Tale: Nordisk ministerråds sommermøte

Min forgjenger har foreslått at de nordiske land skal støtte og følge opp den norske beslutningen om å gi et årlig bidrag tilsvarende 0,1prosent av bruttoomsetningen av såvare til den internasjonale plantetraktatens Benefit Sharing-fond.
 
Dette er et frivillig bidrag som kommer i tillegg til våre ordinære forpliktelser overfor traktatens kontraktsfestede bestemmelser.
 
Vår nordiske genbanksatsing har nå fått en ny dimensjon med at NordGen er driftsansvarlig for Svalbard globale frøhvelv som skal betjene genbanker verden over for å sikre at mangfoldet i matplanter bevares for framtiden.
 
Den internasjonale traktaten for mat og landbruk, som alle landene i Norden har ratifisert, forplikter oss faktisk til å støtte denne bevaringen av plantegenetiske ressurser som foregår på åkrene i sør på lik linje med bevaring i genbanker.
 
Under plantetraktaten er det etablert et Benefit Sharing-fond for rettferding fordeling av gevinstene fra broken av plantegenetiske ressurser for mat og landbruk innenfor det multilaterale systemet for utveksling av frø som traktaten etablerer. Dette er ledd i oppfølging av Konvensjonen om biologisk mangfolds bestemmelser om tilgang til og rettferdig fordeling av fordelene ved bruk av genetiske ressurser for mat- og jordbruksplanters vedkommende.
 
Så langt har det ikke kommet inn midler til fondet. Manglende innbetalinger er i ferd med å skape misnøye blant utviklingslandene og redusere tiltroen til det multilaterale frøutvekslingssystemet som er det bærende elementet i plantetraktaten.

Det er derfor, kjære koleger, en utfordring for oss alle å snu denne utviklingen og bygge opp nødvendig tillitt til systemet også i utviklingsland. Dette er en oppgave for oss som minsirte I Norden.

Jeg anser det som særlig viktig at de økte midler kan nyttes til å utvikle og styrke planteforedling i utviklingslandene.
 
Den kunngjøringen på Svalbard som min forgjenger TRJ  gav i forbindelse med åpningen av Frøhvelvet om ”mangfoldsbidraget” ble umiddelbart mottatt som et overraskende positivt tiltak som balanserte ut fokuset på genbankbevaringen og også satte fokus på den enkelte bondes innsats. Informasjon ble straks lagt ut på Traktatens hjemmeside. I ettertid har vi registrert interesse i mange kretser. Utfordringen nå er å konvertere denne interessen til praktiske resultater.
 
President Jose Manuel Barosso i EU-kommisjonen har sagt at Norges initiativ er et steg i riktig retning.

Shakeel Bhatt, sekretær for den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser under FAO har sagt at Norges intiativ er et stort gjennombrudd.

Vi har i Norden opparbeidet oss internasjonal respekt og tillit for vår innsats når det gjelder plantegenetiske ressurser. En felles nordisk oppslutning om en frivillig mangfoldavgift vil ha gjennomslagskraft i mange ulike fora. Den vil være et særdeles viktig signal både til utviklingsland og andre OECD-land om vilje til å ta ansvar for våre forpliktelser når det gjelder fordelingene av godene fra bruk av plantegenetiske ressurser. Dette kan bidra til å snu den uheldige utviklingen når det gjelder tilliten til plantetraktaten.
 
Mitt forslag er derfor at vi går sammen om en utfordring til andre OECD-land om å gi årlige bidrag. Når vi fram med denne utfordring, gir det praktiske resultater:

Helt nøkternt ville det gi fondet løpende og forutsigbare inntekter slik at det kan settes i gang prosjekter umiddelbart, med de positive virkninger dette innebærer for oppbygging av tillit.
 
Mer optimistisk vurdert, kan fondet bli tilført betydelige inntekter:
Fra norsk side utgjør 0,1 prosent av omsetningsverdien av såvare ca 500 000 kr. I andre land omfatter denne omsetningen betydelig større beløp. Etter ulike beregninger og et regneeksempel vises det at dersom samtlige OECD-land gir et frivillig bidrag på 0,1prosent av årlig omsatt såvare, ville Benefit Sharing-fondet over ti år få tilført midler i størrelsesorden 200 millioner kroner.  
 
Med slike inntekter, formann, ville målene for traktaten kunne nås.

Jeg ønsker en diskusjon om saken blant mine nordiske kolleger.

Det er avgjørende å ta et initiativ – jeg kunne tenke meg at vi tok noen små steg allerede i dag. Jeg forstår at mange land har behov for å bruke mer tid, noe jeg selvsagt respekterer dypt.

Jeg ser fram til at vi møtes igjen til høsten for å kunne ta mer konkrete initiativ.

Det nordiske samarbeidet har stor verdi, og her har vi mulighet til å vise et intiativ som går utover det norske.