddelbruk der ulike interesser avveies mot hverandre. 

Brukerbestemmelser