Tale: Åpning av Agrisjå 2008

Det er en stor glede for meg som landbruks- og matminister å komme til Agrisjå og dette flotte arrangementet i Stjørdal. Jeg opplever veldig sterkt at messen og aktivitetene i tilknytning til messen understreker næringas vilje til å se framover, en vilje til offensivt å se muligheter.

Jeg opplever også at denne framtidstroen er representativ for veldig mye av det som skjer i norsk landbruk og i den brede og viktige verdikjeden som landbruket er en del av, herunder matindustrien.   Som trønder og namdaling er det en særlig glede å konstatere den offensive viljen til satsing som preger landbruket i Trøndelag. Sist og mest tydelig framgår det av en helt ny undersøkelse om den store investeringslysten i jordbruket i Trøndelag, som Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har utført. Fra 2005 til 2007 økte de årlige bygningsinvesteringene i det trønderske jordbruket fra 530 til 900 mill. kroner, eller med vel 40 prosent i Sør-Trøndelag og med nesten en fordobling i Nord-Trøndelag. Dette er imponerende. Dette er økt optimisme. Et annet eksempel på god og framtidsrettet satsing er den positive utviklingen av småskala matproduksjon i Trøndelag Trøndersk matfestival som nettopp er avviklet understreker og forsterker denne utviklingen.

Lars Peder Brekk på Agrisjå 2008. Foto: LMD

WTO

Etter at jeg ble landbruks- og matminister den 20. juni, er det naturlig nok WTO-forhandlingene i sommer som har vært den store saken.

I ni dager satt 35 ministre, som representerte 153 land, sammen for å prøve å få på plass en ny WTO-avtale. I løpet av disse dagene var det betydelig framgang i forhandlingene, mange spørsmål ble ryddet av veien, kompromisser kom på plass.  

Saken som til slutt gjorde at forhandlingene brøt sammen var Indias krav om en sikkerhetsmekanisme som kunne brukes dersom landbruksimporten økte for mye. U-landene med India i spissen frykter at en friere handel med landbruksvarer kan true deres eget landbruk. Eksportland som USA, Australia og New Zealand krever økt markedsadgang, og aksepterte ikke kravet fra u-landene. Dette var hovedårsaken til sammenbruddet i forhandlingene.

Dette viser at maktforholdene i WTO er i endring. Ved avslutningen av forrige WTO-runde i 1994 var det i stor grad USA og EU som seg imellom avklarte spørsmålene som fikk avtalen på plass.  Land som India og ikke minst Kina, melder seg nå på som nye stormakter i verdenshandelen, og som dyktige forsvarere av u-landenes interesser.

Men til tross for at det er stormaktene som dominerer det store spillet i WTO er det avgjørende at små land som Norge er på plass og kjemper for egne interesser.

Vi reiste til Genève med det klinkende klare mål å sikre en avtale som ville gi gode og langsiktige rammebetingelser for norsk landbruk. Et resultat som kunne sikre mulighetene for gode nasjonale rammevilkår og et landbruk i hele landet.

Landbruk var definitivt det prioriterte forhandlingsområdet for Regjeringen. Strategien var å arbeide aktivt, offensivt og konstruktivt for å få på plass en god avtale. Og forhandlingene viste at selv om stormaktene har en ledende rolle, er det fullt mulig også for mindre land å hevde sine interesser og bli hørt.

Jeg mener at så langt forhandlingene kom, så vi konturene av en avtale som kunne ha gitt Norge tilstrekkelig armslag til å føre en god landbrukspolitikk. Særlig viktig for oss var å oppnå gode løsninger som kunne sikre at storparten av norsk landbruksproduksjon kunne gis såkalt sensitiv behandling. Dette ville innebære langt lavere tollkutt enn standardkuttet.

Det er ingen tvil om at en WTO-avtale ville stilt landbruket og matindustrien overfor store utfordringer. Men for Norge og for meg som Landbruks- og matminister ville det vært direkte uforsvarlig og en ansvarsfraskrivelse å ikke gå aktivt inn i forhandlingene for å sikre et best mulig resultat for norsk landbruk.

