Tale: Forvaltningsreformen - nye rolle og ansvar regionalt

Tre regionale aktører, et felles mål - regional vekst og utvikling

Det er en glede for meg å få lov til å ønske dere velkommen til fellesamling. Flere av dere innledet samlingen allerede i går med felles middag. Jeg håper dere benyttet anledningen til å bli bedre kjent med hverandre i en mer uformell setting.

Jeg synes det er spesielt spennende at vi gjennom denne samlingen har fått til å samle ”våre” tre regionale samarbeidspartnere; Innovasjon Norge, Fylkesmannen - og nå etter 1.1.2010, fylkeskommunene som nå får oppgaver på LMDs område, og som også er leder av det regionale partnerskapet!

I prosessen med forvaltningsreformen har det tidvis vært stor oppmerksomhet på de regionale aktørenes ulike roller og ansvar.

Jeg mener det nå er tid for å løfte blikket og jobbe videre med det viktigste, nemlig – hvilke mål har dere felles? Hvordan kan deres ulike virkemidler og ansvarsområder utnyttes til det felles beste for den enkelte regions videre vekst og utvikling?

Landbruket utgjør ryggraden i mange lokalsamfunn som et grunnlag for sysselsetting, bosetting, matproduksjon, velstelte kulturlandskap og som en viktig kulturbærer. Dere som jobber med regional samfunns- og næringsutvikling kjenner dette best av alle.

Jeg vet at det i mange fylker allerede er et godt etablert samarbeid på landbruksområdet gjennom det regionale partnerskapet. Med de endringene som kommer fra 2010 vil arbeidet i partnerskapet bli enda viktigere.

Temaene for samlingen i dag viser på en tydelig måte at de tre regionale aktørene allerede har mange felles skjæringspunkter. I tillegg til oppgavene som ligger i forvaltningsreformen, er også det såkalte kommuneprosjektet og arbeidet med verdiskapingsprogrammene områder som alle tre aktørene er i berøring med i større eller mindre grad. Jeg vil spesielt framheve partnerskapets ansvar i forhold til styrking og videreutvikling av samhandlingen med kommunene. I distrikts- og regionalmeldinga signaliserer regjeringa at kapasitet og kompetanse i kommunene til mobilisering og gjennomføring av utviklingsprosjekt skal styrkes. Her vil spesielt fylkeskommunene ha en sentral rolle.

Jeg håper dere kan bruke denne samlingen som en ”workshop” for å komme videre med arbeidene også på disse områdene.

Nye roller og ansvar gir muligheter for økt landbrukspolitisk engasjement og en mer helhetlig regional utvikling

De endringene som skjer på landbruks- og matområdet i forbindelse med forvaltningsreformen gir fylkeskommunene nye muligheter og en styrket rolle og ansvar på landbruksområdet.

Som dere nok kjenner til innebærer forvaltningsreformen at fylkeskommunene vil få;

• Ansvar innen rekruttering og kompetanseheving i landbruket (ansvar for virkemidler på 20 mill kr).
• Økt innflytelse over virkemidlene til næringsutvikling (gjennom at fylkeskommunen får 49 % eierskap til IN og overtagelse av fylkesmannens funksjoner i verdiskapingsprogrammene, samt ansvar for oppnevning av en representant til Innovasjon Norges faglige møtearenaer).
• Aktiv medspiller i utforming av strategier og handlingsplaner regionalt og nasjonalt (deltagelse i revidering av nasjonale strategier og handlingsplaner).
• Mer ansvar og innflytelse på arealområdet (gjennom ny plan- og bygningslov får fylkeskommunene mulighet til å båndlegge areal over en viss periode, og ta mer ansvar for vern av dyrket og dyrkbar jord gjennom fylkesdelplaner og i dialog med kommunene i planprosessen).
• Være en aktør knyttet til klimautfordringene. På dette området er landbruket både en del av problemet, men og en viktig del av løsningen. Her er fylkeskommunen f. eks en viktig aktør gjennom å støtte opp om bruk av former for fornybar energi som bioenergi.
• Overta fylkeslandbruksstyrets oppgaver knyttet til uttalelsesrett i landbrukspolitiske saker, og gi innspill til det årlige jordbruksoppgjøret.

Målet med denne oppgaveoverføringen og den økte innflytelsen fylkeskommunene vil få på landbruksområdet, er å øke det landbrukspolitiske engasjementet i fylkeskommunene.

Jeg mener denne oppgaveoverføringen vil gi fylkeskommunene økte muligheter for en mer helhetlig regional utvikling.

