Historisk arkiv

Tale: Besøk hos Graminor AS

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Av: Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Verden står overfor en dramatisk situasjon. Klimaendringene er farlige og urettferdige, og de er allerede i gang. Jordkloden blir varmere og prognosene for framtida er alvorlige. Stadig vekk ser vi at forskerne må slå fast at deres egne prognoser er utdatert og at klimaendringene og effektene kommer raskere enn antatt. Worst case scenario er ikke lenger worst case - det er mye, verre. Over hele kloden vil vi stadig oftere oppleve flom, ekstremvær og sykdommer.

Landbruket lever med og av klimaet og er blant de sektorene som er mest sårbar for klimaendringer og temperaturøkninger. Det er vanskelig å si noe sikkert om hvordan klimaendringene vil påvirke landbruket i Norge, men ekspertene sier at det vil bli enda våtere vær på Vestlandet og enda lengre vintre i Nord-Norge. Ikke fordi det blir kaldere der – det er mer trolig at det blir mildere vintre. Men det vil komme mer nedbør - og da blir vintrene lengre og våren kommer seinere. Det får selvsagt betydning for planteproduksjonen. 

Men ikke alle klimaendringer er nødvendigvis til det verre for norsk landbruk. Vekstsesongen kan bli lenger, CO2-innholdet i lufta er allerede høyere og kan gi økt fotosyntese. Økt nedbør kan gi bedre vekstbetingelser. Klimaendringene kan altså skape muligheter for oss - men det kreves en betydelig innsats å klare å utnytte disse mulighetene.

Stortingsmelding
Regjeringen har nylig lagt fram en stortingsmelding om klima og landbruk. For regjeringen og meg er dette en viktig milepæl. En slik gjennomgang av klimautfordringene i en hel sektor, har aldri tidligere blitt framlagt her i landet. I meldinga slår vi fast at landbruket kan bli en viktig del av løsningen både på klimakrisa og matkrisa.

Jeg er overbevist om at denne meldinga, "Klimautfordringene - Landbruk en del av løsningen" vil få stor betydning for den videre politiske debatten blant annet når vi diskuterer skogens rolle i klimasammenheng og når vi skal finne klimavennlige måter å produsere mat på. Vårt mål med meldinga er å synliggjøre hva landbrukssektoren kan komme til å stå overfor og berede grunnen for nødvendige tiltak som må gjennomføres.

Skal vi klare jobben framover, er det ikke nok å bare kutte klimagassutslippene. Verdens matprodusenter må også umiddelbart forberede seg på de klimaendringene som allerede er i gang.

Planteforedling
Og igjen; vi har dårlig tid! Det må utvikles nye plantesorter som tåler andre vekstforhold, høyere temperaturer, mer eller mindre nedbør og andre sykdommer enn det vi har i dag. Det tar minst ti år å foredle fram en ny plantesort. Om 20 år må matproduksjonen ha økt med 50 prosent. Samtidig er det en betydelig utfordring å treffe riktig i disse foredlingsforsøkene. Vi vet at klimaendringene er i gang, men vi kan ikke vite nøyaktig hvordan de kommer til å slå ut overalt. En massiv forskningsinnsats er avgjørende for å lykkes. Vi har ikke tid til å feile. Det kan også være vanskelig å finne kommersielle aktører som er interessert i å gjøre dette arbeidet. Det er derfor behov for en global dugnad. 

Spesielt i utviklingsland vil det være behov for internasjonal innsats for å bevare plantemangfoldet og styrke planteforedlingen. Her må vi satse på bøndenes egen bevaring og utvikling av lokale frøsorter, gjerne i samarbeid med forskningsinstitusjoner. Samtidig må vi koordinere dette arbeidet internasjonalt. Det er dagens genetiske mangfold som skal gi materialet for morgendagens klimatilpassede planter. 

I arbeidet med stortingsmeldingen har vi sett et stort behov for økt kunnskap om de mange komplekse sammenhengene knyttet til landbruket og klima. Hele dette feltet krever mer og bedre kunnskap og vi mener det er riktig å ha høye ambisjoner på kunnskapsfeltet.

Graminors utfordringer
Graminor har en viktig rolle i dette arbeidet. Graminor skal bidra til å sikre at norsk jord- og hagebruk har tilgang til klimatilpassede, varierte og sykdomsfrie sortsmaterialer. Dere arbeider med utvikling av vekster innenfor områder der det norske markedet ikke har et godt nok tilbud av utenlandske sorter, og dere importerer såvarer fra andre europeiske land etter testing og godkjenning for norske forhold. Dette arbeidet blir ikke mindre viktig i årene framover!

Et endret klima med nye vekstvilkår forutsetter tilpassede plantesorter og Graminors rolle er derfor viktig for oss. Vi må regne med at flere utenlandske ”sydligere” sorter vil kunne konkurrere på det norske markedet når vekstsesongen blir lengre. Likevel forventer vi at dette tilbudet ikke vil være tilstrekkelig for å opprettholde norsk planteproduksjon. 

Særlig er vel daglengdeforholdene på våre breddegrader en utfordring som kan vanskeliggjøre bruken av plantesorter som er tilpasset sydligere forhold. Dette gjelder spesielt for nord-norske forhold, der samspillet mellom temperatur og daglengde skiller seg fra de fleste andre områder. Dette tilsier at vi må ha egen sortsutvikling under våre forhold, med seleksjon og utprøving under de klimatiske forhold som sortene skal brukes, altså også i Nord-Norge.

På samme måte som kulturplantene påvirkes også skogstrær av klimaendringene. Jeg mener derfor vi må se utfordringene for plantemateriale i jordbruk, hagebruk og skogbruk i sammenheng, og vurdere samarbeid og samhandlingsløsninger for å styrke det samlede foredlingsarbeidet. 

Flere av de andre nordiske landene har tilsvarende utfordringer som vi har. Derfor mener jeg det også er nødvendig med et økt samarbeid i Norden, og gjennom dette intensivere og effektivisere planteforedling som kan bidra til at Norge effektivt kan møte endringene i de klimatiske forholdene. Dette har vi også sagt i stortingsmeldingen.

Jeg har fått et innblikk i hovedelementene i den nye strategien for Graminor. Jeg tror Graminor her har lagt et godt grunnlag for å møte utfordringene vi står overfor. Dere sier selv at Graminor tar utfordringen (”Yes we can!”). Det er bra at dere har ambisjoner og at dere ser mulige gevinster i økt samarbeid og samordning med andre, både nasjonalt og internasjonalt. 

Det har vært nyttig for meg å bli kjent med Graminor, jeg ser at dere har en god og verdifull kompetanse som må forvaltes godt framover. Jeg vil takke for mottagelsen og orienteringen jeg har fått i dag, og jeg vil understreke viktigheten av en fortsatt nær og god dialog framover.

Fra besøket hos Graminor i dag, fra venstre, Styreleder i Graminor Johan C. Løken, landbruks- og matminister Lars Peder Brekk, Administrerende direktør i Graminor Magne Gullord og forsker og jordbærforedler Muath Alsheikh. Foto: LMD
Fra besøket hos Graminor i dag, fra venstre, Styreleder i Graminor, Johan C. Løken, landbruks- og matminister Lars Peder Brekk, Administrerende direktør i Graminor, Magne Gullord og forsker og jordbærforedler Muath Alsheikh. Foto: LMD