Historisk arkiv

Tale: 5-års markeringen for Mattilsynet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Av: Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Gratulerer med dagen. Det er nå fem år siden Mattilsynet startet opp som tilsynsetat - mye har skjedd på de fem årene.

Etableringen av Mattilsynet er en av de mest omfattende reformene i norsk forvaltning. Omkring 1.400 medarbeidere fra fire statlige tilsyn og mer enn 80 kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsyn gikk inn i Mattilsynet.

Etableringen av Mattilsynet og innplasseringen av medarbeidere ble gjort uten nevneverdig politisk støy og i hovedsak med tilslutning fra arbeidstakerorganisasjonene. Dette skyldes både at Mattilsynets medarbeidere viste en positiv innstilling i en krevende omstillingsprosess, og godt håndverk av Mattilsynets ledelse.

Etableringen av Mattilsynet fremstår som en svært vellykket omstilling i staten.

Dette er ingen selvfølge. Jeg vil takke hver og en av dere for innsatsen i dette krevende pionerarbeidet!

Mattilsynet har hatt utfordringer i arbeidet med å etablere felles systemer og felles kultur samtidig som dere skulle gjennomføre den effektiviseringen som var en forutsetning i reformen. Mattilsynet har fortalt at kravet om 10 pst. effektiviseringsgevinst ble oppfattet som særlig krevende - spesielt fordi effektiviseringsgevinsten ble tatt ut over budsjett relativt kort tid etter etableringen. Jeg er glad dere har greid å følge opp kravene!

Effektiviseringskravene har medvirket til at Mattilsynet har lagt stor vekt på å bli en moderne og effektiv etat. IKT er tatt i bruk for å erstatte manuelle arbeidsoperasjoner og i intern styring. Gjennom arbeidet med det nye tilsynssystemet er det også lagt til rette for døgnåpen forvaltning.

Etableringen av Mattilsynet ble fra første stund oppfattet som en riktig reform blant flertallet av de involverte partene.

Flere enkeltsaker har også vist at det er riktig med et tilsyn som dekker hele produksjonskjeden fra jord og fjord til bord. Et viktig eksempel er kadmiumsaken våren 2005 der kadmium ble tilført næringskjeden via ingredienser i fôr til landdyr og fisk. Her måtte det løses spørsmål knyttet til fôr, dyrehelse, fiskehelse, dyrevelferd og mattrygghet i samme sak. Før etableringen av Mattilsynet ville ulike elementer i denne saken ha blitt håndtert i alle de 4 statlige tilsynene og en rekke kommunale tilsyn. Saken ble nå løst på en god og rask måte av engasjerte fagfolk i et nytt mattilsyn.

Mattilsynet har måttet forholde seg til en rekke andre store faglige utfordringer de første fem årene. Mest alvorlig var E.coli-saken i 2006. Mattilsynet la sammen med Folkehelseinstituttet og andre ned en betydelig arbeidsinnsats for å løse saken. Det er ingen selvfølge at slike saker oppklares. Dere har også i etterkant gjort et omfattende og godt arbeid for å avklare ansvarsområder og styrke beredskapen. Forvaltningen står nå enda bedre rustet til å løse lignende saker i fremtiden. Også flere trusler på dyrehelseområdet, som faren for utbrudd av farlige varianter av fugleinfluensa, har bidratt til viktige forbedringer i Mattilsynets beredskap.

Mattilsynet har et svært bredt og viktig ansvarsområde som har betydning i hverdagen for oss alle. Trygg matproduksjon og trygg mat kommer først, men Mattilsynet har også en viktig rolle i å medvirke til at andre viktige forbrukerhensyn som kvalitet og redelighet blir ivaretatt. Forbrukerne skal kunne stole på både maten og matforvaltningen. Også dyrevelferd og dyre- og fiskehelse opptar folk flest og er sentralt for primærproduksjonen.

Mattilsynet har blitt en tydelig samfunnsaktør som nesten hele befolkningen har et forhold til. Mattilsynet har fortalt at de i gjennomsnitt får 20.000 medieoppslag i året.