I mitt hjemfylke Nord-Trøndelag omsetter det nordtrønderske landbruket, inkludert videreforedlingen årlig for 9,2 mrd. kroner, og er fylkets desidert største næring. Med ca 8000 årsverk utgjør landbruket i Nord-Trøndelag hele 14 % av den totale sysselsettingen i fylket.

Dette sier noe om landbrukets betydning i mange regioner og lokalsamfunn!
Jeg håper det blir satt større fokus på hva landbruket betyr regionalt.

Det skal følge tilstrekkelig med ressurser til en forsvarlig oppgaveløsning

Vi er opptatt av at det skal følge tilstrekkelig med ressurser til at fylkeskommunene skal kunne løse oppgavene på en forsvarlig måte.

I våre vurderinger av overføring av ressurser har vi tatt utgangspunkt i fylkesmannens ressursbruk på oppgavene per i dag.

I tillegg er vi opptatt av hvilket ressursbehov fylkeskommunene vil ha for å løse oppgavene.

Vi vil komme tilbake til den samlede ressursoverføringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2010 som blir lagt fram til høsten. Her vil jeg imidlertid understreke at de signalene vi gav i Ot. prpen om forvaltningsreformen om overføring av ressurser tilsvarende 10-20 årsverk, fremdeles står ved lag.

I tillegg til ressurser til årsverkskostnader, får fylkeskommunene ansvar for virkemidler på til sammen 20 millioner kroner til styrking av arbeidet med rekruttering og kompetanseheving i landbruket. Dette vil bli beskrevet nærmere i stortingsproposisjonen om jordbruksoppgjøret og budsjettproposisjonen for 2010. Jeg  skal komme tilbake til dette senere.

Jeg har forventninger om økt samhandling for bedre utnyttelse av det regionale handlingsrommet

Jeg forventer at fylkeskommunene fremover skal ta lederskapet i rollen som regional utviklingsaktør. Dette vil være avgjørende for fylkeskommunenes legitimitet!

Her mener jeg at landbruket må inngå som en integrert del av samfunns- og næringsutviklingsarbeidet regionalt, og at ressursene på landbruksområdet i større grad må bli sett i sammenheng med andre samfunnsområder fylkeskommunene har ansvaret for. 
Handlingsrommet er her nesten alltid mye større enn man tror. Det handler i stor grad om å se det og utnytte det!

En viktig oppgave for fylkeskommunene som regionale utviklingsaktører er å bidra i styrkingen av de regionale innovasjonsmiljøene. Styrket ansvar på kompetanseområdet, eierskap i IN og etableringen av regionale forskningsfond vil være viktige redskaper i dette arbeidet, og skaper forventninger til hva fylkeskommunene kan utrette i samspillet mellom utdanning, forskning og næringsliv regionalt. Tilrettelegging for regional innovasjon som involverer både næringsliv, forskningsmiljøer og forvaltning, vil bidra til økt konkurransekraft og nye samarbeidsrelasjoner for de som tør og vil satse utradisjonelt og kreativt. Vi må tørre å arbeide på nye måter innenfor nye områder med utgangspunkt i lokale ressurser.

På landbruksområdet mener vi å ha funnet fram til en arbeidsmetodikk og modell som balanserer hensynet til regional handlefrihet og gjennomføring av nasjonal politikk på en god måte. Dette ønsker vi å bygge videre på.

Gjennom utarbeidelse av regionale strategier har vi lagt til rette for lokale og regionale tilpassinger av den nasjonale landbruks- og matpolitikken. De regionale næringsstrategiene legger føringer for bruken og prioriteringene av både bedriftsrettede utviklingsmidler som forvaltes av Innovasjon Norge og bygdeutviklingsmidler til utrednings- og tilretteleggingstiltak som forvaltes av Fylkesmannen.

De regionale planstrategiene som kommer nå i forbindelse med ny plan- og bygningslov vil også være et godt verktøy i arbeidet med helhetlig regional utvikling.

I sum betyr dette at partnerskapet, samarbeidet mellom fylkeskommunen, Fylkesmannen og Innovasjon Norge, må videreutvikles med tanke på økt utnyttelse av det regionale handlingsrommet, gjennom nye muligheter for samspill mellom ressurser og virkemidler.

Fylkeskommunene vil derfor nå også bli invitert inn i det felles kontaktutvalget som er etablert mellom LMD, Innovasjon Norge og Fylkesmannen. Formålet med kontaktutvalget er å skape en arena for nasjonal og regional felles forståelse, initiering og gjennomføring av tiltak som følger av landbrukspolitikken. Kontaktutvalget skal også bidra til at de faglige og personalmessige ressursene i det regionale apparatet blir benyttet optimalt med tanke på samhandling og rolledeling.