Som sagt mange ganger,- en WTO-avtale ville blitt utfordrende og krevende for store deler av norsk landbruk. Men når det er sagt vil jeg understreke, at for en offensiv og framtidsrettet næring, så er det også utfordrende å ikke kjenne de viktigste rammevilkår for framtida. Jeg er derfor ikke i tvil om at for landbruksnæringa ville det også vært en fordel å kjenne rammene framover. Landbruket foredler naturressurser i et langsiktig perspektiv, og trenger selvsagt forutsigbarhet og langsiktige rammer. Og mer overordnet: som et lite land i verdenshandelen er Norge svært avhengig av internasjonale kjøreregler for handel.

Det ble av enkelte skapt et inntrykk av at det er en konflikt mellom landbruk og fisk i WTO. Dette er en konflikt som ikke eksisterer. En konstruert konflikt. Landbruk og fisk har ikke vært koblet sammen i forhandlingene, og vi har kunnet ivareta våre interesser på begge områder. Hadde forhandlingene blitt sluttført, ville det gitt en god avtale for den norske fiskerinæringa. Dette er viktig å slå fast for meg både som landbruks- og matminister og tidligere fiskeriminister. De som prøver å lage unødvendige motsetninger her, har ikke gode intensjoner for de to viktigste distriktsnæringene i Norge.

Noen miljøer tegner også et bilde av at ”norsk landbrukspolitikk står i veien for utvikling i sør”. Det hevdes at det er en motsetning mellom norsk landbruksinteresser og u-landenes interesser.  Faktum er at kun et fåtall u-land har store eksportinteresser. De fleste u-land er opptatt av å beskytte sitt hjemmemarked og sikre matforsyningen for egen befolkning. Slik også vi er! Dette var også hovedårsaken til bruddet. Norske bønder kan derfor med stolthet produsere mat og de skal vite at det er en viktig jobb. 

Veien videre i WTO er usikker. Landbruket må være forberedt på at det kan komme nye WTO-runder. For Regjeringen er det uansett viktig at det som ble oppnådd fra norsk side disse dagene i Genève, tas vare på.

Næringspolitikk

Forhandlingene om en WTO-avtale viser at vi lever i en verden hvor omgivelsene er med på å bestemme rammene for den norske landbrukspolitikken. Vi jobber derfor hardt for å sikre gode rammevilkår for det norske landbruket. Samtidig er det viktig å få fram at det i WTO bare legges rammer. Det er opp til norske politikere å føre en politikk innenfor rammene som gir en god utvikling for norsk landbruk. Jeg mener at denne regjeringa har vist at det er avgjørende hvem som sitter i regjering. Det utgjør en viktig forskjell for bøndene. Alle de som er opptatt av et levedyktig og framtidsrettet norsk landbruk bør tenke over alternativene. FrP foreslår kutt på nærmere 7 mrd. Høyre nærmere 2 mrd. Er det WTO som er den største trusselen, eller er det våre egne valg?

Landbruket var inne i en negativ utvikling da denne regjeringa overtok for tre år siden, med dårlig inntektsutvikling og stadig færre aktive gårdsbruk. Vi varslet gjennom Soria Moria-erklæringen en kursendring som skulle bringe ny optimisme inn i næringa. Denne kursendringa har vi påbegynt og jeg har en klar ambisjon om å videreføre denne positive utviklingen fram mot Stortingsvalget i 2009. Det vil være viktig for alle bønder, men også for næringsmiddelindustrien som lever av råvarene bonden leverer. Matvareindustrien i sin fulle bredde er Norges nest største industrigren, og som den sysselsetter nær 50 000 personer samlet sett.

Vi begynner nå å se resultatene av tre år med rødgrønn landbrukspolitikk.
2007 ble bra, og årets jordbruksavtale legger grunnlaget for at også 2008 og 2009 bør bli gode år for økonomien i landbruket. Jordbruksavtalene legger til rette for en inntektsvekst over 3 år på 60.000 kr/årsverk. Selv om utgangspunktet var lavt innebærer dette tross alt en inntektsøkning på 40 prosent i løpet av 3 år. Vi må også huske på at dette skjer i en periode hvor kostnadene har økt kraftig. Kostnader som pr. definisjon er dekket inn.

