Tale: Verrankonferansen

Innledning

Takk for invitasjonen!
Første oppdrag som landbruks- og matminister

Godt at det kunne skje hjemme i Nord-Trøndelag

Godt også at jeg kan få komme hit og snakke om den teknologiske framtida. For selv om jeg sa ja takk til denne invitasjonen før jeg visste jeg skulle bli statsråd, er det få bransjer der det teknologiske engasjementet er høyere enn i landbruket

Ikke bare fordi bønder er mer enn gjennomsnittlig interessert i det som brummer og drar tungt.

Den moderne bonden er en duppedittbonde som nyttiggjør seg ny teknologi for å øke effektiviteten og kvaliteten på produksjonen

• Bønder var raske med å ta i bruk mobiltelefonen
• Bønder var tidlig ute med ta i bruk IKT og internett.
• Det finnes mengder av avansert teknologi landbrukets folk kan ta i bruk for å drive en mer økonomisk og økologisk balansert planteproduksjon – basert på bruk av GPS, et håndsett på traktoren og en stor database i PC-en inne på kontoret
• Hele miljø- og gjødselplanleggingen i landbruket er basert på digitalt verktøy.
  - De første elektroniske gjødselplanene ble laget i PC-ens absolutte barndom av en ivrig ringleder på Hedemarken.
• Husdyrbøndene benytter seg av nettbaserte tjenester. For eksempel fyker enorme mengder med data fra landets rundt 170 avlsbesetninger for svin – inn til en regnesentral knyttet til Norsvin på Hamar.
• Hva skulle skogeierne og hogstmaskinkjørerne gjort uten den store lille datahjernen som sitter godt beskyttet men hele tida i kontakt med kappeaggregatet for å hentet størst mulig verdier ut av hver enkelt stokk - basert på et finmasket tabellverk for lengder og kvalitet?
• Og enda har jeg ikke nevnt melkeroboten

Derfor: Det norske landbruket hadde sett atskillig annerledes ut i dag hadde det ikke vært for bredbåndet.

Og nettopp derfor er det så artig for meg å stå her i dag og snakke om morgendagens teknologi og infrastruktur dagen etter at de fikk åpnet bredbåndtilgang i sela.

Det har igjen åpnet for at bøndene i grenda kan utstyre sauene sine med radiomerkede bjeller som gjør saueeierne bedre i stand til å følge med på å om dyra har det bra – eller om de for eksempel blir forfulgt av et rovdyr med naturlige - men onde hensikter. Det hadde aldri kunnet skje uten radiosignaler over masta som ble satt opp i Sela.

Bredbånd for alle

Bredbånd for alle er ett av målene regjeringa har satt seg. 

• Ett av de viktigste nærings- og distriktspolitiske målene i Soria Moria-erklæringa.
• Jeg minner om at en av mine forgjengere som leder av Sp, Odd Roger Enoksen, allerede i 1998 lanserte visjonen om den digitale allemannsretten.
• Slik gjorde han bredbånd til politikk – ja til et spørsmål om verdier
• Motstanderne mente det var snakk om for store verdier. Mediene presenterte regnestykker på rundt 70 milliarder kroner. Mange lo litt av oss som trodde på idda. 
• Hadde vi fulgt de rådene og ideene mange av våre motstandere møtte oss med den gang, ville det garantert ikke vært noen bredbåndsfest i Sela i går. 
• Mange lo den gang. Få ler i dag.
• Ingen lurer lenger på om bredbånd er politikk eller ikke.

Regjeringas bredbåndspolitikk
- og bidrag fra det offentlige

• Den digitale allemannsretten er ikke bare et mål i seg selv. Den er et middel til å gjøre samfunnsutviklingen mest mulig lik over hele landet - i hvert fall når vi snakker om infrastruktur
• Vi arbeider for å få et stadig bedre bredbånd fordi det er en helt nødvendig del av det som trengs for å drive næring og annen samfunnsvirksomhet på en skikkelig måte.
• Målet har hele tida vært at markedsaktørene skal bygge ut selve infrastrukturen. Myndighetenes oppgave er å lage rammeverk som legger til rette for konkurranse i markedet. I tillegg skal det offentlige være en krevende etterspørrer etter bredbånd og bredbåndtjenester.
• Det nye som kom med den rødgrønne regjeringa, er at myndighetene også bidrar med direkte støtte til bredbåndsutbygging i områder der det er vanskelig å bygge ut et markedsbasert bredbåndsnett

Ambisiøse mål
Vi må imidlertid erkjenne av vi ikke har nådd målene fra Soria Moria om at hele landet skulle ha tilgang på bredbånd til huset KRD innen utgangen av 2007. Dessverre er vi ikke helt i mål 98 prosent kan hente internett ut av veggen. Vi kan ta med ytterligere en prosentenhet når vi regner med mobilt bredbånd. Ifølge selskapet Teleplan vil andelen nordmenn med  muligheter for å koble seg på verdensnettet øke til noe nær 99 prosent før 2008 er historie.