Ved at de tre regionale aktørene er representert i dette forumet vil vi legge til rette for økt samspill, drøftinger av utfordringer og utviklingsmuligheter og avklaring av gjensidige forventinger til hverandre.

Styrking av rekruttering og kompetanseheving i landbruket

Av de endringene som følger av forvaltningsreformen er jeg spesielt opptatt av fylkeskommunens nye ansvar for virkemidler til styrking av rekruttering og kompetanseheving i landbruket. Min erfaring er at det er stort engasjement i landbruksnæringen rundt spørsmål knyttet til rekruttering og former for kompetanseheving i landbruket.

I landbruks- og matpolitikken setter vi stadig strengere krav til matvareprodusentene ut fra hensynet til trygg mat, etisk produksjon, dyrevelferd, miljø og klima.

På utdanningsfronten er det derfor alarmerende sett ut fra landbrukets side at det er for lav rekruttering til naturbruksskolene og til de tradisjonelle landbruksfagene ved UMB. Utfordringene er størst innen skogbruk og hagebruk.

Jeg ønsker å sette utdanning og kompetanse høyere på dagsorden slik at vi får kompetente medarbeidere i alle ledd i verdikjeden i landbruket. Med de overordna målsettingene og intensjonene som nå er nedfelt i forvaltningsreformen, legges det nettopp til rette for å opp-prioritere arbeidet innen rekruttering og kompetanseheving.

Det er i skjæringsfeltet mellom fylkeskommunen som utdanningspolitisk aktør og regionalpolitisk aktør at fylkeskommunene vil være en kompetent forvalter av den nye ordningen knyttet til virkemidler til styrking av rekruttering og kompetanseheving i landbruket.

Den nye ordningen vil bli omtalt i stortingsproposisjonen om årets jordbruksoppgjør og i statsbudsjettet for 2010. Budsjettmessig vil disse midlene samlet ligge under LMDs kapittel 1150 ”Landbrukets utviklingsfond”.

Som skissert i Ot.prpen om forvaltningsreformen er det den enkelte fylkeskommune som vil være tilskuddsforvalter for ordningen. Dette forutsetter igjen samhandling, både med landbruksnæringen og det regionale partnerskapet når det skal utarbeides fylkesvise planer for hvordan midlene skal nyttes. I protokollen fra jordbruksforhandlingene er det også nedfelt at partene legger til grunn at en slik forsterket innsats vil kunne føre til økt tilførsel av ressurser til dette formålet fra fylkeskommunenes egne budsjetter.

Departementet vil nå starte opp arbeidet med å konkretisere ordningen ytterligere.

I en slik sammenheng er innspill fra dere viktige slik at vi kan få målrette ordningen så godt som mulig.

Hvordan kan de virkemidlene og den kunnskapen og kompetansen partnerskapet har brukes for å styrke dette området?  Hvilke utfordringer ser dere på området i eget fylke? Hvordan kan utdanning og kompetanse innenfor landbruk styrkes og ses i sammenheng med øvrige områder fylkeskommunene har ansvar for, slik at det skapes gode synergier flere områder kan vinne på? Hvordan kan næringen trekkes med?

Dette var mange spørsmål, men jeg håper dere kan bidra med deres synspunkter på dette i løpet av dagen.

I tillegg vil fylkeskommunene bli invitert med i det videre arbeidet med utformingen av ordningen, gjennom arbeidsgruppen som fylkesrådmannskollegiet har nedsatt på landbruksområdet. 

Denne samlingen markerer startskuddet for økt samhandling

Denne samlingen markerer startskuddet for økt samhandling mellom Landbruks- og matdepartementet, fylkeskommunene, Fylkesmannen og Innovasjon Norge om landbruks- og matpolitikken.

Landbruks- og matkjeden er en viktig verdikjede i landet med sine 100 mrd. i produksjonsverdi. Landbruket representerer derfor en svært viktig ressurs for utvikling av næringsaktivitet gjennom hele verdikjeden fra jord til bord.

Selv om fylkeskommunene allerede er en medspiller på landbruksområdet i mange fylker vil jeg benytte denne anledningen til å ønske fylkeskommunene velkommen som en enda mer aktiv regional aktør på landbruksområdet. Jeg håper at dere alle tar utfordringen om økt samhandling og bruker denne samlingen til å bli bedre kjent og til gjensidig erfaringsutveksling der målet må være økt vekst og utvikling regionalt!