Tale: Åpning av Nasjonalt Elgsenter

Kontrolleres mot fremføring.

Godtfolk,

Aller først vil jeg gratulere styret og ledelse her ved Elgsenteret. Med departementets bevilgning er dere nå i mål på første etappe med å gjøre Norsk Elgsenter her på Gravberget til et nasjonalt vitensenter, en møteplass og koblingsboks for å øke elgens betydning som utmarksressurs for regional næringsutvikling.

Jeg har lagt avgjørende vekt på at det over flere år er gjort en stor lokal innsats både fra Våler kommune, Våler Utvikling og Borregaard Skoger slik at Elgsenteret nå disponerer:

• Hotell med 62 sengeplasser 
• To konferansesaler
• 2500 m2 bygningsmasse
• Eget slakteri, fryserom, verksted og maskinpark
• 200 000 da skogsareal, 200 km skogsbilvei samt hegn for elg og feltstasjon for elgforsøk

I tillegg har styret greid å mobilisere et slagkraftig støttenettverk rundt Elgsenteret - et nettverk, som med fylkesmannen og fylkeskommunen i Hedmark i spissen, har fått det meste av landsdekkende organisasjoner og institusjoner som arbeider med elg, jakt, miljø og utmarksnæringer til å gi sin støtte til etableringen av et nasjonalt utviklingssenter for elgen her på Gravberget.

Behovet for et slikt senter er dermed grundig dokumentert og etter min mening så avgjort til stede. For det er ingen tvil om at elgen - med riktig forvaltning - har et potensial for å øke næringsutviklingen, og at elgsenteret her har en viktig rolle og oppgave i å bygge opp og formidle kunnskap som er relevant for dette.

De siste 30 årene er den norske elgstammen seksdoblet og er nå på 120 000 - 130 000 dyr.

Det ble i 2007/08 felt 36 600 elg i Norge. Dette ga rundt 4,8 mill. kg. elgkjøtt, til en førstehånds verdi på 336 mill. kroner (2008). Dette tilsvarer ca.70 % av verdien for alt stort hjortevilt.

Jakt har derfor stor økonomisk betydning og kan gi betydelige tilleggsinntekter i utmarksnæringa, både i form av kjøtt og opplevelser knyttet til jakt og utmarksturisme.

Med 4,8 mill. kilo kjøtt bidrar elgen rundt regnet med 1 kg kjøtt pr. innbygger pr. år. Når vi vet at det norske kjøttkonsumet pr. innbygger pr. år er 67 kg. og hva dette koster å produsere, så kan jeg som landbruks- og matminister med ansvar for jordbruksavtalen fastslå at elgkjøtt er en meget billig produksjon, med minimale kostnader sett fra statens side.

Det er altså tale om billig og sunn mat, og det å skaffe denne maten til veie er en opplevelse mange er villig til å betale dyrt for, og som samtidig er en betydelig inntekt for rettighetshaverne i skogbruket.

På matområdet for eksempel, gjør vi mye når det gjelder utnyttelsen av lokale råvarer til mat med lokal identitet og særpreg, bl.a. gjennom Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon. Men vi har gjort mindre når det gjelder viltet og de ville ressurser på matområdet, og hvordan dette kan brukes til å gjøre utmarksturismen mer attraktiv. Det gleder meg derfor å konstatere (gjennom styreleders innlegg) at dette har elgsenteret satt på programmet.

Ved å øke tilgjengeligheten av elgkjøtt i markedet er det dessuten et stort potensial for videre næringsutvikling. Effektive mottak og nedskjæringsanlegg med veterinærkontroll og gode distribusjonsnettverk vil forbedre verdikjeden for elgkjøtt og lette arbeidet med å bringe kjøttet nærmere en betalende forbruker.

Når det gjelder opplevelser knyttet til elg, viser tall fra en undersøkelse i regi av Norges Skogeierforbund og Reiselivsbedriftenes Landsforening i 2003 at det er mulig å doble salget av opplevelsesprodukter innen jakt til 600 mill. kroner. Legger vi til tjenester i form av hytteutleie, guiding med mer er vi oppe i en total omsetningsverdi på rundt 700 millioner kroner for opplevelsesprodukter.

Det bør derfor være et mål å utnytte den bærekraftige naturressursen elgen representerer, den ledige overnattingskapasiteten, de ledige jaktdagene og de ledige jaktområdene.

En større grad av kommersialisering behøver ikke medføre at folks adgang til elgjakt minker. Tvert imot kan dette føre til et større tilbud og et bredere spekter av produkter og opplevelsesmuligheter.

Og dette er et viktig aspekt, for det dreier seg ikke bare om næringsutvikling, men også om kultur og bosetting. I all higen etter å tjene penger skal vi ikke glemme hva elgjakta og jaktkulturen rundt elgen betyr som en sosial og kulturell verdi på den norske landsbygda. I mange bygder er elgjakta en viktig årsak til å opprettholde bosettingen.