Slik ville virkeligheten aldri Norge sett ut hvis ikke vi politikere gikk aktivt inni utviklingen og finansierte utbygginger!

Vi ville aldri kunne fått bredbånd i sela om det ikke var for at denne regjeringa hadde gått inn med penger

• : 158 millioner til bredbånd og mobildekeing
• FAT har også hatt bredbåndspenger til nettutbygging i år.

Mange deler av æra for at vi i Norge er kommet så langt som vi har. Det har vært et formidabeltdugnadsarbeid der lokale myndigheter og ildsjeler rundt om i kommunene har stilt opp. 

Nord-Trøndelag energiverk og administrerende direktør Torbjørn Skjerve er ett eksempel.

Norge ligger på sjetteplass på OECDs siste offisielle statistikk over bruk av bredbånd. Disse tallene er fra desember 2006. Et foreløpig utkast til ny rapport løfter oss ytterligere en plass opp på lista.

• Island passert per 2. kvartal 2007

Jeg er ikke overrasket overhodet, men regjeringa slår seg ikke til ro med denne situasjonen.

• Vi skal fullføre arbeidet med å få nasjonal bredbåndsdekning.
  - Effekten vil hovedsakelig komme i 2009. Sammen med effekten av de lokale midlene til utbygging, kan vi da snakke om full dekning med bredbånd.
• Behov for økt båndbredde: Bruksmønsteret endrer seg. Behovet for å laste ned stadig større datamengder gjør dette påkrevd.
  - Eksempel å laste ned spillefilmer og TV.
  - Stadig nærmere en sammensmelting av måten ulike medier distribueres på.
• Det er et mål for regjeringa å unngå digitale klasseskiller
• Tall fra SSB:
  -  Hushold med samla inntekt over 600 000 kroner – 95 prosent internettdekning
  - Hushold med inntekt under 200.000 kroner er dekket inntil 61 prosent
• Sikkert mange av disse er de eldste eldre
  - Blant dem med høyere utdanning har 94 prosent brukt internett de siste 3 månedene. 
  - Blant dem som avsluttet utdanningen etter grunnskolen, er det tilsvarende tallet 77 prosent.
• Jo viktigere internett blir, jo viktigere er det å forhindre slike typer klasseskiller.
• Ingen stusser i dag over at alle har anledning til å holde og kjøre egen bil, eller ha egen postkasse. Det må bli like naturlig å ha tilgang til internett og benytte seg av alle de gode tjenestene dette medfører.

Vei og transport

Verran er en kommune som har fått sjanser – og grepet dem. Det er ikke for ingenting at kommunen fikk status som småsamfunnpilot i 2006.

Men på ett område er dere helt avhengige av at vi i regjeringen tar de nødvendige grep:

• Jeg snakker om utbygging og drift av veier og jernbane

Akkurat i disse dager legger kollega Liv Signe Navarsete siste hånda på Nasjonal transportplan for 2010 – 2019

Et viktig dokument 

• Endelig for den rød-grønne regjeringa legge fram sin egen transportpolitikk!!
• Baserer seg på faglige innspill fra fagetatene
  - Kystverket
  - Statens vegvesen
  - Jernbaneverket
  - Avinor

For samfunn som Verran kommer vi aldri utenom at utbygging av veinettet er viktigst.

• Kan aldri få et kollektivtilbud som erstatter.

Jeg er kjent med at sjefen ved Follafoss (Det er litt vanskelig for meg å si Södra Cell), skal komme med sine utfordringer til regjeringa seinere.

De vil jeg selvsagt ta med tilbake til Liv Signe. Kan love at hun er godt utrustet med kunnskap og forståelse allerede. I vinter gjennomførte samferdselsmyndighetene en møteserie om NTP blant norske transportbrukere. Siste konferanse samla mer enn 200 representanter for ulike næringer som presenterte sine ønsker og behov.

Som landbruks- og matminister får jeg ansvar for en næring med store transportbehov.

• Rundt hver tiende lastebil på veien frakter matvarer eller råvarer til et gårdsbruk
• Det aller meste av de 8-10 millioner kubikkmeter med tømmer som hogges ut i Norge hvert år, blir transportert på veien
• Også treindustrien er helt avhengig av et godt samferdselsapparat
  - Den forrige konsernsjefen hos Moelven truet med å legge ned og flagge ut hvis ikke E6 ble utvidet til firefeltsstandard. Han hadde tallgrunnlag som underbygget at dette ikke bare var en tom trussel.
• Driftsopplegget med stadig mer leiejord og økte avstander mellom jordene, gjør at også primærbonden blir stadig mer prisgitt et gått veinett.

Vi har mange ganger fått presentert argumenter om at veiutbygging er både miljø- og klimafientlig. Jeg bøyer meg for disse argumentene, men det finnes også argumenter som trekker i den andre retningen.