Jeg vil peke på tre viktige grep i årets jordbruksoppgjør:

1. Den inntektsutviklingen som vi har lagt opp til for 2009 må kunne kalles historisk. Vi legger opp til en inntektsøkning på 22.000 kr pr. årsverk for 2009.
2. Vi har også håndtert 2008 på en måte som sikrer inntektsutviklingen slik den ble forutsatt i fjor. Utfordringen i år var de ekstremt endrede forutsetningene på kostnadssiden. Derfor har vi lagt inn målprisøkninger fra 1. juli i år slik at inntektsutviklingen i 2008 sikres.
3. Vi har i årets oppgjør også forholdt oss til usikkerheten vedrørende kostnadene på de to store postene gjødsel og kraftfôr. Øker kostnadene på disse postene vesentlig mer enn forutsatt i avtalen, så skal jordbruksavtalen for 2009 tas opp igjen i form av justeringsforhandlinger i november/desember 2008. Dette er faktisk helt spesielt. Landbruket har aldri tidligere hatt en slik forsikring om at Regjeringen stiller opp dersom viktige forutsetninger endrer seg. Så skal det naturligvis tilføyes at prisendringene på viktige innsatsvarer også har vært helt spesielle det siste året. 

I tillegg til at vi gjennom denne avtalen sikrer en god inntektsutvikling, har den også en god distrikts- og strukturprofil. Ekstratilskuddene til de minste økes gjennom årets jordbruksavtale. Det meste av budsjettøkningen (350 mill. kroner) går med til det. I tillegg omfordeles vel 400 mill. kroner av allerede bevilgede midler til samme formål. Vi omfordeler dermed midler til de minste brukene og de mest sårbare områdene i landet.

Det er ikke bare årets jordbruksoppgjør som viser at denne regjeringa står for en kursendring i landbrukspolitikken. Regjeringa har prioritert det grasbaserte husdyrholdet. Økonomien i saueholdet er forbedret over flere år. Vi har nå en forventning for 3 års perioden fra 2007-2009 om et pluss på saueholdet på 83 000 kr. pr. årsverk. Inntektssiden i norsk sauehold er dermed ikke til å kjenne igjen ved utgangen av 2009 i forhold til i 2005.

I år prioriterte vi storfe og kombinasjonsbrukene. Dette har vært viktig for å øke norsk produksjon av disse kjøttslagene. Vi har slitt med stor og uheldig underdekning på norsk varer innenfor enkelte kjøttslag. Avtalen i år gir et skikkelig økonomisk incitament til de som kombinerer - eller ønsker å kombinere - melk og kjøtt. Jeg oppfordrer derfor landets melkebønder til å bidra til at vi får en økning i storfekjøtt¬produksjon, så vi kan dekke det innlandske forbruket raskt.

Jordbruket er nå i ferd med å få tilbake optimismen. Jeg er stolt over å representere en regjering som viser at den kan og vil gjøre noe med situasjonen for norsk landbruk. Norsk landbruk er tjent med en rødgrønn regjering som forstår utfordringene for næringa og som er i stand til å prioritere for å sikre framtida til næringa. Som Landbruks- og matminister vil jeg kjempe for fortsatt gode jordbruksoppgjør som gir grunnlag for optimisme i næringa.

Klimaendringene er vår tids største utfordring

En av de største utfordringene for vårt samfunn er den globale oppvarmingen. Konsekvensene av klimaendringene er globale, men det vil bli variasjoner. Høyere temperatur vil en del steder i verden føre til at store arealer ikke lenger egner seg for matproduksjon.

For landbruket i Norge vil klimaendringer medføre både muligheter og problemer. Positive effekter av høyere temperatur vil kunne bli høyere avlingsnivå og større mulighet for dyrking av mer varmekrevende vekster. Men høyere temperatur kan også gi hyppigere angrep av plantesykdommer og skadedyr innen jord- og skogbruk.

Klimascenarier tilsier at ekstremvær vil inntreffe oftere de neste 50 årene, og det vil også ramme områder som ikke har vært utsatt for denne typen vær tidligere. Og nettopp usikkerheten knyttet til hva som kan komme til å skje, er kanskje en av de største klimakostnadene vi må forholde oss til i årene som kommer.

