Landbruks- og matministerens svar på spørsmål nr. 12 til Stortingets spørretime 12.05.2010

• Les hele debatten hos Stortinget

Spørsmål

Forskning er viktig, og forskningsmidlene er dessverre for små. Det er en målsetting at vi skal bruke mer penger på forskning både i privat og offentlig sektor. 

Jeg leser på forskning.no at vi har brukt offentlige forskningsmidler på å finne ut at kyrne kan være slemme med hverandre. Forskningsrapporten konkluderer at kyrne blir mobbet på arbeidsplassen sin, slik at det går ut over melkeproduksjonen.

Mener statsråden at dette er riktig bruk av offentlige forskningsmidler?

President

Prosjektet, som artikkelen det henvises til bygger på, er et stort flerårig samarbeidsprosjekt mellom Universitetet for miljø og biovitenskap, Norges veterinærhøgskole, Høgskolen i Nord-Trøndelag og TINE med tittelen "Løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku" som har pågått siden høsten 2005 og avsluttes høsten 2010.

Hovedformålet med dette prosjektet er å finne løsninger for nye driftsbygninger som både er økonomisk forsvarlige, sikrer gode produksjonsvilkår for den enkelte melkeprodusent og som i tillegg er dyrevennlige. Både næringen og forskningsmiljø står bak prosjektet, som er viktig for å skaffe til veie nyttig og anvendt kunnskap om økonomi og dyrevelferd. Prosjektet har med andre ord høy relevans for næringen og utfordringer knyttet til husdyrproduksjonen i Norge fremover.  Samlet er det bevilget 16 millioner kroner til prosjektet, der Forskningsrådets Matprogram står for 15 prosent av finansieringen. Resten finansieres av næringens egne midler gjennom Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidlene over jordbruksavtalen. Med andre ord står næringen for 85 prosent av finansieringen.

Stortingets vedtak i forbindelse med Lov om dyrevelferd og forskrifter om krav om løsdrift i melkeproduksjonen ligger i bunnen av denne store satsingen. Ny lov om dyrevelferd trådte i kraft 1.1.2010. Grunnleggende prinsipper er dyrs egenverdi og at regelverk skal være basert på ny kunnskap. I St. meld nr 12 (2002-2003) ”Om dyrehold og dyrevelferd” slås det fast at god produksjon alene ikke er indikator for at alle behov er ivaretatt hos dyra. Krav om løsdrift er innført for å bedre dyrevelferden i melkeproduksjonen. Utformingen av løsdriftsfjøs vil imidlertid ha betydning for dyrevelferden. Som flokkdyr har kyr en utpreget rangordning, og dette kan føre til stress og påvirke dyrevelferden. Riktig utforming av fjøset kan imidlertid bidra til å redusere dette. Vi har derfor behov for ny kunnskap både for å finne enkle tiltak der det ikke er løsdrift og for utformingen av nye driftsystemer basert på løsdrift.

Forskning så langt har vist at fjøstypen har innvirkning på kyrnes produksjon og helse, men resultatene er ikke entydige. Det er funnet store forskjeller på melkeproduksjon avhengig av hvordan kyrne har det i fjøset, og løsdriftsfjøs kan i følge forskningen knyttes til bedre fruktbarhet, færre speneskader, mindre ketose, ingen entydige forskjeller i jurhelse samt høyere forekomst av klauv- og beinlidelser kontra båsfjøs. Utredninger i EU har vist at investeringen i liggematter i løsdriftfjøs faktisk betaler seg tilbake i løpet av ett år, både fordi det kan føre til økt melkeproduksjon, og fordi det reduserer speneskader og dødsfall hos kyrne. 

Det er blant annet slike forhold den nevnte artikkelen tar tak i. Eksempelvis blir det i artikkelen vist til at kyr fra melkefjøs hvor det er bare én såkalt blindgang, eller hvor det finnes rundganger for kyrne, melker godt over en liter mer i døgnet enn kyr fra fjøs med flere blindganger. Dette er naturligvis relevant forskning som kan få direkte effekt for den enkelte produsent. Investeringer i driftsbygninger er den største investeringen som gjøres på et gårdsbruk, og binder ressurser for 20 år framover. Det må da være av stor betydning å finansiere forskning som kan gi noen svar på de kompliserte sammenhengene som skal tilfredsstilles når melkekyr skal både ha høy ytelse og godt miljø - samtidig som kostnadene skal holdes så lave som mulig og bonden skal sikres et godt (og mindre farlig) arbeidsmiljø.

Forskning på dyrevelferd er sentralt for å bygge kompetanse slik at man kan se de faktiske sammenhengene mellom velferd og produksjon. Dette er nødvendig for at man kan gjennomføre praktiske tiltak som har en virkning. I EU opprettes det kompetansesentra som skal samle kompetanse på dette området. Og det er lagt til grunn at denne utviklingen skal skje på basis av forskning. Og la oss heller ikke glemme sluttbrukeren av landbruksprodukter – deg og meg – som har et sterkt ønske om at produksjonen av mat er etisk forsvarlig og basert på høy dyrevelferd. Og her har Norge et konkurransefortrinn.

Overskriften til artikkelen på Forskning.no som representanten Trældal viser til er journalistisk spissformulert. Poenget er imidlertid helt klart av dyrevelferdsmessig interesse. Melkeproduksjon, som en bærebjelke i norsk landbruk, kan ikke være bekjent av å ha et produksjonssystem som ikke tar hensyn til dyrevelferden.  Denne forskningen prøver altså å se driftsøkonomi og dyrevelferd i sammenheng og bidrar til svar på viktige utfordringer som næringen står ovenfor.

Jeg registrerer at representanten Trældal i sitt spørsmål latterliggjør tiltak for å bedre dyrevelferden. God dyrevelferd er viktig, ikke bare for å bedre livskvaliteten til dyrene, men også fordi det kan føre til økt økonomisk uttelling for produsenten.