Tale: Sauen sin framtid i norsk landbruk

Godtfolk, takk for invitasjonen!

Det er en glede for meg å være her, for jeg synes vi i Regjeringen har fått til en god del nettopp for saueholdet i Norge som peker framover, og som er med og sikrer sauen sin framtid i norsk landbruk.

Rødgrønn landbrukspolitikk

Vi begynner nå å se resultatene av tre år med rødgrønn landbrukspolitikk. 2007 ble bra, og årets jordbruksavtale legger grunnlaget for at også 2008 og 2009 bør bli gode år for økonomien i landbruket. Jordbruksavtalene legger til rette for en inntektsvekst over 3 år på 60.000 kr/årsverk. Selv om utgangspunktet var lavt, innebærer dette tross alt en inntektsøkning på 40 prosent i løpet av 3 år. Vi må også huske på at dette skjer i en periode hvor kostnadene har økt kraftig. Kostnader som pr. definisjon er dekket inn.
I tillegg til at vi gjennom denne avtalen sikrer en god inntektsutvikling, har den også en god distrikts- og strukturprofil.  Dette kommer bl.a. til uttrykk ved at Regjeringa har prioritert det grasbaserte husdyrholdet. Økonomien i saueholdet er forbedret over flere år. Vi har nå en forventning for 3 års perioden fra 2007-2009 om et pluss i saueholdet på 83 000 kr. pr. årsverk. Inntektssiden i norsk sauehold er dermed ikke til å kjenne igjen ved utgangen av 2009 i forhold til i 2005.

Fotråte

Men det er også skyer i horisonten. I tillegg til den svært alvorlige sjukdommen blåtunge som kommer stadig nærmere oss, opplever vi nå også smittsom fotråte på sau, spesielt i Rogaland. Situasjonen er alvorlig. Så langt ser det ut til at det er Rogaland som er hardest rammet med ca. 70 smittede besetninger.  I tillegg er det besetninger I Buskerud og Telemark som er rammet. Jeg holdes løpende orientert om situasjonen og det kartleggingsarbeid som pågår i regi av Mattilsynet for å få oversikt over utbredelsen av sjukdommen og mulige smitteveier. Mattilsynet følger opp besetninger som er rammet. Vi hadde allerede 4. juli et møte i regi av statssekretær Ola Heggem, hvor Mattilsynet, Veterinærinstituttet og næringa var til stede. Jeg tok i forrige uke initiativ til et nytt møte med Mattilsynet, Veterinærinstituttet og næringa, hvor jeg også vil delta.

Andre rammevilkår

WTO-forhandlingene stoppet opp i sommer fordi U-land med India i spissen ikke greide å bli enige med USA om en sikkerhetsmekanisme som skulle forhindre ukontrollert økning av import av matvarer. India alene forhandler på vegne av 600 millioner bønder, nesten ti prosent av verdens befolkning, og har en naturlig og selvsagt plass ved bordet i landbruksforhandlingene. Landet kjempet altså for retten til egen matproduksjon – ikke for retten til en friere handel med mat mellom land.

Ryktene om Doha-rundens død kan vise seg å være betydelig overdrevet. WTOs generaldirektør Pascal Lamy ønsker fortsatt å få til en avtale i 2008 og  forhandlinger på embetsnivå er i gang i gang igjen.
Som landbruks- og matminister finner jeg det naturlig å ønske en avtale nå, så lenge en avtale som er akseptabel for norsk landbruk er innenfor rekkevidde. Norge trenger et sterkt WTO, og norsk landbruk og matindustri trenger stabile rammevilkår.

Samfunnskontrakt

Det at vi fikk til en så god avtale for jordbruket tror jeg henger sammen med at landbruksnæringa har troverdighet, legitimitet og støtte i samfunnet ved at vi oppfyller vår kontrakt med samfunnet: Vi leverer trygg mat, levende bygder og et åpent og levende kulturlandskap.

Og her spiller saueholdet en betydelig rolle ved at den er med og opprettholder en variert bruksstruktur i alle deler av landet og sørger for bosetting og drift på mange små, desentraliserte bruk. Dette fordi saueholdet lar seg kombinere med andre produksjoner på bruket eller med jobb utenfor bruket.