• Mange offentlige veier – særlig fylkesveier holder en standard som tillater 8 tonn akseltrykk – ofte enda lavere i vårløsningen.
• Dette har medført at mange tømmerbiler ikke har kunnet utnytte sin lastekapasitet 100 prosent. 
  - Har igjen betydd flere turer
  - Ikke god miljø- og klimapolitikk
• Derfor er dette oppgraderingsarbeidet så viktig

Jeg mener jeg representerer næringer som fortjener å bli hørt når de presenterer sine problemer med å bygge ut gode transportløsninger

• Transportbehovet er formidabelt
• Jordbruk og skogbruk er viktige for å opprettholde og styrke visjonen om å ta hele Norge i bruk
• Fortsatt er mange bygdesamfunn helt avhengige av et aktivt landbruk
• Vi kan aldri sentralisere matjorda!

Siden dette er mitt første foredrag som landbruks- og matminister, vil jeg samtidig benytte anledningen til å trekke noen linjer i landbrukspolitikken også.

Jeg vil tro at ingen i denne salen har unngått å få med seg oppspillet til, gjennomføringen av og resultatet i årets jordbruksforhandlinger.

Regjeringa har gjennomført en formidabel landbrukspolitisk snuoperasjon

• Årets jordbruksoppgjør innebærer både at jordbruket får mulighet til å holde tritt med inntektsutviklingen til andre grupper i samfunnet – og vel så det. 
  - Prognosen for inntektsvekst i 2009 ligger på 22.000 kroner
• Det har vi fått til samtidig som vi i et absolutt unntaksår på kostnadssida, både har oppnådd full kostnadskompensasjon. 
• I motsetning til tidligere år har vi gått inn og kompensert ekstra for uventet kraftig kostnadsvekst i 2008. I tillegg er det lagt inn en klausul som sikrer jordbruket rett til ekstra kompensasjonsforhandlinger til høsten om prisen på kunstgjødsel og kraftfôr skulle overstige et visst nivå.

Dette er en landbrukspolitisk kurs jeg overhodet ikke føler noe behov for å dreie bort ifra.

Når vi ser resultatet fra utavstemmingen i de to jordbruksorganisasjonene, ser vi også at tilliten til regjeringens landbrukspolitikk er høy også blant næringsutøverne. 

• Det er ikke mulig å tolke tallene annerledes!

Akkurat i disse dager legger mine medarbeidere i departementet siste hånd på proposisjonen om ny dyrevelferdslov. 

• Jeg gleder meg til å gå til Stortinget med den til høsten en gang.
• Dyrevelferd av høy internasjonal standard er en forutsetning for at norsk landbruk skal lykkes hos forbrukeren i framtida.

Akkurat i disse dager legger mine medarbeidere første hånd på arbeidet med å skrive en egen stortingsmelding som skal foreskrive hvordan vi skal kunne utvikle et lavkarbonlandbruk i Norge.

• Det er en forutsetning for å lykkes at landbruket slår inn på en retning som sikrer lave utslipp. 
• Ja, faktisk er landbruket en næring som har gode muligheter for å bli klimanøytral.
• Allerede i dag binder skogen gjennom sin tilvekst rundt halvparten av de totale årlige utslippene i Norge.
  - Med økt tilvekst og økt bruk av tre som bygge- og konstruksjonsmateriale vil dette regnskapet se enda gunstigere ut
• Det finnes et uutnyttet potensial for å utvinne energi fra ”avfallet” i landbruket.
  - Her snakker jeg både om halm, mølleavrens og deler av slakteavfallet.
  - Men også i gjødselkjellerne finnes energi det bør være mulig å utnytte bedre enn i dag til å produser varmt og fyring
• Dessuten har jeg voldsom tro på at skogen i framtida også skal bidra med drivstoff til transportsektoren.
  - Vi kan ikke snakke om norskprodusert biodrivstoff i noen særlig monn uten å ha løst de teknologiske utfordringene som gjør det vanskelig å benytte trevirke til å produsere biodiesel eller bioetanol.
  - Den norske matjorda er forbeholdt matproduksjon
• Men den dagen teknologien finnes, blir norsk landbruk – og særlig skogbruk en vesentlig bidragsyter i retning av et lavkarbonsamfunn.

Avslutning

Målet mitt som landbruks- og matminister er å legge rammer som gjør det mulig å videreutvikle det landbruket vi har i dag. Jeg mener utgangspunktet er godt med politikken den rødgrønne regjeringa har skapt.

Dette blir et landbruk som fortsatt blir en betydelig etterspørrer etter tjenester over internett. 

Det er ikke bare en floskel at vi fortsatt bare er i starten av nettopp denne utviklinga.

Men vi er fortsatt ikke der at vi kan sende melk, egg, slaktedyr eller kraftfôr via internett. Så bredt bredbånd får vi aldri. 

Derfor er det også nødvendig å videreføre en samferdselspolitikk som legger til rette for en mest mulig rasjonell og miljøvennlig transport fra produsent til forbruker.

Takk for oppmerksomheten!