Historisk arkiv

Kronikk: Nasjonalt løft for bioenergi og fjernvarme

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Av: Landbruks - og matminister Lars Peder Brekk og olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Bioenergi utgjør 6 % av energibruken i Norge i dag. Regjeringen har satt et mål om å øke utbyggingen av bioenergi med 14 TWh innen 2020 - en dobling i forhold til dagens nivå. Dette tilsvarer omkring det årlige forbruket av strøm i Oslo og Akershus. 

Bioenergi kan komme fra mange ulike råstoffkilder som skog, diverse biologisk avfall og halm og husdyrgjødsel fra jordbruket.  Det største råstoffpotensialet for økt produksjon av bioenergi ligger i skogen, og herfra kan vi høste mye mer enn vi gjør i dag. For det første er det et stort gap mellom tilveksten i skogen og hvor mye som hogges. Den årlige tilveksten ligger rundt 25 mill. m3, mens avvirkningen er på rundt 10 mill. m3. Tilveksten utgjør omtrent 2000 eneboliger i tre om dagen. For det andre ligger det igjen store mengder avfall etter dagens hogst, som er utmerket råstoff for bioenergi. Mer lavkvalitets rundtømmer og tynningsvirke kan også gå til bioenergi. Potensialet for økt uttak av skogsråstoff er beregnet til å ligge i området 16-25 TWh. Det er videre gode muligheter for å øke den framtidige produksjonen av biomasse gjennom økt skogplanting, mer skogkulturaktivitet og planteforedling.

Til nå har situasjonen vært preget av svak lønnsomhet for bioenergi. En viktig årsak til dette har vært lave priser på konkurrerende energikilder som el og olje. Mange ulike faktorer tilsier at dette bildet vil endre seg framover. Den økende etterspørselen etter energi i verden, et mer åpent energimarked og etableringen av et kvotesystem for klimagasser - som forventes å gi en økende CO2-pris, vil medføre at vi får et energimarked med stigende energipriser. Dette sammen med at Regjeringen har doblet grunnavgiften på olje, vil forbedre konkurransesituasjonen for bioenergi betydelig.

Markedet alene kan imidlertid ikke sikre en storstilt utbygging av bioenergi. Derfor setter vi inn tunge virkemidler i tillegg. Enova har fått helt andre muskler til å støtte bioenergiprosjekter under denne Regjeringen. Denne styrkingen vil føre til investeringer på nesten åtte milliarder kroner. Bioenergi har vært det raskest voksende området innenfor varmesatsingen de siste årene.

Fjernvarme er et godt alternativ til oppvarming basert på strøm og olje. Et resultat av satsingen på fjernvarme er at det graves mye i gatene i flere store byer i Norge. Her legges grunnlaget for det fremtidige klimavennlige Norge. Både private husholdninger og næringsbygg vil få mulighet til å koble seg til fjernvarmenettet. 

Tallene viser at det går i riktig retning. Det er gitt tilsagn om støtte til etablering av fjernvarme på omkring 120 steder i landet. Dette vil en gi kraftig økning i etterspørsel etter fornybare varmeressurser, som bioenergi. Det er et langsiktig nasjonalt prosjekt, som kommende generasjoner vil nyte godt av. 

De juridiske virkemidlene må også tilpasses nye mål. Plan- og bygningsloven har blitt et viktig verktøy for å sikre alternative energiløsninger i nye byggeområder. Den tekniske byggforskriften er nå endret slik at det stilles krav om fornybare oppvarmingsløsninger. Avgifter på avfall og forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall, bidrar til et tilbud av biobrensel til lav pris.

På råstoffsiden tas det grep for å stimulere til økt uttak av råstoff fra skogen. Det viktigste tiltaket er bevilgningen på 19 millioner kroner over statsbudsjettet for 2009 til skog, klima- og energitiltak. En betydelig andel vil bli brukt til å sikre økt produksjon av skogsflis. Videre jobber vi for å få til et samarbeid med samferdselssektoren og turistnæringen om en storstilt ryddeaksjon av krattskog langs norske veier og i kulturlandskap, og å finne effektive og lønnsomme måter å omdanne dette til biobrensel på.

I tillegg satses det stort på energiplanlegging i kommunene og utfasing av bruk av olje i lokale varmesentraler. Tilskuddsordningen til pelletskaminer er styrket, og er nå på til sammen 100 millioner kroner. Vi har foreslått å endre forskrift om krav om å tilby spesialtariff til forbrukere med oljefyrt reserve. Forslaget er nå på høring. I tillegg vil vi utvikle en offentlig statistikk for bioenergi og se på muligheten for å stille vilkår om fornybar energi i fjernvarme.

Ny kunnskap er avgjørende for å øke konkurransekraften til bioenergi. Vi bidrar med 110 millioner kroner til etablering regionale forskningssentre for miljøvennlig energi i 2009. Til forskning på biodrivstoff, biovarme og biogass ble det bevilget 16 mill. kr i 2008.

Hele verdikjeden, fra forsking via råstoffproduksjon til bruk av bioenergi, er dekket av støtteordninger. Byggforskriftene stiller også strenge krav til fornybare oppvarmingsløsninger i nye bygg og ved større rehabiliteringer. Regjeringen har med dette etablert en langsiktig satsing på fornybar oppvarming. Dette danner et godt grunnlag for økt utbygging av bioenergi i Norge. 

Landbruks- og matdepartementet og Olje- og energidepartementet har ansvar og virkemidler for bioenergi. Vi ønsker et enda bedre samarbeid mellom aktørene på råstoff- og energisiden. Her vil vi spille en aktiv rolle, blant annet gjennom å forsterke samarbeidet mellom Innovasjon Norge og Enova. Derfor har vi i fellesskap invitert til et forum for bioenergi 9. desember. God kontakt og dialog med bransjen er viktig for å lykkes. Vi ser frem til et konstruktivt møte om utfordringer og muligheter.