Sauen gir ull til stadig mer etterspurt bekledning, ikke minst drevet fram av nye trender som gjør ullplagg til høyeste mote, men også: Godt kjøtt og trygg mat. Det er jo en tilnærmet ren, økologisk produksjon. Norske lam holder svært høy kvalitet med hensyn til blant annet smak og kjøttfylde. Det skyldes arbeid med systematisk avl og produktutvikling fra ”gener til gaffel”, men også det norske beiteregimet med aktiv bruk av og utmarks- og fjellbeitene, med næringsrikt gras og urter.

Finnes det noe bedre å spise enn høstlam som kommer ferdig ”urtemarinert” fra utmarksbeitet og som har levd hele livet på urter, gress og morsmelk,? 
Norsk sauekjøtt er i verdenstoppen. Det var ikke tilfeldig at norsk lam ble valgt til en av to hovedråvarer under Europamesterskapet i kokkekunst – Bocuse d’Or i Stavanger i juli. Norsk lammekjøtt er fintrevlet og derfor mørt. Samtidig har det en mild, men likevel særegen smak.

Bruk av utmarksbeitet er også et viktig bidrag til å oppfylle den kontrakten som landbruket har med samfunnet, særlig når det gjelder åpne landskap .
Her er sauen en dyktig kulturlandskapsarbeider og sørger for å holde krattskog og ugress unna og dermed bidrar de til at vi får det åpne og varierte landskapet som både vi nordmenn og utenlandske turister setter så stor pris på.

Muligheter:
Dette betyr at saueholdet medvirker til nye næringer og muligheter i landbruket. Jeg vil peke på noen:
I Landbruks- og matdepartementet har vi laget en ny strategi for næringsutvikling med tittelen ”Ta landet i bruk!”. Og nettopp på grunn av småskaladriften innen store deler av saueholdet, vil det være viktig for næringa å ta del i ny næringsutvikling og verdiskaping.

Kort sagt: Strategien er et rammeverk for alle typer lønnsom næringsvirksomhet med utgangspunkt i gårdens menneskelige og materielle ressurser og skal bygge opp om hovedmålet for landbrukspolitikken.

Strategien omfatter hovedområdene

• mat
• tre
• reiseliv 
• andre varer og tjenester 
• økologisk jordbruk

Det er mitt ønske er at alle gårdens ressurser skal tas i bruk for å skape lønnsom næringsaktivitet og nye arbeidsplasser, og for gårder med sauehold vil både mat, reiseliv og økologisk jordbruk gi utgangspunkt for nye inntekter.

På disse områder er det nå stor aktivitet. Aldri før har vi sett en tilsvarende småskala næringsutvikling innen landbrukssektoren, enten det dreier seg om produksjon av lokale oster, eller kjøtt som f.eks Lofotlam, ulike tilbud innen reiseliv, grønn energiproduksjon eller grønn omsorg. Og potensialet for vekst er stort, både i omsetning, fortjeneste og i antall arbeidsplasser i Bygde-Norge.

Mat

Stadig flere produsenter går sammen om å produsere, markedsføre og selge lam med lokal identitet. Noen av de mest kjente er Kvitsøylam, Varangerlam og Lofotlam.
Produsentsamarbeid er viktig av flere grunner:

• Samarbeid og utarbeiding av fellesstrategier fra avl til omsetningen av produktet gir resultater. 
• Veien frem til forbruker blir kortere, produsentsammenslutningen har mer kontakt med markedet. 
• Det gir grunnlag for å utvikle en felles merkevare og bygge stolthet knyttet til denne.

Det viktige for meg som landbruks- og matminister i denne sammenheng er at:

• Det skapes nye markeder for lokale matspesialiteter
• At produsentene får en god pris for sine produkter.
• Regionene må derfor utnytte den naturmessige egenarten i Norge, både landskapsmessig, klimamessig og når det gjelder jordsmonnets karakteristiske egenskaper. Dette kan gi produktene en lokal identitet og egenart som kan brukes i utvikling og markedsføring og gi grunnlag for høyere pris. 
• Det gir økt mangfold synliggjør noe av det flotte norsk landbruk har å bidra med.
• Vi skal bidra med virkemidler slik at foretak både i primærproduksjon og foredlingssida skal kunne utvikle nye spesialiteter.