Det er positivt at Mattilsynet etter mange krevende saker nyter meget høy tillit i befolkningen. Hele 84 pst. stoler på tilsynets uttalelser om mattrygghet.

I en omdømmemåling sist høst kom Mattilsynet best ut av alle tilsyn og departementer.

Det er avgjørende at Mattilsynet viderefører arbeidet for å opprettholde den høye tilliten. Høy tillit til Mattilsynet er viktig også for tillit til matproduksjonen og maten, og dermed også for at norske forbrukere skal foretrekke norsk mat.

Et velfungerende og godt synlig tilsyn er avgjørende for Mattilsynets tillit og legitimitet i samfunnet.

Det er gledelig når Mattilsynet rapporterer at tilsynsproduksjonen er økt i 2008 samtidig som tidsbruken til intern administrasjon fortsatt reduseres. Viktig er det også at Mattilsynet forteller om målrettet arbeid for å få god kvalitet i tilsynsarbeidet.

Både brukere og eiere etterspør at Mattilsynet skal opptre mer enhetlig og likeverdig i det utøvende arbeidet. Departementene har store forventninger til at det nye tilsynssystemet MATS skal medvirke i harmoniseringen av tilsynsarbeidet og bruk av virkemidler.

Departementene har vært opptatt av og vil i framtida legge større vekt på det utøvende veilednings- og tilsynsarbeidet som medarbeiderne på distriktskontorene utfører. Den veiledningen og den kontrollen som skjer i direkte møte mellom Mattilsynets medarbeidere og brukerne er helt sentrale oppgaver for Mattilsynet.

Et tydelig, synlig, strengt og rettferdig tilsyn skal kombineres med god veiledning om regelverket og en servicerettet holdning overfor enkeltpersoner, bedrifter og berørte næringer.

Vi vil fortsatt følge nøye med hvordan Mattilsynet utvikler seg. Vi har vært og vil fortsatt være krevende eiere.

Matområdet er preget av et omfattende og detaljert regelverk som i stor grad utvikles i et internasjonalt samarbeid. Mattilsynet har en viktig rolle i dette arbeidet. Departementene er tilfreds med at Mattilsynet arbeider i tråd med regjeringens europastrategi. Vi har også sett klare forbedringer i Mattilsynets regelverksarbeid, både når det gjelder fremdrift og kvalitet.

Mattilsynet har et bredt og viktig forvaltningsområde som vil være minst like viktig i årene fremover. Klimaendringer, globalisering, teknologiutvikling og forbrukerholdninger er viktige stikkord her. Samtidig ligger nye og endrete smittestoffer som en konstant utfordring både for plante-, dyre- og fiskehelse og for mattryggheten. Regjeringen har i høst fremmet forslag til ny lov om dyrevelferd som også må følges opp på en god måte. Mattilsynet må også svare opp publikums forventninger om en servicerettet offentlig sektor.

Mattilsynet har vist stor omstillingsevne så langt. Har store forventninger om at Mattilsynet fortsatt vil tilpasse seg nye utfordringer på en god måte.

Dyrevelferdssaker og saker knyttet til rovvilt og beitedyr er eksempler på oppgaver som er spesielt krevende for Mattilsynet å forvalte. De er politisk krevende. Samtidig er dette saker der menneskene som er berørt ofte er i en meget vanskelig livssituasjon. Her blir medarbeidernes rent menneskelige egenskaper satt på store prøver. Jeg oppfordrer Mattilsynet til å ha spesiell oppmerksomhet på hvordan disse sakene kan møtes med den riktige kombinasjonen av fasthet og menneskelig forståelse.

Departementene setter pris på den gode dialogen og det gode samarbeidet vi har med Mattilsynet. Vi opplever stort engasjement og høy kompetanse blant Mattilsynets medarbeidere.

Ønske hver enkelt medarbeider i Mattilsynet lykke til med i arbeidet med de interessante og viktige samfunnshensynene Mattilsynet skal ivareta. Ønsker dere en god og velfortjent feiring av 5-års jubileet.