En stor trussel mot elgressursen er rovdyr. Høgskolen i Hedmark har beregnet at tap av elg til ulv på årsbasis kan variere mellom 115 til 160 elger i ulvereviret i Koppangområdet, alt etter flokkens størrelse.

Det synes helt klart at rettighetshavere og lokalsamfunn blir påført store økonomiske tap.

Ingen må være i tvil om at mitt ståsted i denne saken: Det er ingen tvil om at bestandene av både bjørn, jerv, ulv og gaupe har økt de siste årene. Det er ikke samsvar mellom de tallene forvaltningen oppgir og de reelle tallene. Konfliktnivået er altfor høgt. Det må på et lavere nivå. Det samme må rovdyrbestandene!

Vi må bruke ressurser på å holde rovdyrbestandene på et nivå hvor vi ikke mister kontrollen. Og det må brukes ressurser på å finne ut hvordan man best kan bevare en overlevelsesdyktig beitenæring her til lands. Hvis beitenæringa forsvinner, gror landet igjen. Kulturlandskapet blir borte og med det turistene, som betyr mye i de bygdebaserte tilleggsnæringene.

For eksempel her i Hedmark - i Norges største elgfylke - er det pga mye rovdyr svært vanskelig å la husdyra utnytte beiteressursen. Og da er det viktig at hjorteviltet, særlig elgen, kan utnytte den ressursen som går tapt for husdyrholdet. Men da er det også viktig at elgen beskyttes mot rovdyra.

Vi må få til en mye bedre dialog om dette, og her kan elgsenteret ha en rolle som nasjonal møteplass og diskusjonsforum.

Når det gjelder klimaforandringene, viser forskningen at disse vil få  store konsekvenser for alt hjortevilt, ikke minst for elgen. Dette er et område som vil kreve stor oppmerksomhet i tiden framover.

Oppsummert mener jeg derfor at Norsk Elgsenter har en viktig rolle som nasjonalt senter for kunnskapsbasert næringsutvikling omkring elgen som mat- og opplevelsesressurs og at jakt og utmarksturisme, klima og rovdyr og mat fra ville ressurser bør inngå som viktige tema i kunnskapsoppbygging og kunnskapsformidling.

Etter min mening bør dette være hovedgrunnlaget for senterets nasjonale rolle - en rolle som jeg mener må utformes i et samarbeid mellom forskningen, skogbruksnæringen og forvaltningen.

For å få til dette kreves evne til samarbeid og til å se mulighetene i en riktig arbeids- og rollefordeling til andre nasjonale institusjoner og organisasjoner.

Samlet sett er mye av kunnskapsutviklingen rundt elgen relativt spredt og ukoordinert. Vi har manglet en felles møteplass på nasjonalt nivå for forskningsformidling, kursvirksomhet og egne utviklingsprosjekter innen elgforvaltningen.

Det Elgsenteret har manglet, og der departementets bevilgning kommer inn, er finansieringen av en faglig ressurs på høgt nivå som kan knytte og koordinere markedsrettede, faglige aktiviteter til senteret som kan virke samlende på ”ELG-Norge”. Dette vil kunne skape inntekter til senteret og gjøre senteret økonomisk selvgående etter en innkjøringsperiode på 3 - 4 år.

Jeg mener derfor det er svært viktig, som Norges Naturvernforbund uttaler i forbindelse med saken, at Nasjonalt Elgsenter må formidle kunnskap om alle sider omkring elgens biologi og økologi, forvaltningsutfordringer og bestandsutfordringer. Sammen med kunnskapsutvikling om jakt, kultur og historikk, vil Gravberget Gård være godt egnet til å gjøre Norsk Elgsenter til en møteplass på nasjonalt nivå for kunnskapsutvikling omkring elgen.

Vi har også manglet feltstasjoner av tilstrekkelig kvalitet for feltforsøk på elg. Dette krever bl.a. store elgbiotoper, som kan ivareta feltforsøk. Dette har Norsk Elgsenter, bl.a. med sin bygningsmasse, et eget hegn for elg, skogsbilveinett og 220 000 da skogsmark, med stor elgtetthet.

Jeg har tillagt stor betydning at Elgsenteret vil samarbeide nært med institusjoner og organisasjoner som arbeider med ulike sider av elgforvaltningen.

Men også samarbeid utenfor landets grenser er viktig. Senteret er allerede nå i gang med et norsk-svensk samarbeidsprosjekt omkring Hjortelusflua, som er en stor trussel mot elgstammen. Feltforsøkene vil bli foretatt ved Elgsenteret.

Og kanskje vi her ser kimen til et nordisk FoU-samarbeid omkring elgen, hvor vi i Norge, Sverige og Finland har store og vitale elgstammer av betydning for regional næringsutvikling.

Og kanskje kunne Universitet for mijø- og biovitenskap (UMB) sitt samarbeid med universitetet i elgstaten Minnesota, knytte noen elgprosjekter til den utmerkede feltstasjonen for elg vi har her på Gravberget.

Til slutt: Gratulere med dagen og lykke til med den videre utviklingen av det nasjonale elgsenteret her på Gravberget.