Kronikk: En forvaltning til besvær?

Bergens Tidende hadde i juni oppslag om jordbruksbyråkratiet; Mens tallet på bønder stuper, blir det stadig flere byråkrater til å administrere dem, var BTs framstilling. I Stortinget har Høyre og FrP også vært opptatt av å sammenlikne ansatte i landbruks- og matforvaltningen og antall bønder. Jeg vil kommentere dette temaet noe mer utfyllende enn det har vært anledning til i forbindelse med BTs oppslag.

Et mangfold av oppgaver
Jeg mener inngangen og premissene for denne debatten blir alt for enkel. Det systemet det her settes søkelys mot utfører dels oppgaver for landbruket og den enkelte bonde og skogeier, dels samfunnsrettede oppgaver. Konkret kan nevnes matforsyning, at maten vi spiser er trygg, at vi har en fornuftig arealbruk, miljø- og klimautfordringer, næringsutvikling og nyskaping og tilrettelegging for friluftsliv og rekreasjon. Landbruksforvaltningen har altså oppgaver som går langt utover det å forholde seg til bonden.

Mattrygghet
Mattilsynet, som er en av de største enhetene, har for eksempel alt det vesentlige av sitt arbeid rettet mot forbrukernes behov for trygg og sikker mat. Høyre og FrP har også trukket inn landbruksforskningen i det de negativt kaller ”landbruksbyråkratiet”. Jeg har enda til gode å høre at vi skal forske mindre i dette landet. For å møte fremtidens utfordringer er det snarere av avgjørende betydning at vi opprettholder og videreutvikler de gode forskningsmiljøene vi har.

Effektivisering
Da Mattilsynet ble etablert i 2004 ved å slå sammen fem forvaltningsorganer, ble det forutsatt 10 prosent effektivisering. Dette målet nås i inneværende år. Likedan ble det lagt inn et effektiviseringskutt på 10 prosent når vi etablerte Bioforsk. Dette er i ferd med å bli effektuert. Fylkesmannen har redusert antall årsverk knyttet til landbruk med om lag 30 prosent siden 2000 og kommunene har redusert med om lag 30 prosent siden 1994. Når det gjelder kommune og regionalt nivå, er jeg heller bekymret for at det har for sterk reduksjon enn at apparatet er for stort.

Klimakrisa
Klimakrisa gir landbruket betydelige utfordringer. Jordbruket står for 9 prosent av de samlede norske klimagassutslippene, men samtidig bidrar skogen til å binde karbon - i enorme mengder. Jeg vil sikre en god miljø- og ressursforvaltning som skal gi grunnlag for nye næringer og bidra til å skape attraktive buplasser på bygdene.

Sporing av mat
Et annet eksempel på nye utfordringer er å få på plass et system for sporing dersom helseskadelige produkt skulle komme ut i markedet. På den måten sikrer en at bedriftene kan trekke produktene tilbake på en effektiv måte og gi riktig og klar informasjon til Mattilsynet og forbrukerne. Regjeringen startet i 2006 et prosjekt i samarbeid med Mattilsynet og næringsaktørene i hele matproduksjonskjeden for å legge grunnlaget for bedre system for sporing av mat. Målet er å etablere en nasjonal elektronisk struktur for effektiv utveksling av informasjon innen utgangen av 2010.

WTO
Norge har en viktig rolle å spille internasjonalt også på landbrukssektoren. Vi har nettopp vært gjennom en krevende forhandlingsrunde i WTO, der en kunnskapsrik og dyktig forvaltning er avgjørende. Resultatene er meget viktig for Norge. Det jobbes også godt i forhold til FAO, vi har viktige posisjoner og anerkjennelse for vårt arbeid på landbrukssektoren i OECD og vi har ledervervet i Europeiske skoger (MCPFE). Norges arbeid med dyrevelferd og dyrevelferdslov vekker interesse i mange andre land. Tilsvarende vil jeg peke på vårt arbeid for et internasjonalt såfrøfond og åpningen av frølageret på Svalbard i vinter. Dette er viktige bidrag for å sikre bønder i u-land muligheten til å bruke eget såfrø og for å bevare verdens genressurser.

130 000 årsverk
Det er i alt 180 000 landbrukseiendommer her i landet. Samlet sysselsetter jord- og skogbruk 130 000 årsverk, og har en produksjonsverdi på 140 mrd. kr. Landbrukssektoren har et bredt samfunnsansvar og har derfor avgjørende betydning for enkeltmennesker og næringsliv i hele landet. Landbrukets andel av sysselsettingen nasjonalt har sunket kraftig gjennom mange år. Landbruket er imidlertid fortsatt bærebjelke i mange distrikts-kommuner.

Samfunnstjenere
Landbruksforvaltningen løser en lang rekke svært viktige samfunnsoppgaver. De gjør et viktig arbeid for ivareta og imøtekomme behov for samfunnet generelt, forbrukerne, næringslivet og de tradisjonelle primærnæringene. I tillegg kommer store oppgaver i klima- og miljøarbeidet. Landbruksforvaltningen har også en betydelig rolle å spille i internasjonale fora. Da blir det altfor enkelt og direkte misvisende å framstille dette som et bonde-byråkrati. De ansatte i landbruksforvaltningen er samfunnstjenere, som gjør en betydelig innsats for å løse viktige samfunnsoppgaver. Oppgaver som har avgjørende betydning for enkeltmennesker og næringsliv over hele landet.

 (Innlegget sto på trykk i Bergens Tidende 07.08.2008.)