Landbruks- og matministerens svar i Stortinget på interpellasjon nr. 35 fra Trine Skei Grande (V) 18.11.2010

• Les hele debatten hos Stortinget

Spørsmål,

I St.meld. nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd fastslås det: "Dersom det ikke oppnås vesentlige avlsmessige forbedringer i løpet av en tiårsperiode, bør det vurderes å avvikle pelsdyrholdet." Ingen politiske partier reserverte seg mot dette. De siste tre årene har det vært avdekket ulovligheter i pelsdyroppdrettet gjentatte ganger. Dokumentasjon har kommet både fra Mattilsynet og dyrevernere. I oktober 2010 avdekket igjen dyrevernere grufulle forhold på pelsdyrfarmer, blant annet av rever med avbitte bein og mink med avgnagde ører. Det er nå klart at pelsdyrnæringen ikke vil nå målet som Stortinget satte i 2003, om vesentlige avlsmessige forbedringer i løpet av en tiårsperiode. Hva skal til for at statsråden går inn for å avvikle pelsdyrnæringen?”

President,

Først vil jeg takke representanten Grande for interpellasjonen.

De siste ukene har vi nok en gang sett bilder i media av uakseptabel håndtering av skadde og syke pelsdyr fra flere norske farmer. Disse bildene av lidende dyr gjør sterkt inntrykk, og jeg forstår godt det engasjementet mediaoppslagene har utløst. Slik kan vi ikke ha det i norsk pelsdyroppdrett.

Jeg har derfor gitt næringen et klart signal om at det må ryddes opp, og det må skje raskt. Næringen legger nå, på min oppfordring opp til at den nye sertifiseringsordningen i næringen skal gjøres obligatorisk for alle som ønsker å selge skinn gjennom Oslo Skinnauksjoner. Det iverksettes flere andre tiltak for å bedre egenkontrollen og selvjustisen i næringen. Jeg har i et brev til Pelsdyralslaget denne uken gitt uttrykk for at de tiltakene bransjen nå iverksetter, er et viktig skritt i riktig retning. Samtidig har jeg uttrykt utålmodighet når det gjelder faktisk iverksetting av tiltakene og at vi raskt må se at dette gir seg uttrykk i klare forbedringer. Jeg har signalisert en forventning til Pelsdyralslaget om at den obligatoriske sertfiseringsordningen med tilhørende kontroller og sanksjonsmuligheter må være i full drift i alle pelsdyrfarmer i løpet av neste år.
 
President, den enkelte oppdretters holdninger og bransjens selvjustis er viktigst for å få forbedringer i den daglige driften av norske pelsdyrfarmer. De som ikke tar vare på dyr på en skikkelig, måte må ut av næringen. Mattilsynet vil fortsatt ha stor oppmerksomhet mot pelsdyrnæringen. De vil i langt større grad bruke uanmeldte inspeksjoner. Jeg har også bedt Mattilsynet ta i bruk sterkere virkemidler mot brukere som ikke ivaretar syke dyr på en skikkelig måte eller har uakseptabel drift på andre områder. Disse virkemidlene ligger i den nye dyrevelferdsloven og kan bety at noen oppdrettere ikke lenger får anledning til å drive sin virksomhet. Tilsyn med dyrevelferd er en prioritert oppgave for Mattilsynet, og tilsyn med pelsdyr vil fortsatt ha prioritet.

Selv om de bildene vi har sett i det siste gjør vondt å se på og viser forhold som ikke kan forsvares, er det et faktum at noe skade og sykdom er påregnelig i alle typer dyrehold. Uansett hvilke tiltak næringen og myndighetene iverksetter, vil det finnes dyr i norske dyrehold med sykdom og skader, også i privat dyrehold. Siden sykdom og skade ikke kan unngås, må vi være forberedt på at det også i fremtiden vil bli funnet og vist bilder som viser syke og skadde dyr i norske pelsdyrfarmer. Det er i denne sammenhengen avgjørende at dyreeier eller den som passer dyrene, har rett holdning, tilstrekkelig kompetanse og gode rutiner som ivaretar god dyrevelferd og sikrer at skadde og sjuke dyr oppdages tidlig og raskt gis nødvendig behandling. Dette vil ofte bety avliving dersom annen behandling ikke kan gjennomføres uten for store ulemper og ubehag for dyret. På de bildene vi har sett i det siste er det åpenbart at i flere av tilfellene har rutinene sviktet og dyr ikke blitt tatt hånd om på en akseptabel måte.

President, Landbruks- og matdepartementet la i 2003 fram en melding for Stortinget om dyrehold og dyrevelferd. Meldingen tok for seg alt dyrehold i Norge ut fra et dyrevelferdsmessig synspunkt. Forholdene rundt hold av pelsdyr ble også grundig gjennomgått. Det ble i meldingen pekt på at det var behov for en rekke tiltak for å bedre dyrevelferden både for rev og mink. Blant tiltakene var at dyrene, og da særlig rev, skulle holdes i driftssystemer som ga større mulighet for bevegelse og til å utvikle normal atferd. Dyrenes nærmiljø måtte berikes vesentlig slik at dyrene ble stimulert til utforsking og aktivitet. Dyrene måtte få mulighet for å søke skjul hele året og ha mulighet for ønsket sosial kontakt med andre dyr. Avlstiltak og stell skulle ha som formål å fremme tillitsfulle dyr. Situasjoner som representerte stor belastning for dyrene og som ikke var helt nødvendige for driften, for eksempel livdyrutstillinger, skulle forbys.

Meldingen fokuserte på at velferden for pelsdyrene måtte forbedres i et framtidig pelsdyrhold sammenlignet med datidens driftsformer. Dersom vesentlige avlsmessige forbedringer ikke ble oppnådd mht dyrenes mentale helsetilstand i løpet av en tiårsperiode, burde det vurderes å avvikle pelsdyrholdet. 

