Landbruks- og matministerens svar i Stortinget på interpellasjon nr. 116 fra Torgeir Trældal (FrP)

• Les hele interpellasjons-debatten på Stortinget

Spørsmål

Torgeir Trældal (FrP): Stortinget behandlet sak om dyrevelferd sist i forbindelse med St.meld. nr. 12 for 2002-2003 om dyrehold og dyrevelferd. I løpet av 2003 ble Statens næringsmiddeltilsyn, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn, deler av Fiskeridirektoratet og 89 selvstendige kommunale næringsmiddeltilsyn slått sammen til det vi i dag kjenner som Mattilsynet. Mattilsynet har nå fungert i over 7 år og er muligens moden for evaluering. Av Mattilsynets bruk av ressurser til tilsyn er ca. 25 prosent knyttet til dyrevern og ca. 13 prosent knyttet til dyrehelse. I den siste tid er det satt fokus på dyrevelferd i Norge generelt, og spesielt det som er knyttet til landbruket, pelsdyroppdrett og kjæledyr. Vil statsråden ta til orde for en ny gjennomgang av forholdene rundt dyrehold og dyrevelferd, og når vil statsråden ta initiativ til en evaluering av Mattilsynet?

President,

Først vil jeg takke representanten Trældal for interpellasjonen, som omhandler et tema som har stor oppmerksomhet i samfunnet.

I tiden som har gått siden St. melding nr 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd er det gjort mye for å bedre velferden for dyr, og dette arbeidet fortsetter. Spørsmål om norsk dyrehold ut fra et velferdsperspektiv ble utførlig behandlet gjennom arbeidet med den nye dyrevelferdsloven som trådte i kraft fra årsskiftet 1/1-2010. Utredningen – bakgrunnen for lovarbeidet, startet med det arbeidet som ble gjort i forbindelse med Stortingsmeldingen. Stortingsmeldingen identifiserte en rekke områder hvor det var behov for ytterligere utredninger knyttet til forskjellig typer dyrehold, ut fra et velferdsperspektiv. I forbindelse med utarbeidelsen av den nye dyrevelferdsloven, ble det således foretatt en rekke nødvendige utredninger. Dette omfattet bl.a. utredninger fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet, Veterinærmedisinsk oppdragssenter, SINTEF og Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Loven tar høyde for ny kunnskap som kommer og skal omgjøre dette til egnet og godt regelverk for hold av dyr. Jeg har store forventninger til at loven vil være et godt redskap til å fremme dyrevelferden. Det pågår et arbeid med å oppdatere eksisterende forskrifter, samt utforming av nye forskrifter til utfylling av loven.

Forskriftene på dyrevelferdsområdet skal basere seg på ny kunnskap om dyrs behov og faktorer som spiller inn på deres velferd. Jeg vil vise til at det nettopp er vedtatt nye forskrifter om hold av pelsdyr. Forskriften gjelder fra 1. mai 2011 og setter strengere krav til tilsyn og stell, dokumentasjon, oppstallingsforhold, fôring og vanning og avl.

Dyrevelferdsområdet med eventuelle utfordringer, vil også bli omtalt i den kommende stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken.

President, det er Mattilsynet som fører tilsyn med etterlevelse av regelverket for dyrevelferd. Tilsyn med dyrevelferd er en prioritert oppgave for Mattilsynet og er også et av tre spesielt prioriterte områder i tildelingsbrevet fra departementet til Mattilsynet i 2011.  Mattilsynet er lokalisert over hele landet og har personell med god fagkompetanse ved alle distriktskontorene. Mattilsynets nærhet til brukerne og det faktum at de fører tilsyn med både dyrevelferd og dyrehelse, legger til rette for et kompetent, helhetlig og effektivt tilsyn.  Samtidig kan det være vanskelig å få en eksakt fordelig på tilsynsaktiviteten på dyrehelse og dyrevelferd, da begge hensyn kan bli fulgt opp i samme tilsynsbesøk. Mattilsynets egen årsrapport angir at av tidsbruken til utøvende tilsyn ved distriktskontorene utgjorde dyrehelse (landdyr) 13,1 prosent, fiskehelse 6,6 prosent og dyrevelferd 5,6 prosent i 2010. Samlet ble altså om lag 25 prosent av den utøvende tilsynstiden brukt på helse og velferd hos landdyr og fisk.

Mattilsynet har en stor oppgaveportefølje. Arbeidet for å sikre mattrygghet er og vil fortsatt være den mest ressurskrevende oppgaven for Mattilsynet. Om lag halvparten av tilsynstiden går til kjøttkontroll og annet tilsyn med næringsmidler.

Mattilsynet har vært en utviklingsorientert etat siden etableringen i 2004. De har gjort endringer i intern organisering og arbeidsfordeling for å være best mulig tilpasset utfordringene. Samhandlingen med andre etater og fagmiljøer er også styrket, blant annet i lys av evalueringen av E.coli-saken i 2006. Et omfattende nytt fag- og tilsynssystem var ferdigutviklet i 2010.

Når det gjelder spørsmålet om evaluering av Mattilsynet, vil jeg vise til at Riksrevisjonen for tiden gjennomfører en forvaltningsrevisjon av Mattilsynet.

Mattilsynet har også selv igangsatt et arbeid med å vurdere de overordnede organisatoriske føringene for Mattilsynet. Resultatene fra forvaltningsrevisjon vil være en del av grunnlaget for arbeidet med disse organisatoriske føringene.

President, jeg mener det for tiden derfor ikke er aktuelt å iverksette annen evaluering av Mattilsynet. Jeg vil avvente Riksrevisjonens konklusjoner og resultatene av Mattilsynets egen gjennomgang av de organisatoriske føringene, før jeg tar stilling til om det er grunnlag for en ytterligere evaluering.

Svaret på interpellanten Trældals spørsmål er derfor at jeg ikke ser et umiddelbart behov for pånytt å sette i gang en gjennomgang av alle forholdene rundt dyrehold og dyrevelferd. Jeg vil videre avvente resultatene fra de ovennevnte prosesser rundt Mattilsynet, før jeg vurderer behovet for en ytterligere evaluering av etaten.

Avslutning
President; Jeg er opptatt av at alle dyr skal bli behandlet på en god og forsvarlig måte. Kompetente og ansvarlige dyreeiere med riktige holdninger er en forutsetning for dette. Vi som myndigheter skal bidra gjennom et oppdatert regelverk som bygger på tilgjengelig kunnskap om de enkelte dyrearters behov, samt gjennom et godt og effektivt tilsyn. Her mener jeg Mattilsynet med sin nåværende organisering og prioritering av tilsynsområder, gjør en god jobb.