Ull

• Ulla utgjør omlag 20% av den totale verdien på sauen, og er derfor en viktig del av økonomien til sauebonden.
• Jeg vil understreke at norsk ull er et unikt materiale som er spesielt kjent for god styrke, glans og spenst, med en ren og god farge. Og jeg kan føye til superlativer som:
  - den tilvirkes med lavt energiforbruk. Den er av naturen selv allergitestet, den er giftfri og hudvennlig og ikke minst luftig, elastisk, varmeutjevnende, tungt antennelig og holdbar.

Jeg mener at pristilskuddet over Jordbruksavtalen - ulltilskuddet - på omlag 155 mill kroner er viktig for å bidra til økonomien til saueholdet og for å gi bonden et incitament til å vektlegge ullkvalitet i produksjonen og ikke minst i avlsarbeidet. Dette bidrar til at vi kan ta ut høyere pris på verdensmarkedet.

Reiseliv

Jeg vil understreke at både kjøttet og ulla bidrar til produkter med særpreg og regional identitet. Dette, sammen med saueholdets bidrag til et åpent og levende kulturlandskap, er av stor betydning for å utvikle reisemål med identitet og egenart. Og det er viktig, for jeg tror reiseliv er i ferd med å bli en betydelig, landbruksbasert distriktsnæring.

Den norske reiselivsnæringa omfatter overnatting, servering og opplevelser – forretningsreiser og fritid og sysselsetter 150 000 personer, dvs.  6-7 prosent av arbeidsstyrken. Næringens totale omsetning overstiger 90 milliarder kroner – dobling på fem år.

Reiselivet blir i stadig større grad klar over verdien av et vakkert, unikt og velpleid landskap.  Det er derfor ikke uten grunn at reiselivets organisasjoner nå har blitt sterke støttespillere for en landbrukspolitikk som sikrer et aktivt landbruk over hele landet ikke minst i distriktene! 

Dette får nå en økende, økonomisk verdi for reiselivsbedriftene. Nå har også NHO sett sammenhengen, og vil at mer av jordbruksavtalemidlene skal stimulere til beiting.

Vi ser også eksempler på samarbeid, hvor lokale reiselivsaktører betaler for å sikre beiting av utvalgte områder. Et eksempel på det er næringsutviklings-selskapet i Flåm som betalte for å ivareta landskapet ved Flåmsbanen.

I store deler av landet har sauebøndene gått sammen i beitelag. Dette arbeidet blir støttet av myndighetene gjennom tilskudd til organisert beitebruk, som nå er en del av de regionale miljøprogrammene.

Reiselivsnæringen er på mange måter den ideelle distriktsnæring, fordi den tar hele landet i bruk!
Det vi selger er ren natur, et kulturlandskap holdt i hevd, lokal mat og mattradisjoner, kulturminner og norsk kulturarv pluss aktiviteter til lands og til vanns. Til sammen selger vi ganske enkelt Et annerledes land!

For meg og Regjeringen er beiting og kulturlandskap derfor en helt sentral del av en god landbrukspolitikk, som skal bidra til å gi landbruket den nødvendige legitimitet i årene som kommer, men også nye inntektsmuligheter gjennom gardsturisme og annet bygdebasert reiseliv.

Satsing på økologisk sau

Skal vi klare målet om støtte og legitimitet i samfunnet, må vi ha et miljøvennlig norsk landbruk og produsere de varene som forbrukerne etterspør, ikke minst økologisk produserte matvarer.

Det synes helt klart at det er innenfor de grovfôrbaserte husdyrproduksjonene hvor grunnlaget for økt økologisk produksjon er størst.

Skal vi nå målsettingen om 15 prosent økologisk produksjon, har vi behov for å gjøre noen større, synlige grep. Norsk lam og sau produseres i dag på en slik måte at steget over til økologisk produksjon ikke er så langt. Jeg mener ut fra dette at det er grunnlag for en større satsing på økologisk produksjon av sau og lam i Norge.

Jeg mener også at økologisk produksjon har en særlig viktig rolle å spille som et korrektiv og en spydspiss i vårt arbeid for å gjøre norsk landbruk mer miljøvennlig, samtidig som markedet for økologisk mat er i rask utvikling. 

