Tale: Åpningen av UMBs jubileum

Kjære jubilant og jubilerende! Gratulerer med dagen og året!

Gjennom sine første 150 år har Universitetet for biovitenskap og miljø (UMB) vært en sentral premissgiver for utvikling og forming av Det norske samfunnet.  

”Den høiere Landbruksskole på Aas” var avgjørende for å løfte norsk landbruk. I dag er landbruket en fremtidsrettet næring, som kan måle seg med det beste i verden. 

Dere har lykkes fordi lærere og forskere har hatt røtter i landbruk og lokalsamfunn og ikke minst - et ønske om å bringe landbefolkingen opp fra fattigdom til velstand.

Jeg ønsker at UMB fortsatt skal være en sentral driver i samfunnsutviklingen.

Rekruttering og verdigrunnlag har forandret seg mye i løpet av disse 150 årene. Men en ting er like viktig i dag som i 1859; at vi i Norge produserer mat og skogsprodukter. 

Jeg ser det som en del av vårt globale ansvar å opprettholde dagens selvforsyningsgrad. Også når vi i år 2030 har en million flere innbyggere.

Vi skal også videreutvikle og øke bruken av norske skogprodukter, blant annet fordi økt bruk av fornybare ressurser er et viktig svar på klimakrisen. 

Kompetansen innenfor tradisjonelle landbruksfag må derfor opprettholdes og videreutvikles, samtidig som landbruket må tilpasses de klima- og miljøutfordringene vi står overfor. 

Med vedtaket om å flytte Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet hit, vil Campus Ås bli et komplett miljø og et nasjonalt kraftsenter for næringsutvikling basert på landbrukets ressurser.

Campus Ås skal fortsatt være et arnested og idébank for å nå Regjeringens mål om å opprettholde og videreutvikle desentralisert næringsliv og bosetting i Norge.

Jeg bruker bevisst ”Campus Ås” og ikke ”det nye universitetet”, da det er avgjørende å videreutvikle samarbeidet mellom det som skal bli det nye universitetet og en fortsatt selvstendig og betydelig instituttsektor.

Jeg har med tilfredshet registrert deres sterke engasjement for å bidra til å løse klimautfordringene.

Jeg er også glad for den sterke satsingen innenfor energisektoren. 

Etableringen av Norsk senter for bioenergiforskning kan stå som et eksempel både på en fremtidsrettet faglig satsing og på en modell for samarbeid mellom institusjoner på Campus. 

Det eneste vi med sikkerhet kan si om framtida er at den er uforutsigbar, og at kompetanse, forskning og utvikling gir oss den fleksibilitet som best gjør oss i stand til å møte utfordringene. 

Hva er vel mer naturlig enn at også en landbruks- og matminister avslutter med et sitat fra utviklingslærens far (Charles Darwin), og som bekrefter behovet for fremtidig  fleksibilitet: It is not the strongest of the species that survive, nor the most intelligent, but the one most responsive to change.

Lykke til med markeringen av jubileumsåret og 

Takk for oppmerksomheten.