Landbruket i klimasammenheng

Landbruket står for ca 9 prosent av Norges utslipp av klimagasser, vesentlig i form direkte utslipp av metan og lystgass. Landbruket er således en del av utfordringen, men også en del av løsningen. Jeg er derfor sterkt opptatt av at landbruket har et særskilt ansvar for å gå foran både når det gjelder å redusere utslipp fra egen sektor men også å øke sektorens positive bidrag, både ved å sikre at mest mulig at maten vi spiser produseres i Norge og så nært forbrukerne som mulig, og spesielt gjennom binding av karbon i jord, skog og planter.

Skogen bidrar svært positivt i Norges klimagassregnskap, og binder årlig om lag halvparten av landets totale menneskeskapte klimagassutslipp. Vi har potensial for å bygge opp landets skogressurser enda mer bl.a. ved økt skogplanting, bruk av foredlet plantemateriale og aktiv skogkultur for økt skogproduksjon.

Landbruket, først og fremst skogbruket, har også en helt sentral rolle som leverandør av råstoff til varig konstruksjonsvirke og til CO2-nøytral energi.

Bioenergistrategien

I vår ble regjeringens bioenergistrategi lagt fram med mål om å øke utbyggingen av bioenergi med inntil 14 TWh innen 2020, dvs. en dobling av dagens bruk av bioenergi. Strategien representerer et historisk løft for økt utbygging av bioenergi. Dette representerer en kjempemulighet for økt verdiskaping og sysselsetting, siden nettopp landbruket sitter på det største råstoffpotensialet til bioenergi.

Råstoffpotensialet for bioenergi i landbruket

Vi har store uutnyttede skogressurser i Norge, hvorav betydelige mengder er egnet til energiformål. Store mengder hogstavfall blir liggende igjen i skogen. Det kan også tas ut mer lavkvalitets rundtømmer, tynningsvirke, samt virke fra kulturlandskap, langs veier og under kraftledninger egnet til energiformål. 

Også jordbruket har betydelige uutnyttede råstoffressurser, primært gjennom avfalls- og biprodukter fra matvareproduksjonen og biogass fra husdyrgjødsel.

Hva gjør LMD i dag?

Virkemidlene i skogbrukspolitikken ble betydelig styrket i 2007, noe som allerede har gitt resultater i form av økt avvirkning og utvikling av skogressursene ved økt planting og ungskogpleie.

Det er gledelig å se at skognæringen tar opp ballen blant annet med skogeiersamvirkets Tid for skog-kampanje, med ambisiøse mål for økt avvirkning, planting og skogkulturaktivitet. Dette er bra!

Jeg vil arbeide for å videreutvikle eksisterende skogbruksvirkemidler slik at de gir bedre stimulans til økt uttak av biobrensler og vurdere behovet for nye i lys av tilgjengelig kunnskap.

Med min bakgrunn har jeg også et spesielt øye for kystskogbruket. Kysten har betydelige skogressurser bl.a. i Trøndelag og på Vestlandet. Det er viktig å realisere muligheten for økt verdiskapning ved utnytting av disse ressursene. Jeg vil aktivt arbeide for en skogpolitikk som utløser kystskogbrukets muligheter.

Miljøvennlig landbruk og Stortingsmelding om klimatiltak i landbruket

Målet om at landbruket skal utvikle seg i retning av å bli enda mer miljø- og klimavennlig vil ha stort fokus i det kommende året.

En viktig del i dette framover blir arbeidet med en ny stortingsmelding om klimatiltak innen landbrukssektoren. Meldingen skal stake ut en samlet kurs for hele landbruks- og matsektorens rolle i norsk klimapolitikk. Det blir viktig politisk nybrottsarbeid. 

Jeg utfordrer landbruket til å være medspiller i dette arbeidet. Nå har landbruket handlingsmuligheter og handlingsrom!

Avslutning   

Det jeg har sett så langt på Agrisjå tyder på et vel forberedt arrangement. Jeg håper og tror at mange fra landbruket og andre vil benytte anledningen og ta turen hit for å sikre nye forretninger, men også se, lære og hygge seg.

Det er derfor med stor glede og forventning at jeg herved erklærer Agrisjå 2008 for åpnet,

Lykke til!