Men jeg mener også det er viktig at dette markedspotensialet i størst mulig grad skal fylles med norske produkter og slik være en inntekstkilde for norske bønder.  Men skal vi klare dette, er det nå viktig at flere produsenter legger om til økologisk drift.

Det er viktig for meg å understreke at satsingen på økologisk saueproduksjon ikke alene er et tiltak for å nå målsettingene innenfor økologiområdet. Snarere er det slik at jeg mener dette er en god strategi for sauenæringa generelt. En økologisk saueproduksjon vil videreutvikle den positive og miljøvennlige profilen norsk sauenæring allerede har.

Ettersom forbrukerne etterspør og er villige til å betale mer for økologisk merkede produkter, vil det også kunne gi en mulighet for å ta ut en pris i markedet som i større grad enn i dag reflekterer den unike kvaliteten norsk sau og lammekjøtt faktisk har. 

Med de ekstra tilskudd som i dag gis til økologisk sau, kan dessuten en omlegging til økologisk produksjon være økonomisk gunstig. Dette gjelder spesielt for produsenter som har tilgang til ekstra areal.

Dessuten er det gjennom investeringsvirkemidlene en prioritering av økologiske produsenter som må gjennomføre nødvendige tilpasninger av husdyrbygningene.

Samtidig er det viktig for meg å understreke at det fortsatt skal være legitimt å være konvensjonell sauebonde! Den økologiske satsingen må være en del av en strategi for en samlet sauenæring; - vi må unngå en diskusjon om et A og B-lag for norsk saueproduksjon.

Skal vi lykkes med økologisk produksjon, er det nødvendig med en dugnad mellom det offentlige, rådgivningsapparatet og hele verdikjeden fra produsent til butikk.

Utfordringer

Markedssituasjonen.
Vi må ha en klar målsetting om at vi klarer å forsyne det norske markedet med nok sau- og lammekjøtt. Jeg mener det egentlig er et spørsmål om troverdigheten og legitimiteten for norsk landbruk at vi klarer å produsere det sauekjøttet vi trenger sjøl her i landet.

Vi har derfor en betydelig utfordring når prognoser fra markedsregulator mars i år viser en underdekning på 2 800 tonn av norsk sau/lam i 2008.
Under Jordbruksforhandlingene var vi enige om at det må skapes økonomisk grunnlag for å produsere nok av de kjøtt¬slagene vi har de beste forutsetningene for. For å bidra til økt lønnsomhet i saue¬holdet ble målprisen for sau/lam økt med 5,00 kr per kg fra 01.07.08.

Under forhandlingene ble det også lagt til grunn at det er viktig at foretak med mindre beset¬n¬inger av sau fortsetter sin drift for å bidra til å ivareta kulturlandskapet. For å oppnå en større økning i totalproduk¬sjonen av sau/lam er det imidlertid også viktig å øke produksjonsomfanget i mange norske sauebesetninger. Satsene for tilskudd husdyr for sau over 1 år økes derfor for å styrke økonomien i saueholdet.

Rovviltpolitikken framover
Tapene av sau og rein er i en del områder uakseptabelt høye både med tanke på dyrevelferd og det konfliktnivået tapene har medført. Det ble i 2007 erstattet 39.600 sau/lam og 15.400 tamrein og utbetalt til sammen 117 mill. kroner i erstatning. Dette er høyeste antall siden erstatningsordning for tap på grunn av rovvilt ble etablert omkring 1990.
Samlet er beitetapene på landsbasis nå kommet opp i nær 7 pst. av alle sauer og lam som slippes på beite. Tapene kan ha sammenheng med at mange beiteområder ikke er optimale med hensyn til beitekvalitet, sykdomsrisiko, rovviltfare m.v.

Under årets jordbruksforhandlinger ble det derfor etablert et nytt prosjekt med arbeidstittel «Beiteprosjektet». Det avsettes 5,5 mill. kroner til prosjektet. Prosjektets målsetting vil være å få til et bedre sauehold med mindre tap av dyr på beite. Prosjektet skal omfatte tap relatert til rovvilt, alveld, flottbårne infeksjoner og andre bakterielle sykdomsårsaker.
Utover avsetningen over jordbruksavtalen er det lagt opp til betydelig styrkede rammer over statsbudsjettet til arbeidet med forebyggende tiltak mot rovviltskader i 2009. De ulike virkemidlene må ses i sammenheng ved gjennomføring av prosjektet.

