Historisk arkiv

Tale: Matstreif - åpning

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Oslo

Av: Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Kjære forsamling, det er en stor glede av å få være med på Oslos store matfest.
 
I år er Matstreif å regne som en høsttakkefest, og det midt i Oslo sentrum!

Matstreif viser norsk landbruks mange kvaliteter (i det et mangfold av produkter og innovasjon/nyskaping). I år har vi også med oss spennende produkter fra havet, det er gjør Matstreif til en komplett matfestival. Det er jeg veldig glad for.

Matstreif skaper direkte kontakt mellom forbrukere og produsenter. Dette er både viktig for forbrukerne, som ønsker å vite mer om maten de spiser og det er viktig for utvikling av næringen og av matprodukter.

Arrangementer som Matstreif er også viktig for å styrke støtten i befolkningen til fortsatt å ha et aktivt landbruk i hele landet. 

I år har vi laget mange opplevelser for barna. Barn og dyr, barn og mat. Barn er fremtidens ressursforvaltere og fremtidens forbrukere. Det er viktig at de får et forhold til både norsk landbruk og norsk mat fra sjø og land.

Det er potetens år i år. Matstreif viser et mangfold av potetsorter.

Legg spesielt merke til: Ringerikspotet fra Ringerike, Gulløye fra Nord-Norge og Fjellmandel fra Oppdal. Disse sortene er de mest eksklusive vi har i Norge. De har oppnådd en beskyttet geografisk betegnelse. 

Det er verd å merke seg at disse potetene nå er i samme klasse som Parmaskinke og Camembert når det gjelder lovfestet rett til bruk av merkevarenavn.


Lokal mat, det vil si mat som produseres og konsumeres lokalt, er miljøvennlig i den forstand at transportkostnader reduseres og at man får en god ressursutnytting.

  • Miljøgevinstene ved lokal matproduksjon står i et motsetningsforhold til frakt av mat over kontinenter og landegrenser. En satsing på norsk matproduksjon generelt og lokal mat spesielt er et spørsmål om å satse på miljøet. 
  • En satsing på lokal mat vil bidra til verdiskaping i norske bygder og opprettholdelse av bosettingen.

Mat med lokal identitet gir forbrukerne en tilleggsopplevelse som for eksempel en god historie eller en følelse av tilhørighet/nærhet til maten.

 Dette er viktig for mange av de som bor i Oslo, men som har røtter i andre deler av landet. I Trøndelag har vi for eksempel både sodd og skjenning.

Konkurransen Ganefart kårer det beste spisestedet langs veien – alt fra veikroer til små gårdsmat kafeer er med. Et kriterium for å nå opp i konkurransen er nettopp bruk av lokal mat og lokale råvarer fra sjø og land.  Mitt mål er at vi, ved å arrangere Ganefart, kan være med og heve standarden på det tilbudet som turister og andre reisende har.

Regionvinnerne i Ganefart-konkurransen er flotte representanter for norsk reiseliv og for norsk mat. De bidrar til å skape stolthet og identitet til vår matkultur og våre råvarer.

Nå må vi både jobbe for at disse produktene blir lettere tilgjengelig i butikkene og for at norsk landbruk og matproduksjon skal klare å levere nok matspesialiteter. Og her har landbruket en klar utfordring.

Jeg vil bidra til et ”taktskifte” i arbeidet med å produsere matspesialiteter. Virkemidlene er først og fremst Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon og å bidra til arbeidet til Stiftelsen KSL Matmerk.

Vi vil, ved bruk av disse virkemidlene, blant annet:

  • Skape et større matmangfold – både helt nye produkter, men også norsk tradisjonsmat.
  • Bidra til et større marked for norske matspesialiteter (bl a støtte opp om matfestivaler og Bondens marked)
  • Vekstsatsing: Noen bedrifter må ønske å vokse. Derfor legger vi opp til at vi kan være med og styrke bedrifter som ønsker å produsere matspesialiteter til et større marked. Slik blir produsentene enda dyktigere, og at de klarer å produsere et volum som kan leveres til butikker også i Oslo-området.
  • Bedre logistikkløsninger for matspesialiteter er også nødvendig for å nå fram til forbruker til en lavere pris.
  • Jeg har satt som mål at innen 2020 skal 20 prosent av omsatt mat i dagligvarebransjen kunne defineres som en spesialitet. Vi jobber videre med dette målet.

Vi ønsker at Matstreif skal bli en matfest Oslos befolkning ser frem til hvert år. Fordi:

  • Det bugner av spennende mat fra sjø og land.
  • Oslofolket treffer matprodusentene ansikt til ansikt
  • Både store og små kan delta i mange aktiviteter.

Lansering av potetbok:

  • Som sagt tidligere: 2008 er FNs internasjonale potetår. Det har ikke gått upåaktet hen. Jeg har registrert en stor interesse for poteten. Derfor er det spesielt morsomt at jeg har fått gleden av å lansere boka: ”Det var en gang en potet…”
  • Norsk Landbruksmuseum har viet sin årbok til poteten. Utgivelsen er også en 250-års markering for den første skriftlige kilden som viser at poteten ble dyrket i Norge. I tillegg feirer tørråtevarsling her i landet 50 år.
  • Temaene spender vidt fra ”Historisk oversyn over potetdyrking og potet som næringsmiddel i Noreg” til ” Den norske akevitten. Historie, smak og kvalitet”
  • Og for den som er opptatt av helse, vil jeg også understreke at nå er poteten friskmeldt. Den hører definitivt med til fem om dagen.
  • God lesning!

Jeg ønsker oss alle lykke til med Matstreif, husk å smak på så mange potetsorter som mulig!

Og i den forbindelse er det naturlig å overlevere denne signerte potetboken til fiskeri- og kystministeren.