I tiden som har gått siden Stortingsmeldingen er det gjort mye for å bedre velferden for pelsdyrene, og dette arbeidet fortsetter.

Forskriften fra 1998 om hold av pelsdyr hadde overgangstid til 1. januar 2009, og denne forskriften er nå gjennomført. Dette regelverket har gitt forbedringer blant annet når det gjelder mulighet for dyra til å søke skjul og ha tilgang til gjenstander som stimulerer naturlig atferd. Med virkning fra 1. januar 2009 ble det også innført forbud mot livdyrutstillinger. Pelsdyralslaget har også et samarbeid med sin finske søsterorganisasjon om avlskontroll. Lynne og atferd er en av flere egenskaper som legges inn ved beregning av dyras avlsindeks. Det er likevel mye som tyder på at vi ikke har kommet så langt som en kunne ønske, når det gjelder å få fram rolige, tillitsfulle pelsdyr.
 
I den pågående debatten om pelsdyrhold er det flere ulike problemstillinger som i stor grad diskuteres samtidig. For det første er det en etisk og prinsipiell problemstilling om det er riktig å holde dyr i fangenskap for å produsere pels. Dernest er det et spørsmål om dagens regelverk for hold av pelsdyr ivaretar hensynet til dyra på en god nok måte. Til sist har vi de siste ukenes mediaoppslag som viser at rutinene for løpende stell av pelsdyr åpenbart ikke er gode nok i mange norske farmer. Strakstiltakene knyttet til driften i norske pelsdyrfarmer kommenterte jeg innledningsvis. Jeg skal også forsøke å belyse de andre problemstillingene litt nærmere enkeltvis.

Jeg setter stor pris på at mange har bidratt til å rette oppmerksomheten mot dyrevelferd i pelsdyrproduksjonen. Positivt engasjement for dyrevelferd er bra. De dyrevernorganisasjonene som har vært aktive i å varsle dårlig stell av pelsdyr, har et mål om å få et forbud mot hold av pelsdyr i Norge. Enkelte organisasjoner har en grunnholdning om at dyr ikke skal holdes i fangenskap for å tilfredsstille menneskelige ønsker og behov, enten det er produksjon av pels, mat eller kunnskap. Slike synspunkter, President, strider mot grunnholdningen i norsk dyrevelferdsregelverk. 

Den nye dyrevelferdsloven som nylig er behandlet av Stortinget tar utgangspunkt i det utbredte moralsynet i Norge i dag, at man skal kunne holde og avle dyr for menneskelige formål. Det viktigste er hvordan dyrene holdes og behandles mens de lever, at avlivingen skjer skånsomt og at formålet med den aktuelle aktiviteten lar seg forsvare som tilstrekkelig viktig.  Ut fra Stortingets behandling av dyrevelferdsloven legger jeg til grunn at disse prinsippene har bred tilslutning i denne sal. Jeg legger til grunn at det ikke er aktuelt å forby hold av pelsdyr ut fra en begrunnelse om at det produktet vi får ut av produksjonen er pels.

Det neste spørsmålet, President, er om det regelverket vi har for hold av pelsdyr er godt nok. Ethvert dyreliv, enten det er i fangenskap eller vill tilstand, innebærer fare for fysiske og mentale påkjenninger. Målet må være at dyrevelferdsregelverket tar opp i seg oppdatert kunnskap om forhold som er viktig for dyrs velferd, og at det gjøres en god, kunnskapsbasert avveining mellom dyras behov på den ene siden og det som er praktisk og driftsmessig mulig på den annen side. Dyr skal, slik dyrevelferdsloven fastsetter, ikke utsettes for unødige påkjenninger og belastninger.

Dagens regelverk og driftsform for pelsdyr representerer noen dyrevelferdsmessige styrker, men også flere klare utfordringer. Mattilsynet har, på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet, gjennomført høring av forslag til nytt regelverk for hold av pelsdyr. Jeg regner med å få Mattilsynets oppdaterte forslag etter høringen, i løpet av få uker. Det nye regelverket vil sette strengere krav for å oppnå tilfredsstillende dyrevelferd i tråd med ny dyrevelferdslov.  Forslaget til nytt regelverk som har vært på høring, er i hovedsak basert på en rapport av juni 2008 fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Også avlstiltak behandles i det nye forskriftsutkastet. Forskriftsforslaget har en helhetlig tilnærming. Det skal legge til rette for vesentlig forbedring av dyrevelferden for pelsdyr gjennom krav både for avl, hold og avliving av dyrene.

President, svaret på interpellanten Grandes spørsmål er derfor at jeg følger næringen tett og forventer rask iverksetting av omfattende tiltak i næringens regi for å bedre de daglige driftsrutinene. Jeg vil også gå grundig gjennom helheten i de dyrevelferdsmessige rammene for hold av pelsdyr med utgangspunkt i det arbeidet Mattilsynet har gjort med å forberede en ny forskrift for hold av pelsdyr. Problemstillingene omkring pelsdyr vil også bli omtalt i den kommende landbruks- og matmeldingen som skal legges frem for Stortinget.

Til slutt President; Jeg er opptatt av at alle dyr skal bli behandlet på en god og forsvarlig måte. Kompetente og ansvarlige dyreeiere med riktige holdninger er en forutsetning for dette. Og heldigvis så er de fleste dyreeiene kompitente og ansvarlige. Vi som myndigheter kan bidra gjennom et oppdatert regelverk som bygger på tilgjengelig kunnskap om de enkelte dyrearters behov, samt gjennom et godt og effektivt tilsyn.