For meg er det viktig å legge til rette for at dyreeierne kan ha tillit til at politikk og forvaltningspraksis gir den forutsigbarhet og langsiktighet i rammebetingelser som kreves for å kunne drive en levedyktig næring basert på beitedyr. Det har min forgjenger og miljøvernministeren lagt godt til rette for. Stortinget har bestemt at det skal legges til rette for både økte rovviltbestander og fortsatt beitebruk med husdyr og tamrein. Jeg går fullt og helt inn for å nå denne todelte målsettingen i min nye rolle som landbruks- og matminister.

Jeg vil ha oppmerksomhet på at tiltakene som settes inn gir resultater, både for beitebruken og rovviltet. Det er også viktig at lokalbefolkningen kan ha tillit til raskt uttak av rovvilt som utvikler unormal og truende adferd i og nær bebyggelse.

Kraftig løft
Senest sist vinter kom Regjeringen med et kraftig løft for å møte utfordringene på dette politikkområdet. Dette omfatter bl.a. budsjettmidler, godtgjøring til kommunale fellingslag, rask behandling av skadefellingssøknader og effektivt uttak av skadegjørere, nødverge og at forvaltningen skal legges opp med sikte på både å nå fastsatte bestandsmål og å holde bestandene så nær bestandsmålene som mulig.

Forebyggende og konfliktdempende tiltak
Midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak vil bli foreslått økt med 40 mill. kroner på årsbasis fra 2007 til 2009. Dette skal sikre forutsigbarhet om økonomiske rammebetingelser for gjennomføring av effektive tapsreduserende tiltak mot rovviltskader.

Nødvergeparagrafen
Miljøverndepartementet har nylig sendt på høring forslag til endringer av nødvergeparagrafen i viltloven. Forslaget innebærer en liberalisering av nødverge for jerv og gaupe, og for bjørn når bestandsmålet er nådd regionalt/nasjonalt.
Det arbeides nå med utformingen av et konkret opplegg for å kunne godtgjøre jegere i kommunale fellingslag.

Økt lokal medvirkning
Overvåkingsarbeidet er styrket med 3 mill. kroner i 2008 som bl.a. åpner for økt bruk av DNA-analyser i bestandsregistreringen. Dette bidrar til sikrere kunnskap om bestandsstørrelser og utbredelse. Jeg mener det er viktig at lokalbefolkningen i større grad involveres i bestandsregistreringen i sitt eget nærmiljø, og det er satt ned en arbeidsgruppe som skal foreslå modeller for dette.

Forebyggende tiltak
På husdyrsiden ser jeg klart at det vil være nødvendig med vedvarende forebyggende tiltak av ulik grad. I prioriterte rovviltområder, særlig innenfor forvaltningssonen for ulv og i prioriterte yngleområder for bjørn er det aktuelt med tunge tiltak, slik som fysisk skille mellom beitedyr og rovvilt ved flytting til andre beiteområder, rovviltsikker inngjerding på innmark og i utmark eller omlegging av driften.

Avslutning
Avslutningsvis vil jeg si at landbruket var inne i en negativ utvikling da denne regjeringa overtok for tre år siden, med dårlig inntektsutvikling og stadig færre aktive gårdsbruk. Vi varslet gjennom Soria Moria-erklæringen en kursendring som skulle bringe ny optimisme inn i næringa. Denne kursendringa har vi påbegynt og jeg har en klar ambisjon om å videreføre denne positive utviklingen fram mot Stortingsvalget i 2009.

Jordbruket er nå i ferd med å få tilbake optimismen. Jeg er stolt over å representere en regjering som viser at den kan og vil gjøre noe med situasjonen for norsk landbruk. Norsk landbruk er tjent med en rødgrønn regjering som forstår utfordringene for næringa og som er i stand til å prioritere for å sikre framtida til næringa. Som Landbruks- og matminister vil jeg kjempe for fortsatt gode jordbruksoppgjør som gir grunnlag for optimisme i næringa.

Takk for oppmerksomheten!